For folkevalgte

Logg inn i DigDem

https://trondheim-elements.digdem.no/

Velkommen som folkevalgt

Velkomstbrev til nye folkevalgte 2019-2023

Eget nettsted for folkevalgte i Trondheim

Det er etablert et eget nettsted for folkevalgte i Trondheim. Her finnes nyttig informasjon som vil være til hjelp for den som skal gjøre en jobb som folkevalgt. Bystyresekretariatet som har det redaksjonelle ansvaret for innholdet.

Forfall

Retningslinjer for forfall til politiske møter

Fritak fra kommunale verv

Folkevalgte kan søke om fritak fra verv. Dette følger av kommuneloven § 7 - 9.

Søknad stiles til ordfører og sendes til .

Søknaden må vise hvilke verv det søkes fritak fra. Det må videre oppgis årsak for å søke fritak. Oppgi ønsket dato for fritak i søknaden.

Søknad om fritak av helsemessige årsaker må vedlegges legeattest.

Retningslinjer for behandling av søknader om fritak fra folkevalgte verv

Retningslinjer ble vedtatt i bystyret 21.11.19, sak 159/19

1. Formål

Formålet med retningslinjene er å gi rammer for behandling av fritakssøknader fra folkevalgte verv i Trondheim, herunder sikre riktig lovanvendelse, lik behandling og begrunnelse og korrekt dokumentasjon. Retningslinjene skal gi utfyllende veiledning for håndtering av alle fritakssøknader.

2. Lovanvendelse

Kommunelovens bestemmelser åpner for å bli fritatt fra folkevalgt verv på grunnlag av søknad når lovens vilkår er oppfylt. Kompetansen til å gi fritak er lagt til kommunestyret.

Kommuneloven § 7-9 angir måter et medlem kan tre ut av vervet som folkevalgt på. Loven skiller mellom uttreden fordi personen ikke lenger oppfyller valgbarhetsvilkårene (§7-9 første ledd) og fritak etter søknad (§ 7-9 andre ledd) fordi personen ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne.

Disse retningslinjene skal gi utfyllende veiledning for håndtering av uttreden med hjemmel i kommuneloven § 7-9 andre ledd, det vil si fritakssøknader fordi personen ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne. Det betyr at folkeregistrert flytting, som medfører tap av valgbarhet, ikke omfattes av disse retningslinjene. Ved slike tilfeller fremmes sak om ”nytt valgoppgjør” for valgstyret uten at vedkommende representant må søke om fritak.

3. Fritaksgrunner

I følge lovgiver skal det mye til før fritak fra folkevalgte verv kan gis. Hvis en folkevalgt ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne, kan imidlertid kommunestyret eller fylkestinget etter søknad frita den folkevalgte for vervet midlertidig eller for resten av valgperioden. Med vesentlig ulempe mener bystyret:

a. Helsemessige årsaker

b. Ikke-folkeregistrert flytting til annet sted der lang reisetid eller reiseavstand gjør det uforholdsmessig belastende å dra til Trondheim for å delta i ett enkelt møte

c. Lengre utenlandsreise- eller opphold

d. Store omsorgsoppgaver som gjør det uforholdsmessig belastende å ivareta vervet som folkevalgt

e. Andre særegne forhold

4. Kortere fritak

Ved ønske om fritak inntil fire mnd. skal det i utgangspunktet ikke leveres fritakssøknader, men meldes forfall til det enkelte møtet. Dette forutsetter at fritaket omhandler én eller flere av fritaksgrunnen i punkt. 3.

5. Vurderingskriterier

Når søknaden vurderes, legges det vekt på

a. om grunnlaget for søknaden var kjent på det tidspunktet da den folkevalgte samtykket i å bli valgt

b. om det er mulig å redusere søkerens ”vesentlige ulempe” på andre måter enn å innvilge fritak

c. om søknaden inneholder tilstrekkelig dokumentasjon

6. Krav til dokumentasjon

Det må framgå av søknaden hvilke/-t verv det søkes fritak fra. Søkeren skal så langt det er mulig dokumentere fritaksgrunnen i form av for eksempel legeerklæring (krav ved egen sykdom), studiebevis, bostedsbevis/leiekontrakt, arbeidskontrakt, reisedokumenter.

7. Saksgang- og behandling

a. Søknader om fritak skal sendes . Søknaden må som hovedregel leveres senest to uker før ønsket bystyrebehandling

b. Søknadene journalføres og saksbehandles av bystyresekretariatet. Ved behov innhentes ytterligere dokumentasjon. Saken skal drøftes med søkerens gruppeleder.

c. Når det mottas søknad om varig fritak fra bystyret, skal det alltid vurderes om fritaket kan gjøres midlertidig, slik at søkeren kan gjeninntre i vervet sitt ved en senere anledning.

d. Søkerne sjekkes mot oppslag i folkeregisteret for å avklare riktig lovanvendelse. Alle fritakssøknader rubriseres likt med konsekvent sakstittel, der det framgår tydelig at saken handler om fritakssøknad, og hvilken representant det gjelder.

e. Saken skal ha tittel ”fritakssøknad og nyvalg”, samt navn og parti på søkeren, og skal som hovedregel sendes ut samtidig som øvrige saksfremlegg. Saken bør minimum inneholde hvilke verv det søkes fritak fra, fritaksgrunn, lovanvendelse og saksgang.

f. Saken skal fremmes på første mulige bystyremøte. Bystyrets vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Habilitet

Bystyresekretariatet har, i samarbeid med kommuneadvokaten, utarbeidet en veileder/sjekkliste for å bidra til at det skal være enklere for representantene å vurdere sin habilitet i forkant av behandlingen av sakene.

Veileder/sjekkliste for habilitetsvurderinger i forbindelse med politisk behandling

Innsynsrett

Den nye kommuneloven inneholder detaljerte bestemmelser om innsynsrett for folkevalgte organer. Det er derfor ikke lenger noe krav om at kommunestyret skal fastsette reglement for de folkevalgtes innsynsrett.

Loven regulerer de tilfellene organet krever innsyn i ytterligere dokumenter enn hva organet allerede har fått tilsendt. Bestemmelsen nedenfor gir utvidet rett til innsyn til et folkevalgt organ, og ikke til den enkelte folkevalgte. Ettersom det er tilstrekkelig med tre medlemmer for å kreve innsyn, anser lovgiver at den enkelte folkevalgtes mulighet til å kreve innsyn er tilstrekkelig ivaretatt.

Dette er den aktuelle lovparagrafen:

§ 11-13. Utvidet innsynsrett for folkevalgte organer

Kommunestyret og fylkestinget har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter, med de begrensningene som følger av denne paragrafen. Andre folkevalgte organer har, med de samme begrensningene, rett til innsyn i alle saksdokumenter som omhandler de delene av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde.

Et folkevalgt organ kan bare få innsyn i saksdokumenter som gir kunnskap om taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for behandlingen av en konkret sak, og forvaltningsloven § 13 b første ledd hjemler unntak fra taushetsplikten.

Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter første ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med minst tre stemmer eller med flertallet av de avgitte stemmene i organet. Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter andre ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med flertallet av de avgitte stemmene i organet.

I parlamentarisk styrte kommuner og fylkeskommuner gjelder innsynsretten etter denne paragrafen ikke notater fra det enkelte rådsmedlemmet til rådet eller notater mellom rådsmedlemmene. Innsynsretten gjelder heller ikke sakslister til og møtebøker for forberedende møter i kommuneråd og fylkesråd der rådet ikke skal treffe vedtak eller legge fram innstilling. Saksdokumenter som er utarbeidet av administrasjonen som sekretariat for rådet, kan rådet unnta fra innsyn hvis saksdokumentene er utarbeidet for rådets eller det enkelte rådsmedlemmets egne forberedende vurderinger.

Innsynsrett etter denne paragrafen gjelder fra det tidspunktet saken som saksdokumentene tilhører, er sendt til behandling i det folkevalgte organet. For saker som blir avgjort av administrasjonen, kommunerådet eller fylkesrådet, gjelder innsynsretten fra det tidspunktet sakene er ferdigbehandlet.

Styrevervregisteret

Basert på frivillighet, kan politikere, direktører, enhetsledere og ansatte gi opplysninger om økonomiske interesser som kan påvirke deres habilitet.

Styrevervregisteret

Informasjon for politikere og ansatte som oppnevnes som styremedlem i stiftelser

1. Generell informasjon om stiftelser

En stiftelse eier seg selv

En stiftelse er et eget rettssubjekt det vil si at den kan ha rettigheter og forpliktelser. Stiftelser er selveiende, det vil si at den selv eier sin formue og hefter for sine forpliktelser, og at den har en selvstendig ledelse som forvalter den. En stiftelse har verken medlemmer eller eiere som i kraft av disse posisjonene kan utøve styringsrett over stiftelsen. Reglene om stiftelser fremgår av stiftelsesloven og denne loven bygger på et «selvstendighetskriterium». Dette innebærer blant annet at kommunen, som en av oppretterne av stiftelsen, ikke kan utøve styring over stiftelsen.

2. Styremedlemmenes ansvar

Et styremedlem i en stiftelse kan ikke representere Trondheim kommunes interesser

Et styremedlem har et selvstendig ansvar og kan eksempelvis ikke instrueres til å stemme for beslutninger som er ugunstig for stiftelsen, men gunstig for kommunen. I henhold til stiftelsesloven § 56 er ansvarsforholdet slik at et styremedlem kan bli stilt personlig til ansvar når det gjelder å erstatte tap som blir påført selskapet som følge av at man har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. En kommunalt ansatt kan således ikke representere kommunens interesser inn i styret, men må utøve styrevervet til beste for stiftelsen. Stiftelsesloven har også egen straffebestemmelse i § 58. "……som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel 2 i inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte".

