Sirkularitet

I Klimaløftene har Trondheim kommune et mål om å utvikle sirkulærøkonomien, der ressurser og produkter holdes i omløp så lenge som mulig.

Potensialet for sirkulærøkonomien i Trondheim by er stort. Når vi tar i bruk sirkulære løsninger kan vi samtidig redusere både direkte og indirekte klimagassutslipp. 

Klimafotavtrykk kommunale byggeprosjekter

Trondheim kommune har siden 2017 hatt mål om at nye formålsbygg skal ha 30 prosent lavere klimafotavtrykk enn bransjestandarden (40 prosent fra 2023).

Figuren viser hvor mye klimagassutslipp har blitt spart i formålsbyggene over tid, ved å satse på blant annet klimavennlige materialer og smarte energiløsninger. Enkelte år er det ikke ferdigstilt nye formålsbygg slik at tallene holder seg stabilt fra år til år.  Per 2024 har satsingen spart over 50.000 tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer årlige utslipp fra 50.000 dieselbiler.

Kilde: Trondheim kommune

Gjenbruk i Trondheim kommune

Trondheim kommune har siden 2021 satset på gjenbruk av både utstyr og byggematerialer. Over tid har kommunen dermed  spart både penger og miljøet.

Alle tall i figuren er kumulative (samlet måloppnåelse over tid) og viser økningen fra 2021 til 2024. Den blå kurven viser hvor mye kommunen har spart økonomisk ved å gjenbruke istedenfor å kjøpe nytt. Tilsvarende viser de røde søylene avfallsbesparelser.  De grønne søylene viser utslippsbesparelser.

Kilde: Trondheim kommune

Husholdningsavfall

Figuren viser sorteringsgrad på hver av avfallstypene i Trondheim over tid fra 2015-2024. Trondheim jobber med å redusere avfallsmengdene og øke materialgjenvinningen for å redusere sitt samlede klimafotavtrykk.

Den totale mengden avfall per person i Trondheim har gått ned med omtrent 20 tonn i perioden. Mengden papp, treavfall, glass- og metallemballasje, og farlig avfall som sorteres ut, har holdt seg relativt stabil, mens hageavfallsfraksjonen har økt noe.

Den generelle trenden viser en positiv utvikling i Trondheim mot mer bærekraftig avfallshåndtering. Reduksjonen i restavfall og økt materialgjenvinning bidrar til å redusere klimagassutslippene, mens økt materialgjenvinning også bidrar til å bevare naturressurser og reduserer behovet for nye råmaterialer.

Kilde: TRV/Trondheim kommune

Behandlingsmåter for husholdningsavfall i Trondheim

Figuren viser hvordan husholdningsavfallet i Trondheim har blitt behandlet fra 2015 til 2024, fordelt på kategoriene annet, deponi, energigjenvinning og materialgjenvinning.

Valg av avfallsbehandlingsmetode har betydelige miljøkonsekvenser. Materialgjenvinning, som oppnås gjennom effektiv kildesortering, er den mest miljøvennlige metoden. Ved å omdanne avfall til nye produkter, reduseres behovet for utvinning av råstoff. Det fører igjen til lavere klimagassutslipp og redusert energiforbruk.

Energigjenvinning gjennom forbrenning fører til utslipp av klimagasser og luftforurensning, men anses som et bedre alternativ enn deponering, som har langsiktige negative effekter på både miljø og klima. I Trondheim har fordelingen av avfallsbehandlingsmetoder vært relativt stabil i den aktuelle perioden. Det er imidlertid verdt å merke seg en svak økning i andelen avfall som går til materialgjenvinning, og at deponering av avfall nå er nesten fullstendig avviklet.

Kilde: Trondheim kommune