Sveitserstilen er særlig kjent for sine store tak og rikt dekorerte glassverandaer med utskjæringer og farget glass. Linstow ønsket å tegne trehus som ikke forsøkte å etterligne sten, men som passet sitt eget materiale. Da han reiste til Berlin på 1830-tallet fikk han inspirasjon fra alpelandene til en egen norsk trehusstil. 

Viktige kjennetegn for sveitserstilen er store takutstikk, utskårne bjelker, «løvsag»utskjæringer, krysspostvinduer, farget og mønstret glass, glassverandaer og asymmetriske fasader.

Stilen bærer preg av en romantisering av uberørt natur og et «enklere» og mer «naturlig» liv, og ble derfor utbredt blant overklassens landsteder. Perioden var også i stor grad overlappende med  1800tallets nasjonalromantikk. Man finner fortsatt landsteder, primærboliger og turisthotell i sveitserstil rundt omkring i Norge, ofte i landlige omgivelser.  

I Trondheim har vi flere eksempler på sveitserstil, deriblant Villa Rognli fra ca. 1881 og Sponhuset fra ca. 1880, begge på Lade.