3. Habilitet

Et styremedlem må være oppmerksom på stiftelseslovens regler om habilitet jf § 37

Dette gjelder både i forhold til eventuelle personlig eller økonomisk særinteresse i saken og dersom Trondheim kommune (hvor styremedlemmet er folkevalgt eller ansatt) har en økonomisk eller annen fremtredende særinteresse i saken. En fremtredende særinteresse vil kunne komme i strid med stiftelsens interesser og dermed lovgrunnen for inhabilitetsreglene i stiftelsesloven.

Styremedlem som samtidig har en offentlig stilling eller verv, er imidlertid ikke inhabil i saker som gjelder bruken av midler som stiftelsen har fått stilt til rådighet fra det offentlige.

Spørsmål om inhabilitet avgjøres av styret ved votering.

Kontaktpersoner for Trondheim kommune i Styrevervregisteret

For politikere:
Kåre Georgsen, førstekonsulent, Bystyresekretariatet. Telefon: 917 60 013
E-post:

For administrasjon:
Anne Iren Grande, førstekonsulent, Enhet for kommunikasjon, administrasjon og innbyggerkontakt. Telefon: 72 54 25 18
E-post:

Bystyrevedtaket

Utvalg: Bystyret
Møtedato: 24.05.2007
Sak: 68/07
Resultat: Behandlet
Arkivsak: 07/11491
Tittel: Styrevervregisteret - eventuell deltakelse fra Trondheim kommune

Vedtak:

Bystyret vedtar å erstatte ”Kommunalt økonomiregister for Trondheim kommune” med Styrevervregisteret. Styrevervregisteret lenkes til kommunens hjemmeside.
Bystyret oppfordrer både politikere og ansatte til å la seg registrere i Styrevervregisteret
Registreringen av politikere trer i kraft etter høstens kommunevalg
Bystyret vedtar forslag til lokalt reglement for registeret

Innsending av registreringsskjema

Bystyresekretariatet er avhengig av at alle innvalgte medlemmer i bystyret, de kommunale rådene og ungdommens bystyre er registrert, slik at vi har korrekte personopplysninger.

Registreringsskjema

Lovlighetskontroll

Tre medlemmer av bystyret kan i henhold til kommunelovens §27-1 bringe en hvilket som helst politisk sak inn for fylkesmannen/ departement til lovlighetskontroll. Kravet må fremsettes innen 3 uker etter kommunestyremøtet, jf egen forskrift. Lovlighetskontrollen skal se på om vedtaket som er brakt inn er innholdsmessig lovlig, er truffet av et organ som har myndighet til å treffe avgjørelsen og eller er blitt til på lovlig måte. Før kravet sendes kontrollinstansen skal organet som fattet vedtaket behandle kravet på linje med hvordan klagesaker behandles - det vil si omgjøre eller opprettholde det fattede vedtak. Kontrollinstansen kan stadfeste eller oppheve vedtaket.

Veileder for komitéledere

Komiteene har en sentral rolle i den politiske beslutningsprosessen i Trondheim. De er både innstillende organ overfor bystyret og politiske verksteder som på selvstendig grunnlag kan fremme såkalte komitéinitiativ. I tillegg avgir komitéene uttalelser og arrangerer høringer. Komiteene kan også be om tilleggsopplysninger i saker de behandler hvis den mener at det er nødvendig for at saken skal bli godt nok utredet og belyst. Komiteene kan oppnevne saksordførere til de sakene som skal oversendes Bystyret. Dersom det er oppnevnt saksordføreren er den som formelt fremmer komitéens innstilling i en sak når den er til behandling i Bystyret. Komiteene har ca. 12 møter pr. år.

Komitélederen og nestlederen har hovedansvaret for at disse funksjonene blir ivaretatt på en god måte. 20.05.2021 vedtok Bystyret en veileder som retter seg både mot ledere og nestledere i komitéene. Den skal bidra til at bystyrets forventninger til komitéene og ledelsens arbeid er tydelig kommunisert, og at både leder og nestleder ivaretar sitt ansvar i tråd med disse forventningene.

Veileder for komitéledere

Godgjøring til folkevalgte

Forskrift for godtgjøringer i Trondheim kommune

Vedtatt i Trondheim bystyre 26.10.2023, endret i sak 39/24 i bystyret 07.03.2024

§ 1. Generelle prinsipper

1.1 Trondheim kommunes godtgjøringsreglement bygger på at godtgjøringen til politiske organer gis som en fast godtgjøring pr møte. Godtgjøring gis for møter i henhold til vedtatt møteplan og eventuelle ekstramøter, befaringer eller andre samlinger med møteplikt.

1.2 I godtgjøringen inngår arbeidsgodtgjøring og dekning av utgifter i forbindelse med møtene, jf kommuneloven hhv § 8-4 og 8-3. Dekning av tapt arbeidsinntekt kommer i tillegg, se punkt 5.

1.3 Avlyste møter, formøter og gruppemøter gir ikke godtgjøring.

1.4 Unntatt fra regelen er 17. maikomiteen, overskattetakstutvalget og skattetakstutvalget, der godtgjøringen gis som en årlig sum beregnet som prosentandel av kommunalråds godtgjøring. Medlemmer som ikke har deltatt på møter i den perioden utbetalingen gjelder, mottar ingen godtgjøring.

1.5 Et bystyremedlem kan frasi seg sin godtgjøring, godtgjøringen vil da tilfalle den partilisten vedkommende er innvalgt på.

§ 2. Varamedlemmer

2.1 I organer der faste medlemmer har godtgjøring pr møte, får varamedlemmer den samme godtgjøringen som faste medlemmer.

2.2 I øvrige organer som omfattes av denne forskriften, får varamedlemmer en godtgjøring på kr 2000,- pr møte.

2.3 Varamedlemmer til formannskapet gis også godtgjøring for oppmøte i generalforsamlinger, eiermøter og andre møter der man er innkalt som vara.

§ 3. Heltidspolitikeres vilkår

3.1 Arbeidstid: Folkevalgte er ikke ansatt i stilling, og har derfor ikke fast arbeidstid.

3.2 Ferie: Folkevalgte omfattes ikke av ferieloven og har derfor heller ikke feriepenger. Årlig fritid tilsvarende ferie kan avvikles etter samråd med ordføreren. For slik fritid utbetales ordinær godtgjøring. For å kompensere tapet av et beløp tilsvarende feriepenger året etter fratreden, utbetales ved fratreden en ekstra måneds godtgjøring.

3.3 Sykepenger betales etter de samme reglene som gjelder for kommunens ansatte i arbeidsgiverperiodens lengde. For å beholde sin godtgjøring ved sykemelding ut over arbeidsgiverperiodens lengde, skal den frikjøpte folkevalgte sende søknad til bystyresekretariatet. Sykemelding skal være vedlagt. Godtgjøringen skal da ikke stoppes selv om kommunen ikke vil motta refusjon fra NAV.

Alle slike søknader skal forelegges godtgjøringsutvalget. Den sykemeldte melder i perioden forfall til møter i folkevalgte organer på vanlig måte. Ved slikt fravær utover arbeidsgiverperiodens lengde som skyldes sykdom, kan vararepresentanten søke godtgjøringsutvalget om godtgjøring utover møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste.

3.4 Svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom gis etter de samme reglene som gjelder for kommunens ansatte. For svangerskapskontroll, amming, pleie av nærstående, militærtjeneste, religiøse høytider og andre grunner, kan det også gis permisjon. Godtgjøring utbetales inntil to uker. Stedfortreder kan søke om tilleggsgodtgjøring i permisjonstiden.

3.5 Ettergodtgjøring ved fratreden som heltidspolitiker kan gis etter søknad. Varigheten er til det tidspunkt vedkommende trer inn i lønnet arbeid, og ikke lengre enn tre måneder. Denne ordningen kommer i tillegg til kompensasjon for tapte feriepenger etter punkt 3.2.

3.6 Pensjonsordning: Folkevalgte med pensjonsrettigheter meldes inn i den samme pensjonsordningen i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) som ansatte i kommunen er medlem av.

3.7 Telefon: Heltidspolitikere får dekket kostnader knyttet til mobiltelefonabonnement av Trondheim kommune etter samme regler som for kommunaldirektører. I tillegg settes det et øvre tak for bruk av kommunal mobiltelefon på kr 6.000 pr kalenderår. Abonnementet sies opp fra det tidspunkt vedkommende fratrer sitt verv som heltidspolitiker. Ordningen fordelsbeskattes etter gjeldende regelverk.

3.8 Ordførerens politiske rådgiver omfattes av de samme velferdsordningene som heltidspolitikere. Ordføreren ansetter politisk rådgiver og bestemmer godtgjøring innenfor en ramme fra 65% til 87% av kommunalråds godtgjøring.

3.9 Varaordførerens politiske rådgiver ansettes i 40 prosent stilling på samme vilkår som ordførerens politiske rådgiver, jf punkt 3.8.

