Støysonekart

• Se støysonekartet (Velg tema “Støy” som karttype på "Avansert kart")
• Brukerveiledning for avansert kart

Støykartlegging 2022

I 2022 ble det gjennomført kartlegging av støy fra veg, jernbane, trikk og havnevirksomhet i Trondheim. Det ble også tidligere gjennomført støykartlegging i 2012 og 2017. Kartlegging av støy i de store byene er et krav hjemlet i forurensningsforskriftens kap. 5 og skal skje hvert femte år. 

• Støysonekart og støyberegninger, Miljødirektoratet

Støykartleggingen skal avdekke spesielt støybelastede områder. Hensikten er å redusere skadelig eksponering for støy. Støysituasjonen skal kartlegges av anleggseier både utendørs og innendørs. Støynivå innendørs skal beregnes, og anleggseier har plikt til å utrede tiltak dersom verdien innendørs overstiger Lden 42 dB. Anleggseier har ingen plikt til å iverksette tiltak for å redusere støy på utendørs oppholdsareal. 

Anleggseier for ulike kilder:

• kommunale veger:  Trondheim Bydrift
• fylkeskommunale veger: Trøndelag fylkeskommune 
• riksveger: Statens vegvesen
• jernbane: BaneNOR
• Gråkallbanen: Boreal Bane
• havnevirksomhet: Trondheim havn IKS

Endring av beregningsmetode ved støykartlegging 2022

Støykartleggingen for 2022 kan ikke uten videre sammenlignes med data fra tidligere støykartlegginger. Årsaken er at det er benyttet en  ny beregningsmetode, CNOSSOS. Denne beregningsmetoden gir en endring i beregning av antall støyutsatte boliger og personer i en bygning.  Ny metode vil i mindre grad enn tidligere overestimere antall støyutsatte for eksempel i blokker der det er leiligheter som vender mot stille side. Tall for støyutsatte bygninger kan sammenlignes med tidligere kartlegginger. 

Hva viser kartleggingen?

Siden forrige støykartlegging i 2017 er tidligere Klæbu innlemmet i kommunen. I ny kartlegging er også veger med mindre enn 500 ÅDT tatt ut av beregningene.

Antall boliger i støysonene har økt med 21% siden støykartleggingen i 2017. I 2022 er det beregnet at nesten 39.000 boliger ligger i støyutsatt område. 

De siste årene har den vedtatte byutviklingsstrategien medført en fortetting innenfor etablert byområde og spesielt langs kollektivtraseer og i lokale sentra. Dette har gitt en forventet økning av boliger i støysonene. I reguleringsplanarbeidet sikres det at boliger med fasade i rød støysone er gjennomgående med halvparten av støyfølsomme rom og minst ett soverom mot stille side.

Helsekonsekvenser av støy fra vegtrafikk

For første gang er det som del av den strategiske støykartleggingen, også beregnet

helsekonsekvenser forårsaket av støy fra vegtrafikk for personer som bor i helårsboliger. For Trondheim kommune er de skadelige virkningene beregnet til:

• 8 900 personer sterkt plaget av vegtrafikkstøy
• 1 900 personer sterkt søvnforstyrret av vegtrafikkstøy
• 10 personer med iskemisk hjertesykdom forårsaket av vegtrafikkstøy

Det må påregnes usikkerhet knyttet til beregningene, siden det ikke er realistisk å

gjennomføre detaljert kvalitetssikring i forbindelse med overordnet kartlegging.

Støykartleggingen for 2022 er oppsummert i et eget notat oversendt Statforvalteren i juni 2022.

Videre arbeid med støysonekartleggingen

Med bakgrunn i støykartleggingen fra 2022 skal anleggseierne (dvs. Statens vegvesen, Bane NOR, Boreal Bane AS/Gråkallbanen og Trondheim Havn) utarbeide handlingsplaner med forslag til tiltak for å redusere antall støyutsatte. Handlingsplanene skal inneholde en beskrivelse av hvilke tiltak som vurderes gjennomført for å redusere støybelastningen. Forurensningsforskriften angir en rekke formelle minstekrav til handlingsplanene, men det er ikke fastsatt bestemte grenseverdier eller frister i forurensningsforskriften for når tiltak i handlingsplanene skal være gjennomført.

Miljødirektoratet anbefaler at de nasjonale støymålene i Stortingsmelding nr 26 legges til grunn i forbindelse med dimensjonering av tiltak i handlingsplanene. Handlingsplanen vil være grunnlaget for videre prioritering av midlene til støytiltak som er avsatt i Miljøpakke transport (gjelder støy fra veg).

Trondheim kommune har ansvaret for å sammenfatte handlingsplanene fra kildeeierne i en samlet handlingsplan for Trondheim. 

Miljøpakke for transport

Trondheim er i en særstilling for byområdene som er omfattet av kravet om utarbeidelse av handlingsplan, da det er avsatt egne midler til støyskjerming i Miljøpakke for transport. Dette gir muligheter til å avhjelpe støyproblemene for de mest utsatte. Les mer om dette på nettsiden om Handlingsplan støy i Trondheim og på Miljøpakkens nettsider.

Mer informasjon om støysoner og støysonekart

• Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442
• Miljøstatus i Norge - Støy
• Miljødirektoratet - Veiledning til støykartlegging, Utendørs og innendørs støy
• Miljødirektoratet - Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy

Resultater fra støykartlegging 2017

• Strategisk støykartlegging 2017- Trondheim kommune
• Strategisk kartlegging av vegtrafikkstøy i Trondheim - status desember 2016. Statens vegvesen
• Vegtrafikk Lden
• Vegtrafikk Lnight
• Strategisk støysonekartlegging - Bane NOR, Rapport Trondheim
• Jernbanetrafikk Lden Trondheim øst, Trondheim sør, Trondheim midt
• Jernbanetrafikk Lnight Trondheim øst, Trondheim sør, Trondheim midt
• Strategisk støykartlegging av Trondheim havn for støysituasjonen i 2016. Sweco RIAKU01
• Strategisk støykartlegging Gråkallbanen

Handlingsplan støy 2018-2023 ble oversendt fylkesmannen (nå Statsforvalteren) etter vedtak i Bystyret. Denne handlingsplanen har gitt prioriteringer for bruk av støymidler fra Miljøpakken.