Nå har det faktisk gått 28 år siden VM-festen i Granåsen og på Torvet. Vi husker de store prestasjonene. Vi husker menneskemylderet. Og vi husker folkefesten.

For VM i 1997 var en gedigen folkefest. En fest som gav oss mye selvtillit både som folk og som by. Et arrangement med stor verdi for Trondheim, Trøndelag og Norge, og som ikke kunne måles i kroner og øre.

Trondheim og Norge imponerte hele den skiinteresserte verden. FIS-president Marc Hodler ga publikum i Granåsen VM-medaljen i diamant. Vi skapte en ny standard i folkefest både på stadion, i løypene og ikke minst på medaljeseremoniene i sentrum. 40.000 kom til Torvet om kveldene for å se premieutdelingene. 

“Det er bare tull at trønderne trenger tre karsker for å komme i stemning”, sa NRK-kommentator Kjell Kristian Rike. Han hevdet at det aldri hadde vært lignende tilstander på et ski-VM før.

Tidenes beste publikum, sa utøverne. Den japanske hopperen Masahiko Harada tok gull, som den første ikke-europeer som vant et mesterskap i stor bakke. Han sa rett ut at han var blitt forelsket i Trondheim.

Og det var fullt av folk overalt. Det var så fullt at dørvakta på Bajazzo nektet VM-dronningen Jelena Välbe adgang: “Her er det fullt! Her kommer ingen flere inn, uansett hvor mange gullmedaljer de måtte ha vunnet!”, sa vakta. Välbe tok fem gull.

På VMs siste dag kom Goko Dineski fra Makedonia i mål på femmila, etter at prisutdelingen var kommet i gang. Med 20 minutter dårligere tid enn den nest svakeste. Men folkehavet var der og hyllet ham, og Bjørn Dæhlie hentet ham opp på seierspallen. Det ble et minne for livet for Goko.

For vi var selvsagt rause. På avslutningsdagen sa en publikummer til en journalist: “Vi ga bort nån gull på slutten for at utlændingan itj skull reis hjæm sur”.

Nå er det klart for ny folkefest i Trondheim, og vi ønsker alle hjertelig velkommen og lykke til med VM på ski 2025.

PS! Bildene på denne siden er tatt av fotograf Einar Hugnes. Trondheim kommune har fått tillatelse til å gjengi dem.

Bilder fra VM 1997