§ 4. Deltidspolitikeres vilkår

4.1. Med deltidspolitiker menes her personer som har frikjøp etter bestemmelsene i punkt 11.2 og 11.3.

4.2 Bestemmelsene i punkt 3.2-3.5 gjelder forholdsmessig basert på godtgjøringens størrelse dersom minst ett av følgende krav er oppfylt:

a. frikjøpet utgjør minst 20 prosent av kommunalråds godtgjøring

b. arbeidsavtalen fastsetter minst 20 prosent arbeidstid for bystyregruppa

4.3. Pensjon. Bestemmelsene i punkt 3.6 gjelder og pensjon beregnes fra første krone uansett størrelse på frikjøp eller arbeidsavtale under forutsetning av at den valgte representanten kan dokumentere minst tilsvarende avkorting i annen pensjonsopptjening.

4.4 Telefon:

4.4.1 Komitelederne får dekket kostnader knyttet til mobiltelefonabonnement av Trondheim kommune etter samme regler som heltidspolitikerne (§ 3.7).

4.4.2 Gruppelederne gis en godtgjøring for telefonbruk på kr 4000,- pr år.

4.4.3 Komitenestlederne gis en godtgjøring for telefonbruk på kr 1500,- pr år.

§ 5. Dekning av tapt inntekt

5.1 Dekning av tapt inntekt utbetales etter søknad fra den folkevalgte selv. Søknad skal inneholde søknadsbeløp og bekreftelse fra arbeidsgiver på at beløpet er trukket i lønn.

5.2 Erstatning utbetales i tillegg til godtgjøring, etter dokumentasjon fra arbeidsgiver eller etter dokumentert lønnsinntekt for selvstendig næringsdrivende.

5.3 Satser for erstatning:

a. Legitimert tap dekkes med inntil dagsats for kommunalråd, fra 26.10.2023 kr 3.620,-

b. Ulegitimert tap dekkes med inntil halvparten av dagsats for kommunalråd, fra 26.10.2023 kr 1.810,-

5.4 Avkorting i offentlige trygde- og sosialytelser som følge av politiske verv dekkes fullt ut.

5.5 Dekning av tapt inntekt til bystyrekomiteenes ledere og nestledere betales bare når spesielle forhold gjør det tvingende nødvendig å bruke mer tid enn den fast frikjøpte tid for komitearbeid enkelte uker.

5.6 Det dekkes ikke både tapt inntekt og vikar for samme periode, eller noen annen form for dobbelt godtgjøring.

§ 6. Omsorgsutgifter

6.1 Utgifter til omsorgsarbeid dekkes med inntil 140 prosent av dagsats for kommunalråd, fra 26.10.2023 kr 5.068,-.

§ 7. Reiseutgifter

7.1 Det utbetales ikke kjøregodtgjørelse til og fra ordinære møter innad i kommunen. For øvrig gjelder Statens reiseregulativ.

7.2 Ekstrautgifter til spesialtransport og/eller ledsager kan dekkes etter søknad.

7.3 For folkevalgte som oppholder seg utenbys, dekkes utgifter i forbindelse med reiser til og fra møter i kommunale organer.

7.4 Reiseregninger skal sendes inn senest 1 måned etter gjennomført reise.

§ 8. Forsikring

8.1. Heltids- og deltidspolitikere omfattes av Hovedtariffavtalens kapittel 1, §§ 10 og 11 på lik linje med ansatte i Trondheim kommune.

8.2. Alle folkevalgte, som under utøvelse av sitt verv blir skadd, er forsikret i henhold til Hovedtariffavtalens kapittel 1, § 11 på lik linje med ansatte i Trondheim kommune.

§ 9. Regler for utbetaling

9.1 Den enheten som har sekretariatsansvaret, har også ansvar for budsjettering og utbetaling etter reglementet.

9.2 Godtgjøring utbetales etterskuddsvis to ganger i året (juni og desember). Eventuell forkorting av godtgjøring avregnes i forbindelse med årets siste utbetaling

§ 10. Innstillingsrett i saker om godtgjøring

10.1 Et godtgjøringsutvalg innstiller til bystyret i saker om endring av godtgjøringsreglementet.

10.2 Utvalget kan fatte vedtak innenfor reglementet. I spesielle tilfeller kan godtgjøringsutvalget etter søknad gi ekstraordinær godtgjøring for en avgrenset periode.

10.3 Godtgjøringsutvalget har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av bystyret.

10.4 Utvalget har møter etter behov.

§ 11. Satser for godtgjøring

11.1. Heltidspolitikernes godtgjøring reguleres i henhold til stortingsrepresentantenes lønn:

a) Ordfører: 110 %, fra 26.10.2023 kr 1.217.909,-

b) Varaordfører: 92 %, fra 26.10.2023 kr 1.018.615,-

c) Kommunalråd: 85 %, fra 26.10.2023 kr 941.112,-

11.2. Ledere av bystyrekomiteene gis en godtgjøring tilsvarende 40% av kommunalråd, fra 26.10.2023 kr 376.445,-.

Nestledere av bystyrekomiteene gis en godtgjøring tilsvarende 20% av kommunalråd, fra 26.10.2023 kr 188.222,-.

11.3. Partigruppene i bystyret gis en godtgjøring tilsvarende 40% av kommunalråd, samt en representantstøtte på kr 30.000,- pr bystyrerepresentant. Representantstøtten utbetales på grunnlag av valgresultatet, og kan benyttes fritt av den enkelte gruppe til aktiviteter knyttet til bystyregruppenes arbeid. Gruppene kan be om å få føre over penger fra ett år til neste år. Representantstøtten KPI justeres årlig fra 2020, med etterberegning fra 2015. (38.000 i 2023)

11.4. Bystyrets faste medlemmer (med unntak av heltidspolitikere) gis en godtgjøring på kr 3000 pr møte i bystyre og 2000 pr møte i komite.

11.5. Oversikt over godtgjøringer. Kronebeløp viser til sats pr møte. Prosentandeler viser til årlig godtgjøring som andel av kommunalråds lønn.

Utvalg	Leder	Nestleder	Medlem	Varamedlem
Bystyre	Heltid	Heltid	3000	3000
Formannskap	Heltid	Heltid	Heltid	2000
Bystyrekomite	40%+2000	20%+2000	2000	2000
Ungdommens bystyre (ikke form.sk./komite)	1000	750	500	500
Kommunale råd	2000	1800	1500	1500

17. mai utvalget	3%	2%	2%	-
Godtgjøringsutvalg (ikke heltidspolitiker)	1500	1200	1200	1200
Administrasjonsutvalg (ikke heltidspol.)	Heltid	Heltid	1200	1200
Klagenemnd (ikke heltidspolitiker)	Heltid	Heltid	Heltid	2000
Overskattetakstutvalg	3%	2%	2%	2000
Skattetakstutvalg	6%	4%	4%	2000
Stemmestyre (i valgår)	0,64%	0,57%	0,51%	-
Felles styre for Stavne KF	60000	40000	35000
Nærmiljørådet i Klæbu	7000	5000	5000

11.6 Godtgjøringen justeres årlig pr 1. mai.

Reglementer for folkevalgte

Bystyret

Vedtatt i bystyrets møte 19.05.11. Trådt i kraft 20.10.11. Sist endret 22.09.2022 sak 182/22.

§ 1 Bystyrets rolle og sammensetning

§ 1.1 Bystyrets rolle:

Bystyret skal være en arena for levende politisk debatt der de grunnleggende politiske skillelinjene kommer frem - mer enn detaljer og nyanser.

Bystyret skal gi rom for debatter om aktuelle spørsmål og saker.

§ 1.2 Bystyrets størrelse og sammensetning:

Bystyret består av 67 representanter, valgt etter reglene i valgloven.

§ 1.3 Bystyrets myndighetsområde:

Bystyret er øverste besluttende organ med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet.

Bystyrets myndighet framgår av kommuneloven, særlover, forskrifter og egne vedtak (delegeringsreglementet).

§ 2 Bystyrets møteform

§ 2.1 Bystyret fatter sine vedtak i møte - jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 2.2 Bystyremøtene holdes i henhold til vedtatt møteplan og ellers når ordføreren finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

§ 2.3 Bystyrets møter skal holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Dersom hensynet til personvern eller hensynet til kommunens interesser tilsier dette, kan bystyret vedta at en sak behandles for lukkede dører. Debatt om dette foregår i lukket møte dersom møteleder krever dette, eller at bystyret vedtar det. Avstemningen skal skje i åpent møte, jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 2.4 Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører av hensyn til lovbestemt taushetsplikt, plikter bystyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være til stede, å bevare taushet om de taushetsbelagte opplysningene.

§ 2.5 Bystyrets åpne forhandlinger overføres på internett og arkiveres som historisk materiale.

§ 3 Møteforberedelse

§ 3.1 Ordføreren setter opp sakslisten til bystyrets møter jf. kommunelovens bestemmelser. En sak skal settes på sakslisten hvis minst 1/3 av organets medlemmer krever det. Representanter som ønsker å fremme forslag til politiske uttalelser til bystyrets møte kan be utvalgslederen sette saken på den ordinære saklista; om ikke det etterkommes kan 1/3 av bystyrets medlemmer kreve at saken settes på saklista.

§ 3.2 Kommunedirektøren sørger for at de sakene som legges fram for bystyret, er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglementer eller vedtak fastsetter. Den myndighet som legger en sak fram for bystyret skal samtidig komme med innstilling i saken. Gjelder saken valg eller tilsetting i stilling, er det ikke nødvendig med innstilling.

