2025

Edvine Larssen

1. Jeg jobber akkurat nå med et stort kunst i offentlig rom oppdrag for det kommende Ibsenbiblioteket i Skien, designet av Kengo Kuma Associates og MAD Oslo.
   Mitt verk blir et monumentalt veggrelieff i lasert furu. Jeg har undersøkt måten Ibsen bruker beskrivelse av vær og skyer i sine skuespill og er interessert i arkitekt-teamets koblinger til naturfenomener. Jeg arbeider også med en skisseonkurranse for nye Trondheim S mot månedsskiftet, og står på trappene av en research-resie til Japan i november hvor jeg både skal gjøre et dypdykk i Kengo Kumas arkitektur, men også lage et nytt verk som vil materialiseres gjennom polaroidfotografier. 

2. For meg kom denne prisen på et prekært tidspunkt fordi jeg skulle åpne min største og mest kostbare separatutstilling noen gang, ved KUK i januar 26. Stipendet gav meg både mer økonomisk ro, samtidig som at jeg kjente på at jeg var blitt akseptert som en Trondheims-kunstner, selv om jeg er fra Nordland. Utstillingen ble også uten å overdrive svært godt besøkt, så jeg tenker jo at prisen kanskje kan ha noe med dette å gjøre, ettersom jeg fikk en del eksponering i lokalpressen i forbindelse med prisen.

3. I Trondheim er det kort vei mellom feltene og aktørene. Dette gir mange positive ringvirkninger i form av lån og samarbeide på tvers, altså musikere arbeider med kunstnere som igjen samarbeider med dansere, og vi kan ringe institusjoner for å låne en lyskaster osv . Det er noe jeg tenker styrker miljøet her, at vi ikke er store nok alene til at vi sitter på våre individuelle fag-tuer. Vi blir på mange måter tvunget, pga størrelsen på byen, til å samle krefter.

   Jeg håper at kunstscenen i Trondheim, som nå er i positiv vekst, klarer å beholde den støttende kollegialiteten som har vært gjeldende her og som jeg tror det er mindre av i større miljøer hvor konkurransen er enda mer påfallende. Jeg kom selv fra London til Trondheim i 2003 og kjente på en unik form for vennlighet her. 

   Vi vokser, men vi er fortsatt et lite kunst- og kulturmiljø hvor alle kjenner alle, så da må vi håpe at vi alle klarer å være både rause og interesserte overfor hverandre når vi etterhvert glir over til å bli noe som kan begynne å være et mellomstort kunstmiljø. 

   Og. Dette gjelder ikke bare kunstnere mellom, men institusjonene her i byen bør også kjenne på et større ansvar for å se og bidra til å løfte det som faktisk skjer der de er og ikke alltid dra over gjerdet, som vi sier. Tror det er lett at man blir litt blind  på det som skjer der man er og at man derfor kan blendes av det som får mer nasjonal og internasjonal dekning. Men, vi må jo alle i feltet gjøre krafttak for å synliggjøre hva vi har her, for etter min mening har ikke Trondheim vært så bra på det visuelle feltet som vi er nå på svært lenge, og det skulle jeg ønske vi klarte å formidle bedre ut av byen også. 

