Hornemannsgården
Hornemannsgården har universelt utformet inngang med rampe fra paleets hage der det også er uteservering om sommeren.
Bygningens historie og tilgjengelighet
Den trefløyede Hornemannsgården er ett av tre paleer som lå mot Torvet, to av disse er bevart. Opprinnelig var dette en enetasjes bygning som ble oppført rundt 1720. Omkring 1780 ble denne påbygd og utvidet av justisråd Henrik Horneman, mens det nåværende empireutseende skriver seg fra en modernisering i 1840-årene. Også vestfløyen gjennomgikk en større ombygging etter at Trondheim kommune overtok anlegget på 1890-tallet. Anlegget ble fredet etter kulturminneloven i 1984.
Til byens 1000-årsjubileum i 1997 gjennomgikk anlegget flere endringer, og det ble blant annet etablert ny adkomst fra gårdsrommet. Å etablerer rampe til en av inngangene mot Kongens gate eller torget, ble vurdert som et uheldig inngrep på den fredede bygningen.
Video av bruker med rullator som går opp rampen og inn i bygningen:
Film og videoproduksjon Glen Musk. Filmen er uten lyd og viser en kvinne med rullator som går opp en rampe. På toppen av rampen trykker hun på en bryter som åpner døren. Brytereren er til venstre for rampen. Det er god plass på reposet til at dør kan slå og opp og hun går inn døren uten hindringer.
Video av bruker med rullator som går ut av bygningen:
Film og videoproduksjon Glen Musk.
Løsning for universell utforming
Det fredete anlegget har en høy førsteetasje, særlig mot Kongens gate, men også mot Torvet. For å sikre god tilgjengelighet for alle ble det bygd en rampe fra gårdsrommet, med inngang til midtfløyen. Den plassstøpte rampa har rekkverk og håndløpere i stål, med skifer i dekkene. I tilknytning til rampa er det også en rapp, med rekkverk. Til venstre for inngangen er det en døråpnerknapp.
Rampen er formgitt med en slak bue ut mot hagen. På denne måten går den i hovedsak fri av de sårbare panelveggene og får eksponert disse.
Rampen har et dekke i skifer og med en liten støpt oppkant på hver side. Rampen møter bakken ved en rist, som leder unna vann, og deretter ligger det brostein. Det er ingen oppstikkende kanter mellom de ulike typene av belegningsstein.
Dørene leder inn til samme gang som en av hoveddørene fra gate. Dette er med på å likestille oplevelsen av å komme inn fra bygningens hageside med det å komme inn fra forsiden.
En person med nedsatt syn vil ofte velge trappen. Det er viktig at trapp og rampe ligger tett ved hverandre.
Trappenesene er i en lyserer farge enn trinn og fugen mellom steinene bidrar også til bedre orientering.
Håndløperer går forbi nederste trinn i trapp og er derfor en god støtte for den som går i trappen, hele veien ned.
Hva kunne vært løst bedre?
Brusteinen i gangsonen nedenfor rampe og trapp bør på sikt slipes så underlaget blir flatere.
Håndløper og rekkverk hadde stått bedre til bygningen om de var sortlakkert.