§ 3.3 Innkalling til bystyremøte skal inneholde opplysning om tid og sted for møtet, oversikt over de sakene som skal behandles, og opplysning om hvor saksdokumentene kan leses. Møtet kunngjøres senest sju dager før det skal finne sted (møtedagen inkludert), når lov ikke påbyr annen kunngjøringsfrist (jf. kommunelovens bestemmelser).

§ 3.4 Møte- og saksdokumentene gjøres offentlig tilgjengelig samtidig med innkallingen til bystyremøtet senest sju dager før møtet skal finne sted (møtedagen inkludert).

§ 3.5 Har en representant eller innkalt vararepresentant lovlig forfall til møte i bystyret, skal vedkommende straks, og senest innen kl. 09.00 to dager før møtet, melde dette skriftlig til ordføreren/bystyresekretariatet og oppgi forfallsgrunnen. Om denne fristen ikke overholdes, og det ikke gjelder akutt sykdom og uhell, vil bystyresekretariatet kontakte gruppeleder som er ansvarlig for å innkalle vara. Vararepresentant kalles inn etter reglene i kommuneloven.

Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder de straks fra til møtelederen (eller sekretæren). Vararepresentant som er til stede, eller som om mulig blir kalt inn, trer inn i stedet for ham/henne. Representant som kommer til stede etter at møtet er satt, tar ikke sete før vararepresentanten som er møtt for ham/henne har fått være med å behandle ferdig den sak som er påbegynt. Det samme gjelder om det møter en vararepresentant som i nummerorden står foran ham/henne.

Representant/vararepresentant kan tiltre bystyret under behandlingen av en sak dersom vedkommende gruppe ikke er fulltallig. Slik tiltredelse - eller skifte av representant - kan ikke skje etter at en sak er tatt opp til votering.

§ 3.6 Administrasjonssjefen/kommunedirektøren har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede.

§ 4 Bystyrets saksbehandling

§ 4.1 Ordfører eller varaordfører leder møtene. Har begge forfall, velger bystyret en særskilt møteleder ved flertallsvalg.

Bystyret kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene er til stede under forhandlingene og avgir stemme i vedkommende sak, jf. kommunelovens bestemmelser.

Konstituerende møte i det nyvalgte bystyret er vedtaksdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede.

§ 4.2 Er det etter oppropet tvil om forfall er gyldig, behandles det først. Det samme gjelder spørsmål om det foreligger tjenesteforsømmelse etter straffeloven § 324, jf. kommuneloven § 40.

§ 4.3 Sakene blir behandlet i den orden de er nevnt i innkallingen. Bystyrets flertall kan vedta annen rekkefølge, eller gi ordfører fullmakt til å ordne sakslisten.

Det avsettes inntil en time i hvert bystyremøte for behandling av dagsaktuelle saker.

Er en sak tatt opp til behandling, kan ikke møtet slutte før saken er avgjort, eller bystyret ved flertallsvedtak vedtar å utsette forhandlingene.

§ 4.4 Sak som ikke er nevnt i innkallingen, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller 1/3 av bystyret setter seg imot det. I så fall går saken til formannskapet, eller den føres opp på sakliste i et senere møte.

§ 4.5 Møtelederen leser opp sakens tittel i innkallingen. Hvis det er oppnevnt saksordfører, får vedkommende ordet først. Saksordfører skal kort sammenfatte hva saken gjelder, gjengi flertallets avveininger og synspunkter opp mot mindretallets, samt konkludere med komiteflertallets innstilling i saken overfor bystyret.

Møtelederen spør deretter om andre vil ha ordet i saken. Talere med forslag i saken får ordet først. Deretter får talerne ordet i den rekkefølge de ber om det.

§ 4.6 Taleren skal henvende seg til møtelederen, ikke til forsamlingen. Vedkommende skal holde seg nøye til det ordskiftet gjelder, og møtelederen skal se til at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen eller andre. Det er heller ikke tillatt å gi høylydt uttrykk for misnøye eller bifall. Setter noen seg ut over dette, skal møtelederen gi vedkommende en advarsel, to ganger om nødvendig. Retter vedkommende seg ennå ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra ham/henne ordet, eller la forsamlingen avgjøre om han/hun skal stenges ute fra resten av møtet. Møtelederen kan avbryte taleren hvis reglementet ikke overholdes.

§ 4.7 Taletid ved behandling av bystyresaker:

a) Saksordførers innlegg har en tidsramme på inntil fire minutter.

b) Hovedtalsmenn for de partier som ønsker ordet i saken, har inntil tre minutter taletid.

c) Ordinære innlegg har inntil to minutters taletid.

d) Det åpnes for replikker på inntil ett minutt.

e) Det åpnes for svarreplikk på inntil ett minutt, for å svare på alle replikker samlet.

Replikkordskiftet som helhet må ikke vare mer enn ti minutter med mindre bystyret etter forslag fra ordføreren vedtar å forlenge det ytterligere fem minutter.

Dersom det i en replikkveksling kommer uttalelser som angår en annen representant enn den replikken er rettet til, bør vedkommende representant gis anledning til å svare.

Ordfører foreslår forretningsorden/kjøreplan for det enkelte møte, og forslag om utvidet taletid i spesielle saker. Bystyret tar stilling til ordførerens forslag ved starten av hvert møte.

Hver representant kan i alminnelighet ikke ha ordet mer enn to ganger i hver sak.

§ 4.8 Vil møtelederen være med i ordskiftet, skal varaordfører eller en annen (jf. § 4.1) lede møtet under behandling av saken.

§ 4.9 Mener bystyret at en sak er drøftet ferdig, kan det med 2/3 flertall vedta å avslutte ordskiftet. Til forslag om å avslutte ordskiftet kan bare to talere med ett innlegg hver få ordet. En som er for og en som er mot forslaget. Taletid er maksimum to minutter.

§ 4.10 Bare bystyrerepresentanter kan fremme forslag eller merknader dersom ikke særlig lovbestemmelse gir noen annen rett til det. Forslaget/merknaden skal gis skriftlig til
møtelederen. Representantene kan fremme muntlige forslag til valg eller tilsetting i tjeneste, om å utsette en sak, om å sende saken til formannskapet eller annet kommunalt organ, eller om at et forslag ikke skal vedtas. Skriftlig forslag og merknader skal underskrives.

§ 4.11 Når ordskiftet er slutt, tar møteleder saken opp til avstemning. Det er da ikke anledning til å fremme nytt forslag. Bare de representantene som er til stede i salen når saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke gå ut av salen før avstemningen er ferdig. Representanter som er til stede når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt (jf. kommunelovens bestemmelser). Møtelederen foreslår voteringsorden. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen se nøye til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet.

§ 4.12 Før endelig avstemning i en sak kan bystyret vedta prøveavstemninger som ikke er bindende.

§ 4.13 Representantene avgir stemme på disse måtene:

a) Ved stilltiende samtykke

b) Ved å vise stemmetegn etter anvisning av møteleder.

c) Ved sedler uten underskrift. Møtelederen oppnevner to representanter til å telle opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og ved tilsetting av tjenestemenn, og skal brukes når en representant krever det. Står stemmene likt, gjør møtelederen utslaget med sin stemme unntatt ved valg som avgjøres ved loddtrekning, jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 4.14 Det voteres ikke over merknader, men de enkelte partier/representanter kan slutte seg til foreslåtte merknader.

§ 4.15 Bystyrets medlemmer og varamedlemmer som møter, kan utover de saker som er ført opp på sakslisten, framsette representantforslag, korte spørsmål, interpellasjoner og forespørsler. Tidsrammen for behandling av disse er begrenset til inntil en time etter pausen i det enkelte bystyremøte. Alle slike forslag må fremmes av forslagsstiller på nytt hvis behandlingen av forslaget blir utsatt.

§ 4.15 a.

Representantforslag utenom bystyrekartet skal sendes skriftlig til bystyresekretariatet senest torsdag kl 10.00 uken før bystyremøtet holdes. Et representantforslag skal være ledsaget av en skriftlig begrunnelse som belyser saksforholdet. Forslaget forutsettes å ligge innenfor bystyrets virkeområde.

Bystyret skal etter forslag fra forretningsutvalget avgjøre videre behandling, eventuelt hvilken komite som skal behandle representantforslaget og fremme innstilling til bystyret. Kommunedirektøren har anledning til å uttale seg og eventuelt komme med forslag. Bystyret kan avvise forslaget. Det åpnes ikke for debatt om innholdet i forslaget, kun om hvilken komite som skal få saken til innstilling. Det er ikke anledning til å fremme andre forslag. Den innstillende bystyrekomite kan behandle representant forslaget på følgende måte:

hvis komiteen finner at forslaget helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i Bystyret uten nærmere utredning, skal realitetsinnstilling avgis etter at kommunedirektøren og evt. andre komiteer har hatt anledning til å uttale seg.
hvis komiteen anser at det er behov for å belyse saken ytterligere, kan komiteen oversende forslaget til kommunedirektøren for uttalelse før endelig vedtak.
hvis komiteen ikke støtter forslaget, skal komiteen uten videre fremme innstilling til Bystyret om at forslaget avvises.

Dersom forslagsstiller er medlem av komiteen som har saken til behandling, bør komiteen velge en saksordfører som er en annen enn forslagsstiller.

Innstillinger til representant forslag fremmet av komiteene behandles som ordinære saker i bystyrets møte. Det kan settes taletid for debatten etter de saksbehandlingsregler som finnes i gjeldende reglement.

For representantforslag som bystyret vedtar skal Kommunedirektøren minimum en gang hvert halvår melde tilbake til bystyret hva som gjøres med forslagene.

