Tiltakshavers plikt

Tiltakshaver er alltid pliktig til å vurdere om det kan være forurenset grunn i området en skal grave. Kravene til vurderingen er nærmere beskrevet på kommunens hjemmeside om bygging og graving i forurenset grunn.

Som en hjelp til å vurdere forurensningssituasjonen har kommunen laget et aktsomhetskart for forurenset grunn. I dette kartet er også informasjonen fra Miljødirektoratets database Grunnforurensning tatt med.

Aktsomhetskartet er ikke fullstendig. Informasjon om alle kilder til forurensning er ikke med i kartet, som blant annet utfyllinger og ukjente deponier. Det er derfor flere eiendommer i kommunen som vil være forurenset fordi de har eller har hatt forurensende aktivitet.

Tiltakshaver vil alltid ha en selvstendig plikt til å vurdere forurensningssituasjonen på eiendommen. Første steg er en innledende studie som består av å samle inn informasjon om lokaliteten samt å gjennomføre en befaring. Se Miljødirektoratet sin veiledning om innledende studie av forurenset grunn.

Det er også viktig å merke seg at dersom det er et område i nærheten av der du skal grave som er avmerket som forurenset, kan det være grunn til å tro at også din eiendom er forurenset. Du må da undersøke dette nærmere. Se også Miljødirektoratets database Grunnforurensning for nyttig informasjon som rapporter fra tidligere gravetiltak og registrerte miljøprøver.

Bruk av aktsomhetskartet for forurenset grunn

Aktsomhetskart for forurenset grunn finner du i kommunens kartløsning. Velg “Natur, miljø og klima” i nedtrekksmenyen og deretter kryss av på “Forurensning”. “Luftsonekart” vises automatisk, men hukes av, da det ikke er relevant for grunnforurensning. Deretter kan du zoome inn på ønsket sted eller søke med adresse eller gnr/bnr i søkefeltet.

Tegnforklaring til aktsomhetskartet

NB! Ved høy målestokk vises forurenset område som et punkt markert med trekant og ikke en flate.

Oljetanker

I aktsomhetskartet kan man få oversikt over nedgravde oljetanker som er registrert i kommunen ved å huke av for “oljetank”. Det er eier av oljetanken som er pliktig til å melde fra til kommunen slik at opplysningene blir riktige. Det gjelder både oljetanker som ikke lenger er i bruk, eventuelt er fjernet, og oljetanker som ikke tidligere er registrert hos oss. Du kan bruke kommunens nettskjema:

• Registrering av oljefyrer, oljekaminer og nedgravde oljetanker i Trondheim kommune

Nedgravde oljetanker medfører en forurensningsfare. De kan ruste eller skades slik at det oppstår en oljelekkasje. Det er derfor viktig å få kvalifisert hjelp til å fjerne og destruere oljetanken. Du kan lese mer om dette på kommunens nettsider:

• Fyrkjeler, oljekaminer og oljetanker i Trondheim kommune

“Fyrkjel” og “Oljekamin” er anlegg for oljefyring som har vært/er koblet til en oljetank på eiendommen. Markeringen i kartet betyr at en slik tank kan ligge nedgravd i hagen eller stå innendørs, men den kan også ha blitt fjernet uten at kartet er oppdatert dersom dette ikke er sendt inn til kommune

Historisk kartlegging

Kommune har gjennomført en historisk kartlegging av eiendommer hvor det tidligere har vært industri og virksomheter som kan ha forurenset grunnen. Dette kartlaget er ikke uttømmende. Det kan også være andre eiendommer i kommunen som har hatt forurensende virksomhet.

Deponi

Lokaliteter hvor det er mistanke om eller påvist grunnforurensning som følge av tidligere deponering av avfall. Kartlaget viser tidligere kommunale avfallsdeponi. Deponigrensene er laget etter omriss av gamle dalføre. De er sannsynligvis ikke helt nøyaktige. Tilgrensende eiendommer bør også undersøkes for å dokumentere om de er forurenset eller ikke.

Randsone deponigass

Randsonekartet gir oversikt over områder rundt kjente gassproduserende deponi som krever spesielle hensyn og sikkerhetstiltak på grunn av potensielle risikoer knyttet til deponigass og andre miljømessige påvirkninger. Konkrete målinger og kartlegging skal avgjøre den faktiske risikoen. Ved bygging og graving må følgende utredes og vurderes: kartlegge spredningsveier for gass (grunnforhold, teknisk infrastruktur) og vurdere behovet for avbøtende tiltak.

Byjord

Jord i byene er brukt og gjenbrukt mange ganger. Den består av bygningsrester, brannrester, husholdningsavfall, industriavfall, tilkjørte gravemasser og lokal naturlig jord. Dette kalles byjord.

På grunn av ulike aktiviteter, kan byjord inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som arsen, bly, kadmium, kobber, kvikksølv, sink, PAH og PCB. Det er derfor grunn til å tro at byjord er forurenset.

Hver generasjon kan sies å ha lagt igjen sine kjemiske spor og bidratt til at jorda kan være forurenset, spesielt med bly og tjærestoffer (bl.a. benzo(a)pyren). Bly stammer hovedsakelig fra bygningsmaterialer (spesielt maling, beslag og blyrør), tidligere aktivitet på eiendommen og biltrafikk med blyholdig bensin. Tjærestoffene stammer blant annet fra ufullstendig forbrenning fra biltrafikk, fyring og bybranner, samt fra tjærebredde eller kreosotbehandlede materialer

Grunnforurensningsdatabasen

En markert forurenset lokalitet er hentet fra

• Miljødirektoratets database Grunnforurensning

Databasen inneholder informasjon om påvist forurensning i grunnen og hvor det er mistanke om forurensning. Dette kan være viktig informasjon om du skal grave på naboeiendommen.

For informasjon om lokaliteten se direkte i databasen Grunnforurensning. Det er viktig å merke seg at databasen Grunnforurensning også inneholder informasjon om lokaliteter hvor forurensning i grunnen enten er fjernet eller der en grunnundersøkelse viser at den er rent. Disse lokalitetene er markert med grønn eller blå farge.

Databasen Grunnforurensning oppdateres fortløpende med nye opplysninger om lokaliteter etter hvert som de oppdages og meldes til forurensningsmyndighetene.

Mer informasjon

• Bygging og graving i forurenset grunn.
• Faktaark nr. 63 om Håndtering av forurenset grunn
• Forurenset grunn i plansaker
• Miljødirektoratets database Grunnforurensning
• Miljødirektoratets Faktaark M-811/2017 om tiltakshavers ansvar ved terrenginngrep i forurenset grunn (PDF)
• Miljødirektoratets veiledning om håndtering og gjenvinning av betong og tegl fra riveprosjekter etter avfallsforskriften kap. 14A
• Miljødirektoratets Faktaark M-1243/2018 om Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset
• Forurenset grunn (Miljødirektoratet)
• Spørsmål og svar om forurenset grunn (Miljødirektoratet)
• Forurenset grunn (Miljøstatus i Norge)
• Oversikt over mulige forurensninger i grunnen etter ulike typer virksomhet