2024

Gyrid Kaldestad og Are Lothe Kolbeinsen

1. Gyrid: Har nettopp ferdigstilt et komposisjonsarbeid med koreograf Anna Nordanstedt, samt et nytt samarbeid med visuell kunstner Natalie Field. Skal i gang med å komponere musikk til En- som danser med ulv, et prosjekt med scenekunstner Karstein Solli og videokunstner Sabina Jacobsson, skriver ny musikk til egen trio og er i gang med å planlegge nye lydvandringer som skal åpne i 2027. 
   Are: Turnerer med trioen Parallax i inn- og utland i høst, og var nylig i Bergen og urframførte et nytt verk av og med trioen og komponist og utøver Anders Hannevold. Er i skrivende stund på veg til til Berlin og Mannheim med Parallax og komponist og utøver Heather Frasch, og skal senere i høst til Trieste, Villanova, San Daniele del Friuli, Villa Frova- Caneva, Gøteborg og Oslo med Parallax og blant andre lys- og videokunstner Evelina Dembacke. 
2. Det var utrolig fint å få muligheten til å gjøre det prosjektet vi søkte om, samt å få støtte fra fylkeskommunen til å få med flere av byens kunstnere i prosjektet. For oss var dette viktig for å virkelig kjenne at dette har blitt den byen vil vil bo og jobbe i, etter veldig mange år i Oslo. 
3. Vi opplever at publikummet i Trondheim er veldig åpne og positive for nye uttrykk, men at de kanskje trenger en vei inn til det som oppleves som nytt og ukjent. Vi opplever i alle fall både i nyMusikk Trondheim, der Gyrid er engasjert, og under Kunstfest Rotvoll, der vi begge er engasjert, at folk setter pris på å bli utfordret. Vi tenker at andre arrangører og presse må være på banen og snakke opp initiativene og ikke bare gi publikum det de tror folk vil ha. Vi heier på aktører som ArtScene Trondheim, som skriver om mye av det som skjer i byen innenfor ulike kunstuttrykk. Vi er også glade for å være godt på vei med å etablere Rotvoll Kunstnerkollektiv som regionalt senter for tverrfaglig kunst, siden vi begge har vårt øvingsrom der og ser at det er jevnt tilsig med nye kunstnere fra ulike deler av kunstfeltet. Vi tenker også at vi har politikere som tør å satse på kunst og vi håper at dette er noe som vil fortsette, uansett av hvem som sitter med politisk flertall i byen. Vi tror at kunst og kultur kan samle partier på tvers. 

2023

Fartein Horgar

1. Etter hvert har kolonialisme/rasisme blitt hovedmotiv i mitt forfatterskap, og de siste tre år har jeg reist i Madagaskar, der jeg vokste opp. Disse årene har jeg også hatt et sakprosaprosjekt og et skjønnlitterært bokprosjekt gående parallelt. Det første ("Vazaha. Reiser i kjølvannet av misjonærenes bærestoler") er en reiseskildring. Det andre ("En hytte av støv") er en roman. På hvert sitt vis undersøker begge "det hvite blikket" på "de andre".
2. Hva betydde det for deg å få tildelt Trondheim kommunes bykunstnerstipend?
   Å bli tildelt Bykunstnerstipendet var av stor betydning for meg. Det ga meg arbeidsro, i den forstand at jeg, uten å måtte bruke energi på å skaffe inntekt ved siden av forfatterskapet, kunne fordype meg i bøkene jeg arbeider med. Det ga rom for god og dyp research, og det bidro økonomisk til reisene på Madagaskar. Og det styrket troen på at det jeg driver med har betydning.
3. Hva gjør Trondheim til en god kunst- og kulturby, etter din mening?
   Trondheim har en levende musikkscene. Musikere går inn og ut av hverandres band og bidrar til at de ikke stivner i sin egen form. Byen har mange små scener, som stadig byr på artister, mange ukjente, men av høy kvalitet. Jazzlinjen på Musikkonservatoriet kan ikke vurderes høyt nok. Det samme gjelder KIT, som på bildefronten bidrar til at vi hele tiden forsynes med ny og utfordrende kunst. Trondheim har en rekke scener og gallerier. Nye Hjorten er et skikkelig fint supplement til Trøndelag Teateret. Og Teateret tør satse på dramatikere og regissører som tilfører dramatiske tekster noe nytt. Litteraturhuset i Trondheim og Sellanraa gjør det samme for et litterært interessert publikum som Konservatoriet gjør for musikkelsker. Og under Håvard J. Nilsens ledelse har Trøndersk Forfatterlag lyktes med å være en kreativ møteplass for oss forfattere.