§ 4.15 b.

Et kortspørsmål må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde.

Spørsmålet skal være kort, og må være meldt skriftlig til bystyresekretariatet senest torsdag kl 10.00 uken før bystyremøtet holdes.

Ordføreren bestemmer om og av hvem spørsmålet skal besvares. Spørsmålsstilleren får inntil to minutter til disposisjon. Det samme får svareren. Spørsmålsstilleren kan få ordet til en kort sluttkommentar (ett minutt). Det er ikke anledning til å fremme forslag. Eventuelle spørsmål som en ikke rekker å behandle i møtet, må fremmes på nytt av den enkelte representant, som har fremmet kortspørsmålet, dersom de fortsatt ønskes besvart. Dersom et parti fremmer flere kortspørsmål skal alle partier ha anledning til å fremme sitt første kortspørsmål før partienes øvrige kortspørsmål kan fremmes.

Saken kan ikke debatteres, og det kan ikke fremmes forslag i tilknytning til saken.

§ 4.15 c.

Interpellasjoner må være innkommet til bystyresekretariatet senest torsdag kl 10.00 uken før bystyremøtet holdes. Ordføreren bestemmer om og av hvem interpellasjonen skal besvares. Interpellasjonen må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. En interpellasjon gir mulighet for debatt.

Taletida ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til inntil fem minutter for første innlegg av interpellanten og inntil ti minutter til den som svarer. Interpellant og svarer har rett til å få ordet en gang i tillegg, de øvrige representanter bare en gang. Taletida er da inntil to minutter.

En interpellasjon skal ikke fremsettes med forslag til realitetsvedtak. Dersom den innsendte interpellasjonen inneholder forslag til vedtak er det ikke lenger en interpellasjon men en ny sak som skal behandles etter kommuneloven § 11-3 første ledd om sakslisten og saksavvikling. Ordfører avgjør om og eventuelt når saken skal settes på sakslisten. Dersom det fremmes forslag til vedtak i forbindelse med behandlingen av en interpellasjon skal forslaget anses som en ny sak og behandles etter kommuneloven § 11-3 femte ledd om kommunestyrets rett til å fatte vedtak i en sak som ikke står på sakslista. Det skal ikke fattes realitetsvedtak hvis ordføreren eller 1/3 av bystyrets medlemmer motsetter seg dette.

Dersom et parti fremmer flere interpellasjoner skal alle partier ha anledning til å fremme sin første interpellasjon før partienes øvrige interpellasjoner kan fremmes.

Spørsmål og interpellasjoner kan ikke stilles til saker som allerede er til behandling i bystyret, formannskapet eller komiteene. I tvilstilfeller avgjør ordføreren om slike interpellasjoner og spørsmål kan stilles.

§ 4.15 d.

Initiativ behandlet i komiteene med innstilling om å få utredet et tema som sak i et senere bystyremøte jf reglement for komiteene § 1.11, behandles som første dagsaktuelle forslag i første bystyremøte etter at initiativet er vedtatt av komiteen.

Komiteen som har en sak oppnevner en saksordfører til å presentere saken. Initiativtaker bør ikke velges om saksordfører. Det åpnes ikke for debatt om innholdet i forslaget, kun om hvilken komite som skal få saken til innstilling. Det er ikke anledning til å fremme andre forslag.

§ 4.15 e.

I tillegg til det som er nevnt i punktene a, b og c kan ethvert medlem under bystyrets møte rette forespørsler til ordføreren om saker som ikke står på saklisten. En slik forespørsel skal være kortfattet og leveres skriftlig, senest under konstitueringen av møtet. Spørreren får ordet i to minutter. Ordføreren avgjør om forespørselen skal besvares på møtet eller på et senere møte. Det gis ikke anledning til flere innlegg.

§ 4.16 Innbyggerforslag sendes til bystyret som et forslag vedlagt minst 300 underskrifter. Underskriverne må være registrert som bosatt i Trondheim kommune, men det er ikke noe krav at de har stemmerett. Listene må inneholde underskrivernes navn og adresse. Selve forslaget må også stå på listene, slik at det tydelig kommer fram hva man har underskrevet på. Det skal også oppgis en eller flere talspersoner for forslaget, som vil bli informert om avgjørelser som nevnt i lovens punkt 2.

Initiativretten gjelder ethvert område innenfor kommunens lovpålagte eller ikke lovpålagte oppgaver, og som kommunen har rettslig adgang til å engasjere seg i.

Bystyret skal senest innen seks måneder ha tatt opp saken i møte og enten fattet et endelig realitetsvedtak, eller bestemt hvordan man skal forholde seg til forslaget. Bystyret kan avvise eller vedta et forslag, eventuelt vedta et annet forslag enn det som er framsatt. Bystyret kan også be om en utredning fra kommunedirektøren før vedtak fattes.

Ordføreren skal, før eventuell behandling i bystyret, ta stilling til om et forslag oppfyller lovens vilkår for behandling. Initiativ som ikke oppfyller lovens krav, avvises uten realitetsbehandling. Forslagsstillere skal imidlertid gjøres oppmerksom på hva som skal til for å bringe forslaget i samsvar med loven, i de tilfeller det er mulig. Et vedtak om avvisning kan ikke påklages av forslagsstillerne, men avgjørelsen kan bringes inn for fylkesmannen til lovlighetskontroll.

Avviste forslag legges fram for bystyret som melding. Forslag som skal behandles, sendes til komite for innstilling til bystyret.

§ 4.17 Utsendinger fra organisasjoner eller grupper som vil møte for bystyret og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest dagen før møtet. Ordføreren avgjør når utsendingene skal mottas. Alle gruppelederne innkalles til møte. Varaordfører leder møte, ved hans/hennes fravær velges det av og blant gruppelederne en til å lede møte. Utvalget hører på det som utsendingene har å føre fram, og tar imot eventuelt skriftlig materiale. Lederen i utvalget gir bystyret melding om saken i forbindelse med konstitueringen av bystyremøtet dersom saken har direkte relevans til sakskartet i bystyret eller gjelder dagsaktuelle spørsmål. Øvrige spørsmål bringes til bystyrets medlemmer direkte fra den enkelte gruppeleder.

§ 4.18 Møtelederen skal sørge for å holde orden i møtesalen. Han/hun skal se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Dersom tilhørerne kommer med meningsytringer eller på annen måte lager uro i møtet eller setter seg ut over god orden, kan møtelederen vise dem eller alle tilhørerne ut.

§ 4.19 Møtebok skal føres og den skal inneholde:

tid og sted for møtet
hvem som møtte og var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det protokollføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak og hvilke saker som ble behandlet
alle fremsatte forslag, og merknader
avstemningsresultat med partienes stemmegivning i de enkelte saker

En representant eller gruppe kan fremme protokolltilførsel. Protokolltilførsel skal leveres skriftlig til møteleder, og må være fremmet i møtet.

§ 4.20 Møtebok undertegnes av møteleder og en representant fra opposisjonen.

§ 4.21 Tre eller flere medlemmer av bystyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller administrasjonen inn for departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet (jf. kommunelovens bestemmelser). Krav om lovlighetskontroll fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. Krav om lovlighetskontroll skal fremmes innen tre uker etter at vedtak er truffet.

§ 5 Møteplikt/rett og inhabilitet

§ 5.1 Bystyrets medlemmer plikter å delta i bystyrets møter med mindre det foreligger lovlig forfall, jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 5.2 Reglene om inhabilitet følger av forvaltningsloven og kommuneloven.

§ 5.3 Den som etter i forvaltningsloven eller i kommuneloven er inhabil i en sak, eller som blir fritatt etter kommuneloven, skal ikke være med på å behandle saken eller sin egen inhabilitet.

§ 5.4 Bystyrerepresentantene skal i god tid før bystyremøtet si ifra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Spørsmål om habilitet skal rettes til ordfører/bystyresekretariat.

§ 5.5 Bystyrets medlemmer skal så snart som mulig melde fra om forhold som gjør eller kan gjøre at man er inhabil i en sak ved å rette en habilitetsforespørsel. Habilitetsforespørsel rettes ved å besvare punktene i veiledning av 07.05.18. Kommuneadvokatens vurdering gjøres ut fra de opplysninger (kun) som oppgis av representant gjennom forespørselen. Siste frist for innsending av habilitetsforespørsel settes til kl 09.00 to dager før møte. Hvis dette ikke er mulig skal habilitetsforespørsler meldes fra bystyrets talerstol. I starten av bystyrets møte skal møteleder redegjøre for kommuneadvokatens vurderinger. Det er bystyret selv som tar endelig standpunkt til habilitetsspørsmål jf. forvaltningsloven § 8 andre ledd.

§ 5.6 Ved behandling av spørsmålet om habilitet kan den det gjelder gis adgang til å uttale seg om spørsmålet og/eller svare på spørsmål som stilles fra andre representanter. Deretter må vedkommende fratre. Forsamlingen behandler så spørsmålet om vedkommendes habilitet. Fratre betyr i denne sammenheng å forlate møtet. Er det lukket møte, skal vedkommende forlate møterommet. Er det et åpent møte er det tilstrekkelig å ta plass blant tilhørerne.

Hvis det er spørsmål om habiliteten til flere i samme sak, må alle fratre, da ingen av dem kan delta i behandlingen av de andres habilitet.

