Tiltakshavers plikt

Tiltakshaver er alltid pliktig til å vurdere om det kan være forurenset grunn i området en skal grave. Kravene til vurderingen er nærmere beskrevet på kommunens hjemmeside om bygging og graving i forurenset grunn.
Som en hjelp til å vurdere forurensningssituasjonen har kommunen laget et aktsomhetskart for forurenset grunn. I dette kartet er også informasjonen fra Miljødirektoratets database Grunnforurensning integrert.

Aktsomhetskartet er ikke fullstendig. Informasjon om alle kilder til forurensning er ikke med i kartet, som blant annet utfyllinger og ukjente deponier. Det er derfor flere eiendommer i kommunen som vil være forurenset fordi de har eller har hatt forurensende aktivitet.

Tiltakshaver vil alltid ha en selvstendig plikt til å vurdere forurensningssituasjonen på eiendommen. Første steg er en innledende studie som består av å samle inn informasjon om lokaliteten samt å gjennomføre en befaring. Se Miljødirektoratet sin veiledning om innledende studie av forurenset grunn. Det er også viktig å merke seg at dersom det er et område i nærheten av der du skal grave som er avmerket som forurenset, kan det være grunn til å tro at også din eiendom er forurenset. Du må da undersøke dette nærmere. Se også Miljødirektoratets database Grunnforurensning for nyttig informasjon.

Bruk av aktsomhetskartet for forurenset grunn

Aktsomhetskart for forurenset grunn finner du i kommunens kartløsning. Velg “grunnforhold” under nedtrekksmenyen “velg karttype”. Kartet vises når du haker av for ”Aktsomhetskart forurenset grunn”. Deretter kan du zoome inn på ønsket sted.

Tegnforklaring til aktsomhetskartet

NB! For målestokk over 1:10 000 vises forurenset område som et punkt markert med trekant og ikke en flate.

Oljetanker

I aktsomhetskartet kan man få oversikt over nedgravde oljetanker som registrert i kommunen ved å huke av for “oljetanker”. Det er eier av oljetanken som er pliktig til å melde fra til kommunen slik at opplysningene blir riktige. Det gjelder både oljetanker som ikke lenger er i bruk, eventuelt er fjernet, og oljetanker som ikke tidligere er registrert hos oss. Du kan bruke kommunens nettskjema:

• Registrering av oljefyrer, oljekaminer og nedgravde oljetanker i Trondheim kommune

Nedgravde oljetanker medfører en forurensningsfare. De kan ruste eller skades slik at det oppstår en oljelekkasje. Det er derfor viktig å få kvalifisert hjelp til å fjerne og destruere oljetanken. Du kan lese mer om dette på kommunens nettsider:

• Fyrkjeler, oljekaminer og oljetanker i Trondheim kommune

Du finner også informasjon på på nettsiden:

• oljefri.no.

Historisk kartlegging

Kommunen har gjennomført en historisk kartlegging av eiendommer hvor det tidligere har vært industri og virksomheter som kan ha forurenset grunnen. Dette kartlaget er ikke uttømmende. Det kan også være andre eiendommer i kommunen som har hatt forurensende virksomhet.

Deponi

Lokaliteter hvor det er mistanke om eller påvist grunnforurensning som følge av tidligere deponering av avfall. Kartlaget viser tidligere kommunale avfallsdeponi. Deponigrensene er laget etter omriss av gamle dalføre. De er sannsynligvis ikke helt nøyaktige. Tilgrensende eiendommer bør også undersøkes for å dokumentere om den er forurenset eller ikke.

Byjord

Jord i byene er brukt og gjenbrukt mange ganger. Den består av bygningsrester, brannrester, husholdningsavfall, industriavfall, tilkjørte gravemasser og lokal naturlig jord. Dette kalles byjord.

På grunn av ulike aktiviteter, kan byjord inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som arsen, bly, kadmium, kobber, kvikksølv, sink, PAH og PCB. Det er derfor grunn til å tro at byjord er forurenset.

Hver generasjon kan sies å ha lagt igjen sine kjemiske spor og bidratt til at jorda kan være forurenset, spesielt med bly og tjærestoffer (bl.a. benzo(a)pyren). Bly stammer hovedsakelig fra bygningsmaterialer (spesielt maling, beslag og blyrør), tidligere aktivitet på eiendommen og biltrafikk med blyholdig bensin. Tjærestoffene stammer blant annet fra ufullstendig forbrenning fra biltrafikk, fyring og bybranner, samt fra tjærebredde eller kreosotbehandlede materialer

Grunnforurensningsdatabasen

En markert forurenset lokalitet er hentet fra

• Miljødirektoratets database Grunnforurensning

Databasen inneholder informasjon om påvist forurensning i grunnen og hvor det er mistanke om forurensning. Dette kan være viktig informasjon om du skal grave på naboeiendommen.

For informasjon om lokaliteten, kan du trykke på informasjonsknappen foran forurenset område: Deretter trykker du på lokaliteten i kartet. Det vil da åpne seg en ny fane som viser informasjon fra Grunnforurensningsdatabasen.

Det er viktig å merke seg at databasen Grunnforurensning også inneholder informasjon om lokaliteter hvor forurensning i grunnen enten er fjernet eller der en grunnundersøkelse viser at den er ren. Disse lokalitetene er markert med grønn eller blå farge.

Databasen Grunnforurensning oppdateres fortløpende med nye opplysninger om lokaliteter etter hvert som de oppdages og meldes til forurensningsmyndigheten.

Mer informasjon

• Bygging og graving i forurenset grunn.
• Faktaark nr. 63 om Håndtering av forurenset grunn
• Forurenset grunn i plansaker
• Miljødirektoratets database Grunnforurensning
• Miljødirektoratets Faktaark M-811/2017 om tiltakshavers ansvar ved terrenginngrep i forurenset grunn (PDF)
• Miljødirektoratets veiledning om håndtering og gjenvinning av betong og tegl fra riveprosjekter etter avfallsforskriften kap. 14A
• Miljødirektoratets Faktaark M-1243/2018 om Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset
• Forurenset grunn (Miljødirektoratet)
• Spørsmål og svar om forurenset grunn (Miljødirektoratet)
• Forurenset grunn (Miljøstatus i Norge)