2022

Ida Hansen Eldøen

1. Akkurat nå jobber jeg med en kort animasjonsfilm om annerledeshet. Den heter Utenfor Streken og handler om ei ung dame som oppdager at streken hennes havner utenfor henne selv. Helt fysisk utenfor. Filmen leker med det visuelle, og bruker animasjonen til å vise hvordan man noen ganger ikke er helt i takt med seg selv.
2. Det betydde utrolig mye. Det var en stor anerkjennelse å bli tildelt bykunstnerstipendet, og det gav meg også en økonomisk frihet som gjorde det mulig å fokusere mer på kunstnerskapet mitt. Det var utrolig viktig, og avgjørende for at jeg fortsatt jobber med film.
3. Variasjon. Trondheim tilbyr mye innenfor kunst og kultur. Både som publikumer og som utøver er det mange ulike arena man kan besøke eller tilhøre. Billedkunst, film, teater, fotografi, dans, musikk, litteratur, vi har festivaler, arrangementer og utstillinger. Det finnes mye og i ulike former, variasjoner, prisklasser og uttrykk. Det er det viktig å ta vare på.

2021

Mariia Drachuk

1. Jobber med min første seperatutstilling i Oslo ved Galleri LNM i 2027. Deretter skal jeg ha en separat utstilling ved Trondhjems Kunstforening i 2028.
2. For meg å få tildelt den pris var både en ære og altavgjørende for min utvikling, jeg fikk det rette løft på det rette tidspunkt og jeg kunne ikke ha vært det for uten.
3. Å ha fler platforme hvor kunsten kan vises, det gir fler muligheter for alle kunstnere i byen.

2020

Jovan Pavlovic

2019

Carl Frode Tiller

2018

Rune Hjemås

1. Jeg ga ut en roman tidligere i år og er nå i en tidlig fase med nye prosjekter. Her veksler jeg litt mellom forskjellige ting og har ikke helt bestemt meg for hva jeg kommer til å lande på. Kanskje blir det ny roman. Kanskje dikt. Kanskje, og forhåpentligvis, begge deler.
2. Jeg fikk bykunstnerstipendet det samme året som jeg flyttet inn i Adrianstua, kommunens forfatterbolig ved Ringvebukta, så for meg ga det en kickstart på oppholdet der - både ved å gi meg muligheten til faktisk å bruke tid på å skrive og ved å signalisere at noen faktisk hadde tro på at jeg kunne få det til. Det ble starten på fem fine og produktive år i Kristian Kristiansens gamle bolig.
3. Trondheim er en akkurat stor nok by til at det skjer mye, uten at det blir uoversiktlig. Det er mange muligheter til å engasjere seg og bli med på ting, men også mulig å trekke seg tilbake og finne ro. En fin kvalitet ved Trondheim er at grensene mellom kunstfeltene ikke er så definerte og at miljøer overlapper på tvers av uttrykksformer. Jeg føler ikke at det er så spisse albuer her, det er mer naturlig å heie hverandre frem.

2017

Hertling & Andreassen

1. I disse dager gleder vi oss til endelig å åpne vårt nye langvarige arbeid Long Gone Still Here på Sjøfartsmuseet i Trondheim, hvor vi er Artists in Residence i 2026 - 2028. Her vil Hertling & Andreassens Erindringsarkiv møte museets faste utstillinger.
2. Da vi fikk stipendiet i 2017 hadde vi arbeidet med Bilhuset Ola Brun i Trondheim siden 2014. Et arbeid som ble avsluttet med utstillingen we´re here for a good time (not a long time) på Trøndelag senter for samtidskunst i 2018. Store produksjoner med mange involverte krever økonomisk trygghet. Stipendiet ga oss denne tryggheten. Og ekstra godt var det å bli sett av en jury bestående av fagfolk vi hadde stor respekt for.
3. Det fins så mange dedikerte fagfolk, kulturarbeidere og kunstnere i denne byen som holder det gående år etter år med det de tror på, og aller mest elsker å gjøre. Om man bruker byen aktivt som arbeidssted, slik vi alltid har gjort, får man ofte et glimt av disse folkene, bøyd over pc ved kafébordene, stirrende fjernt ut av et vindu, i prat med noen, strenending over gata med mobilen inntil øret. Alle i sin verden. Opptatt med noe som skal bli til noe der fremme en dag, samtidig som blikk løftes og sjenerøsiteten til hverandre er der. Og gatene med bygningene og de lange historiske linjene er ikke bare en utømmelig kilde til glede og inspirasjon. De er der fordi alle disse folkene, uavhengig av yrke, sjanger, tilknytning og posisjoner alltid har engasjert seg i hva som gjør Trondheim til en bra by å bo i.

2016

Ola Kvernberg