§ 5.7 Møtedeltakerne kan reise spørsmål om en eller flere representanters habilitet. Spørsmålet skal behandles på samme måte som i pkt. 5.5 og 5.6 . Slike innsigelser kan også reises i tilknytning til behandlingen av en sak, eller underveis i behandlingen av en sak.

§ 5.8 Behandlingen av spørsmål om habilitet skal protokolleres med henvisning til lovhjemmel.

§ 6 Lobbyvirksomhet

§ 6.1.Trondheim kommune har et register for registrering av lobbyvirksomhet. Hvert enkelt bystyremedlem skal sørge for at henvendelser som er å betrakte som lobbyvirksomhet, registreres i registeret.

§ 6.2.Bystyrets medlemmer, herunder også varamedlemmer praktiserer full åpenhet omkring eget arbeid eller næringsvirksomhet når dette innebærer eller kan innebære påvirkning av politiske beslutningsprosesser til fordel for en oppdragsgiver. Bystyrets medlemmer, herunder også varamedlemmer som tar på seg betalt oppdrag eller mottar en annen type fordel for å oppnå et resultat der et bestemt utfall av en politisk sak inngår, har informasjonsplikt til bystyresekretariatet om oppdraget. Opplysningsplikten inntrer så snart kontrakt om oppdraget er inngått.

§7 Endring av reglementet

§ 7.1. Reglementet kan endres av bystyret ved alminnelig flertall. Endringsforslag til reglementet må fremmes som ordinær sak på sakslisten til bystyremøtet.

§ 7.2. Ved konstituerende møte i bystyret kan bystyret med alminnelig flertall vedta å fravike enkelte bestemmelser i reglementet, når dette er nødvendig for å treffe vedtak.

Forretningsutvalget

Vedtatt i bystyret 24.10.2019, sak 147/19

§1 Bystyret velger fem medlemmer uten varamedlemmer til forretningsutvalg for bystyre, formannskap og bygningsråd. Kommunedirektøren og bystyrets sekretær har møteplikt og talerett.

§2 Forretningsutvalget er ansvarlig for å

planlegge bystyrets og formannskapets møter og aktiviteter
være rådgivende når det gjelder fordeling av saker til utvalgene
sikre god informasjonsutveksling mellom bystyret og kommunedirektøren
fungere som valgkomite jf eierskapsmeldingene ("for aksjeselskaper og interkommunale selskap skal det anvendes valgkomité ved oppnevning av styrer")

§3 Forretningsutvalget skal arbeide på overordnet nivå og ikke drive forberedende saksbehandling. Utvalget har ikke vedtaksmyndighet på vegne av bystyret, formannskapet og bygningsrådet.

§4 Forretningsutvalget har møter minimum hvert kvartal. Bystyrets sekretær er sekretær for utvalget.

Delegeringsreglementet

Vedtatt endring i delegeringsreglement punkt 3.5 (31.05.18)

Formannskapet

Vedtatt i bystyrets møte 24.10.2019, sak 147/19, trådt i kraft 24.10.2019.

Sist endret 26.10.2023, sak 193/23.

§ 1 Valg, sammensetning og myndighetsområde

§ 1.1 Formannskapet er opprettet i henhold til kommunelovens bestemmelser.

§ 1.2 Formannskapet består av så mange medlemmer med varamedlemmer som bystyret bestemmer, dog minst fem og velges av og blant medlemmene av bystyret. Valget skjer som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg.

§ 1.3 Bystyret velger sju av formannskapets medlemmer som, lønnsutvalg og de samme sju til kommunens administrasjonsutvalg, jf. kommunelovens bestemmelser. Bystyret velger også varamedlemmer for de faste medlemmer blant formannskapets medlemmer og varamedlemmer.

§ 1.4 Formannskapet utøver bystyrets myndighet på alle saksområder der det er fattet vedtak om slik delegasjon.

§ 1.5 Formannskapet skal fremme innstilling overfor bystyret i følgende saker:

a. Økonomiplan og saker om endring av vedtatt økonomiplan jf. kommunelovens bestemmelser
b. Årsbudsjett og saker om endring av vedtatt budsjett jf. kommunelovens bestemmelser

Formannskapets innstilling til økonomiplan og budsjett, med alle innkomne forslag, skal foreligge minst to uker før bystyrets budsjettmøte.

§ 1.6 Formannskapet er kommunens bygningsråd og behandler saker det får seg forelagt av kommunedirektøren.

§ 1.7 Bystyret velger sju av formannskapets medlemmer som kommunens klagenemnd, jf. kommunehelsetjenesteloven § 2.4 og forvaltningsloven § 28, 2. ledd. Bystyret velger klagenemndas leder, og vararepresentanter til nemnda.

§ 1.8 Formannskapet er kommunens valgstyre.

§ 1.9 Formannskapet skal behandle alle saker det får seg forelagt fra bystyret, ordfører og kommunedirektøren.

§ 2 Møteform

§ 2.1 Formannskapet fatter sine vedtak i møte.

§ 2.2 Formannskapet skal ha faste møtedager, vanligvis en gang ukentlig.

Formannskapsmøter holdes i henhold til vedtatt møteplan og ellers når ordfører finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

§ 2.3 Formannskapets møter holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt.

For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 3 Forberedelse av saker til formannskapet

§ 3.1 Ordføreren setter opp sakslisten til formannskapets møter, jf. kommunelovens bestemmelser, og avgjør hvilke saker som skal gå rett til bystyrets komiteer. Det offentliggjøres protokoll som dokumenterer ordførers beslutninger om hvilket organ som skal behandle sakene.

§ 3.2 Saksdokumenter skal sendes medlemmene senest fem dager før møtet. Innkalling kan skje på kortere varsel når ordfører eller kommunedirektør finner det nødvendig.

For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 4 Saksbehandling i formannskapet

§ 4.1 Ordfører eller varaordfører leder møtene. Har begge forfall, velger formannskapet selv ordstyrer.

§ 4.2 Når formannskapet skal behandle hastesaker i henhold til kommunelovens bestemmelser, innkalles gruppelederne for de partiene som ikke har medlemmer i formannskapet. Disse gruppelederne gis talerett i hastesakene. Skulle slike saker kreve behandling på så kort varsel at slik innkalling av praktiske grunner ikke lar seg gjøre, kan likevel formannskapet behandle saken(e) og gjøre vedtak. Melding om slikt vedtak forelegges bystyret i neste møte.

§ 4.3 Når formannskapet behandler saker under punktet eventuelt på dagsorden, er det anledning til å fremme forslag og votere over disse hvis ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det. En representant kan be møteleder sette opp saken på den ordinære saklista, eller formannskapet kan vedta å sette saken opp som ordinær sak på neste møte. Det vises også til kommunedirektøren utredningsplikt etter kommuneloven § 13-1.

§ 4.4 Møtebok skal føres og den skal inneholde:
a. tid og sted for møtet
b. hvem som møtte og var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det protokollføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak, hvilke saker som ble behandlet
c. alle fremsatte forslag og merknader
d. avstemningsresultat med partienes stemmegiving i de enkelte saker hver enkelt sak

Saker under eventuelt protokolleres på samme måte som ordinære saker på sakslisten. For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 4.5 For øvrig gjelder bestemmelsene i kommuneloven om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer.

§ 5 Møteplikt/rett/inhabilitet

Bystyrets bestemmelser gjelder.

Bystyrekomitéenes reglement

Reglement for bystyrekomitéene

Vedtatt i bystyrets møte 24.10.2019, sak 147/19, sist endret i bystyrets møte 26.10.2023, sak 193/23.

§ 1 Valg, sammensetning og myndighetsområde

§ 1.1 Bystyret fastsetter selv til enhver tid antall komiteer og fordelingen av saksområder på komiteene.

§ 1.2 Bystyret velger i sitt konstituerende møte medlemmer og varamedlemmer av bystyrekomiteene. Varamedlemmer til komiteene velges blant bystyrets varamedlemmer.

Medlemmer og varamedlemmer av kontrollutvalget kan ikke velges som medlemmer og varamedlemmer av de øvrige komiteene.

§ 1.3 Bystyret velger i konstituerende møte ledere og nestledere for komiteene.

§ 1.4 Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti.

§ 1.5 Medlemmer og varamedlemmer til formannskapet er ikke valgbare til kontrollutvalget.

§ 1.6 Ordføreren er bindeledd mellom komité og formannskap, og møter komitéledere ved behov.

§ 1.7 Hver komité skal etablere et arbeidsutvalg (AU) bestående av leder og nestleder med komitésekretær som sekretariat. Kommunedirektøren har møteplikt både i arbeidsutvalget og i komitémøtene.

§ 1.8 Ordfører avgjør hvilken komité som får hovedansvaret for å realitetsbehandle og innstille i saker. Arbeidsutvalget (AU) i innstillende komité avgjør hvilke komiteer som eventuelt skal høres.

§ 1.9 Komiteene skal:

avgi innstilling til bystyret i løpende saker
avgi uttalelse til formannskapet om kommunedirektørens budsjett- og økonomiplanforslag
avgi uttalelser i saker som forelegges av ordfører, formannskapet og/eller av andre komiteer

§ 1.10 Utover de saker som sendes til komiteen, kan komiteens medlemmer selv ta opp saker til behandling. Flertallet i komiteen kan beslutte at forslaget sendes bystyret uten nærmere behandling i komiteen.

§ 1.11 Bystyrekomiteene har rett til å ta selvstendig initiativ overfor administrasjonen for å be om ytterligere opplysninger i en sak den har til behandling.

§ 1.12 Bystyrekomiteene har ansvar for å etterspørre og evaluere effekter av vedtak som er fattet innenfor sitt saksområde.

§ 1.13 Hver bystyrekomité disponerer en egen budsjettpott som komiteen forvalter til studietur, opplæring, befaringer, seminarer, frikjøpsordninger for saksordfører o.l.

§ 2 Komiteenes møteform

§ 2.1 Komiteene behandler sine saker i møte.

§ 2.2 Komitémøter holdes som vedtatt i møteplan og ellers når komitéleder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

§ 2.3 Komiteenes møter, med unntak av kontrollutvalgets møter, holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt.

§ 2.4 Foruten komiteens medlemmer har representanter fra formannskapet, kommunedirektøren og revisjonsdirektøren møte- og talerett i komiteene.

§ 3 Forberedelser av saker til komiteen

§ 3.1 Møteleder setter opp sakslisten til komiteens møter, jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 3.2 Komiteene utpeker ved behov saksordførere med ansvar for å legge fram komiteens innstilling i bystyret, jf. bystyrets reglement 4.5. Saksordfører skal på en upartisk måte sammenfatte hva saken gjelder, gjengi flertallets avveininger og synspunkter opp mot mindretallets, samt konkludere med komitéflertallets innstilling i saken overfor bystyret. Komiteen kan, i saker hvor det vurderes som hensiktsmessig, oppnevne to saksordførere. Disse gjengir henholdsvis flertallets og mindretallets syn overfor bystyret.

For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 4 Komitélederens arbeidsoppgaver

§ 4.1 Komitéleder sørger for at komiteen blir orientert om store saker på et tidlig tidspunkt i saksgangen.

§ 4.2 Komitéleder sørger for at komitémedlemmene får tilstrekkelig opplæring innenfor saksfeltet og i relevante lover og reglement.

§ 4.3 Komitéleder i samarbeid med kommunedirektør og sekretariat sørger for at komitémedlemmene holdes orientert om aktuelle problemstillinger innenfor saksfeltet og sørger for at medlemmene innenfor rammen av eget budsjett kan delta på relevante kurs/ konferanser/møter etc.

§ 4.4 Komitéleder sørger for at det gjennomføres temamøte og høring etter behov.

§ 4.5 Komitéleder sørger for at det utarbeides halvårsplaner, slik at komiteens medlemmer i god tid får anledning til å sette seg inn i sakene og eventuelt innhente ytterligere opplysninger eller planlegge høringer.

§ 5 Saksbehandling i komiteen

§ 5.1 Bystyrekomiteene legger fram innstilling for bystyret i alle saker som forutsettes sluttbehandlet i bystyret.

§ 5.2 Når komitéen behandler en sak, kan den vedta:

innstilling til bystyret
uttalelse til innstillende komité eller formannskapet
å utsette saken til et senere møte
å sende saken til ordføreren, for å få vurdert om saken skal sendes tilbake til kommunedirektøren

§ 5.3 En bystyrekomité kan gjennomføre en eller flere høringer som ledd i sitt arbeide under følgende forutsetninger:

Arbeidsutvalget (AU) eller minst 1/3 av komiteens medlemmer, kan beslutte at det skal kalles inn til høringer for å få belyst et saksområde som hører under komiteens forvaltning.
Komiteen står for arrangementet. Komiteen bestemmer tema, plan for avviklingen av møte og hvordan møte skal bekjentgjøres. Komiteen bestemmer hvilke personer, foreninger, organisasjoner m.v. som skal inviteres og hvem som skal ha talerett. Komiteen kan bestemme at møtene skal starte med innlegg fra navngitte personer, at komiteens medlemmer stiller spørsmål og at ordet deretter gis fritt.
Ønske om bistand fra kommunens forvaltning rettes til kommunedirektøren. Er responsen negativ, kan komiteen bringe saken inn for formannskapet.
Høringen ledes av komitélederen eller den han/hun utpeker. Møtelederen avgjør taletid for innlegg og hvem som kan stille spørsmål/tale.
Det skal ikke voteres eller treffes konklusjoner. Komiteen avgjør i ordinært komitémøte hvordan oppfølgning av det som fremkom under høringen skal gjøres.
Det skal utarbeides referat fra høringen som skal omhandle høringens tema, hvem som var til stede fra komiteen og innkalte/inviterte, og hvem som uttalte seg/svarte på spørsmål. Komiteen avgjør utover dette om det skal føres referat fra høringen eller om det skal foretas opptak.

§ 5.4 Bystyrekomiteene kan holde temamøter. Komiteen avgjør om bystyrets øvrige medlemmer skal inviteres.

§ 5.5 Komiteens medlemmer skal gis tilgang til dokumentene senest 7 dager før møtet skal finne sted (møtedagen inkludert) for at sakene skal kunne realitetsbehandles.

§ 5.6 Uttalelser fra andre bystyrekomiteer i en sak skal refereres og protokolleres hos den innstillende komité.

§ 5.7 Møtebok skal føres og den skal inneholde:

tid og sted for møtet
hvem som møtte og hvem som var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det protokollføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak
hvilke saker som ble behandlet
evt. innkomne uttalelser fra andre komiteer
alle framsatte forslag og merknader
oppnevnte saksordførere
avstemmingsresultat med partienes stemmegivning i de enkelte saker (voteringsoversikt)

For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 5.8 For øvrig gjelder bestemmelsene i kommuneloven om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer.

§ 6 Møteplikt/rett/inhabilitet

§ 6.1 Bystyrets bestemmelser gjelder.

Klagenemnd

Reglement for klagenemnd

Vedtatt i bystyret 24.10.2019, sak 147/19.

Sist endret, 26.10.2023, 193/23.

Fastsatt i henhold til forvaltningsloven § 28,2.ledd jf. kommuneloven § 5-7. Jf. også formannskapets vedtak 03.01.12 (sak 3/12) om å opprettholde klagenemd for vedtak om helsetjenester.

§ 1 Valg, sammensetning

1.1. Bystyret velger 5 av formannskapets medlemmer til klagenemnd. Bystyret velger også klagenemndas leder og vararepresentanter til nemnda.

1.2. Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti eller partigruppering.

§ 2 Klagesaker

2.1. Klagenemnda behandler saker som gjelder klager på enkeltvedtak som er fattet av forvaltningsorgan som er opprettet i medhold av kommuneloven jf forvaltningsloven § 28 andre ledd.

Klagenemnda behandler alle klager over enkeltvedtak der lovgivningen ikke angir fylkesmannen som klageinstans jf kommuneloven § 5-7. Det kan dreie seg om vedtak som gjelder:

Kommunal utleiebolig
Startlån og tilskudd til kjøp eller oppføring av egnet bolig, refinansiering samt nødvendig utbedring/tilpasning.
Helsefremmende opphold ved Vistamar Rehabiliteringssenter i Spania
Ledsagerbevis for funksjonshemmede
Klage på tildeling av avtalehjemmel for fysioterapeut/ leger
Lov om forskrift for parkering for forflytningshemmede
Lov om forurensning, §§ 78 og 79.

Formannskapet har vedtatt (sak 3/12) at saker som gjelder helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a også skal behandles av klagenemnda selv om fylkesmannen er klageinstans i henhold til helse og omsorgstjenesteloven. Dersom klagen ikke helt imøtekommes av klagenemnda sendes saken til fylkesmannen som endelig klageinstans.

§ 3 Møteform

3.1. Møtene skal ledes av lederen i Klagenemnda. Kommuneloven § 11-5 regulerer om møtene skal holdes åpne eller lukkes. Møtet skal lukkes dersom en sak omhandler opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Klagenemndas medlemmer skal bevare taushet om opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

3.2. Kommunedirektøren, eller den som kommunedirektøren oppnevner, har møte og talerett i Klagenemnda.

Offentlig forvaltning har en selvstendig plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes jf. forvaltingslovens § 17. Klager har således ikke anledning til å møte og fremme sin sak.

3.3. Klagenemnda er vedtaksfør når minst 3 av medlemmene er til stede. Vedtak blir fatta med vanlig flertall. Ved stemmelikhet, teller lederens stemme som dobbeltstemme.

3.4. Ordføreren har møte- og talerett i Klagenemnda i samsvar med Kommunelovens § 6-1.

§ 4 Protokoll

Det skal utarbeides møteprotokoll som underskrives av leder og sekretær.

Trondheim eldreråd - reglement

Vedtatt av Trondheim bystyre i møte 24.10.2019, sak 147/19.

§ 1. Formål

Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for eldre. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltakelse og likestilling i samfunnet.

§ 2. Lovverk- og saksbehandlingsregler

Kommuneloven pålegger kommunen å ha et råd for eldre. Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet.

§ 3. Sammensetning og valg av rådet

Rådet velges av bystyret og skal bestå av 9 medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra pensjonistforeningene i Trondheim og tre politikere, flertallet av de politiske representantene skal komme fra bystyrets faste, de øvrige kan velges fra bystyrets vararepresentanter. Rådet konstituerer seg selv med leder og nestleder. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag på medlemmer til seniorrådet. Forslagene skal ivareta god kjønnsbalanse. En representant fra administrasjonen skal møte fast med møteplikt og talerett. Det oppnevnes fast vararepresentant for vedkommende. Representantene med varamedlemmer velges for 4 år.

§ 4. Oppgaver

Rådet kan selv ta opp saker som angår eldre i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Rådet arrangerer hvert år en temadag rettet mot pensjonistforeningene i Trondheim kommune. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

§ 5. Forberedelser av saker

I enhver sak som forelegges rådet for formell behandling skal det foreligge en sak med innstilling.

§ 6. Innkalling

Rådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når to av medlemmene krever det. Antall møter for rådet følger vedtatt møteplan for politiske møter i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer sju dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten.

§ 7. Forfall

Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 8. Åpne møter

Møtet holdes for åpne dører. Rådet kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom forvaltningsloven sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører.

§ 9. Åpning av møte

Rådets leder er møteleder. Har møteleder forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestleder har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Medlem med flest stemmer blir møteleder. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 10. Rekkefølge og form for behandling av sakene

Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandling av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller 1/3 av de møtende motsetter seg dette.

§ 11. Avstemming

Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

§ 12. Sekretariat

Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet.

§ 13. Godtgjøring

Godtgjøring følger reglement for Trondheim kommunes godtgjøring til folkevalgte.

Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - reglement

Vedtatt av Trondheim bystyre i møte 24.10.2019, sak 147/19.

§ 1. Formål

Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltakelse og likestilling i samfunnet, og skal ha spesiell fokus på universell utforming og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

§ 2. Lovverk- og saksbehandlingsregler

Kommunelova pålegger kommunen å ha et råd for personer med funksjonsnedsettelse. Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet.

§ 3. Sammensetning og valg av rådet

Rådets medlemmer oppnevnes av bystyret. Rådet skal bestå av 9 medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra brukerorganisasjonene i Trondheim og tre politikere, flertallet av de politiske representantene skal komme fra bystyrets faste, de øvrige kan velges fra bystyrets vararepresentanter. Rådet konstituerer seg selv med leder og nestleder. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene. Brukerorganisasjonene inviteres til å sende inn forslag på kandidater. Forslagene skal ivareta god kjønnsbalanse. Kommunedirektøren har observatørstatus i rådet og møter med 4 representanter for områdene: oppvekst og utdanning, helse- og velferdstjenester, kultur og byutvikling. Administrasjonens representanter har møteplikt og talerett. Det oppnevnes vararepresentanter for samtlige. Representantene med varamedlemmer velges for 4 år.

§ 4. Oppgaver

Rådet kan selv ta opp saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Rådet arrangerer hvert år en temadag rettet mot brukerorganisasjonene i Trondheim kommune. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

§ 5. Forberedelse av saker

I enhver sak som forelegges rådet for formell behandling skal det foreligge en sak med innstilling.

§ 6. Innkalling

§ 7. Forfall

Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 8. Åpne møter

§ 9. Åpning av møte

§ 10. Rekkefølge og form for behandling av sakene

§ 11. Avstemming

Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

§ 12. Sekretariat

Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet.

§ 13. Godtgjøring

Godtgjøring følger reglement for Trondheim kommunes godtgjøring til folkevalgte.

Trondheim studentråd - reglement

Vedtatt av Trondheim bystyre i møte 24.10.2019, sak 147/19.

§ 1. Formål

Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for studenter. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltakelse og likestilling i samfunnet.

§ 2. Lovverk- og saksbehandlingsregler

Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet.

§ 3. Sammensetning og valg av rådet

Rådet velges av bystyret og består av representanter med vararepresentanter fordelt slik:

Leder for Studenttinget ved NTNU
Leder for Studentrådet ved DMMH
Leder for BIS ved Handelshøgskolen BI
Leder for Velferdstinget
Leder for Studentersamfundet
Leder for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI)
Tre politikere, med varamedlemmer, flertallet av de politiske representantene skal komme fra bystyrets faste, de øvrige kan velges fra bystyrets vararepresentanter.
En politiker, oppnevnt av Trøndelag Fylkeskommune
En fra administrasjonen i Trøndelag Fylkeskommune
To representanter fra administrasjonen i kommunen, oppnevnes av kommunedirektøren

Konserndirektør for Studentsamskipnaden i Trondheim har observatørstatus og talerett. Bystyret oppnevner leder og nestleder i rådet.

§ 4. Oppgaver

Rådet kan selv ta opp saker som angår studenter i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

§ 5. Forberedelse av saker

I enhver sak som forelegges rådet for formell behandling skal det foreligge en sak med innstilling.

§ 6. Innkalling

§ 7. Forfall

Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 8. Åpne møter

§ 9. Åpning av møte

§ 10. Rekkefølge og form for behandling av sakene

§ 11. Avstemming

Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

§ 12. Sekretariat

Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet.

§ 13. Godtgjøring

Godtgjøring følger reglement for Trondheim kommunes godtgjøring til folkevalgte.

Mangfoldsrådet - reglement

Vedtatt av Trondheim bystyre i møte 24.10.2019, sak 147/19.

§ 1. Formål

Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for innbyggere med innvandrerbakgrunn. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltakelse og likestilling i samfunnet.

§ 2. Lovverk og saksbehandlingsregler

§ 3. Sammensetning og valg av rådet

Rådets medlemmer oppnevnes av bystyret. Rådet skal bestå av 9 medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra innvandrerorganisasjoner i Trondheim og tre politikere, flertallet av de politiske representantene skal komme fra bystyrets faste, de øvrige kan velges fra bystyrets vararepresentanter. Bystyret oppnevner leder og nestleder i rådet. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene. Innvandrerforeninger inviteres til å sende inn forslag på kandidater. Forslagene skal ivareta god kjønnsbalanse. Kommunedirektøren har observatørstatus i rådet og oppnevner 3 representanter fra områdene: oppvekst og utdanning, helse- og velferdstjenester og kultur og næring. Administrasjonens representanter har møteplikt og talerett. Rådet kan be om informasjon og orienteringer fra aktuelle tjenesteområder i kommunen. Trøndelag fylkeskommune, Politiet, NAV og Dialogsenteret inviteres til å delta i Mangfoldsrådet med observatørstatus. Representantene med varamedlemmer velges for 4 år.

§ 4. Oppgaver

Rådet kan selv ta opp saker som angår innbyggere med innvandrerbakgrunn i kommunen.

Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Rådet arrangerer hvert år felles informasjons- og dialogmøte med alle innvandrerforeninger i Trondheim. Målet med dette skal være å gi gjensidig informasjon og få fram aktuelle saker som innvandrerbefolkningen ønsker at rådet skal jobbe med. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

§ 5. Forberedelse av saker

I enhver sak som forelegges rådet for formell behandling skal det foreligge en sak med innstilling.

§ 6. Innkalling

§ 7. Forfall

Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 8. Åpne møter

§ 9. Åpning av møte

§ 10. Rekkefølge og form for behandling av sakene

§ 11. Avstemming

Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

§ 12. Sekretariat

Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet.

§ 13. Godtgjøring

Godtgjøring følger reglement for Trondheim kommunes godtgjøring til folkevalgte.

Ungdommens bystyre - reglement

Reglement for ungdommens bystyre, vedtatt i bystyret 19.11.2020, sak 172/20. Endring vedtatt i bystyret 17.11.2022, sak 220/22.

§ 1. Formål
Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger for alle saker som berører barn og unge. Rådet har også en viktig funksjon som arena for demokratiopplæring, og generell bevisstgjøring om temaene samfunnsengasjement og samskaping.

§ 2. Lovverk - og saksbehandlingsregler
Kommuneloven pålegger kommunen å ha et råd for barn/unge. Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer annet.

§ 3. Sammensetning og valg av rådet
Det skal tilstrebes at hver ungdomsskole og hver videregående skole i Trondheim skal ha et medlem i ungdommens bystyre med personlig varamedlem. Skoler med mer enn 1 000 elever kan velge to representanter. Medlemmene blir valgt for inntil to år om gangen, og det er skolene som foretar valg av representant. Valg av formannskap og komiteer foretas av rådsorganet. Det er fem friplasser, som unge mellom 13 og 19 kan søke på, inkludert minst en elev tilknytta Trondheim voksenopplæringssenter. Når friplasser velges, skal det settes opp en rangert liste over alle kandidatene. Dersom en representant på friplass trekker seg eller av annen årsak ikke kan fortsette i vervet, utenfor ordinær valgperiode, skal den neste kandidaten på listen få tilbud om friplassen. Representanten skal da sitte ut perioden til den opprinnelige representanten.

I tillegg skal det være ei målsetting at lærlingene er representert med fem representanter, fortrinnsvis fra både privat og offentlig sektor, disse også med personlig varamedlem. Ungdommens bystyre skal tilstrebe kjønnsbalanse i henhold til kommuneloven. Det er også ønskelig at ikke-binære og transpersoner er representert. Representantene oppgir selv sitt
kjønn.

§ 4. Oppgaver
Ungdommens bystyre skal representere og uttale seg på vegne av barn og unge i kommunen. Rådet kan selv ta opp saker som angår barn og unge. Ungdommens bystyre har reell beslutningsmyndighet over avgrensede saksområder, basert på delegasjon fra Bystyret.

Ungdommens bystyre utarbeider selv en årsrapport om sitt arbeid, og ordfører i rådet legger dette frem for Bystyret. Ungdommens bystyre har delegert vedtakskompetanse, og bevilger midler til tiltak for barn og unge i Trondheim kommune.

§ 5. Forberedelse av saker
For å sikre reell medvirkning og samskaping, skal det tilstrebes at saken legges frem for rådet så tidlig som mulig. Uttalelsene skal følge saksdokumentene. Rådet bestemmer selv hvilke saker de skal behandle. Ungdommens bystyre bør sørge for å ha god kontakt med ulike grupper av barn og ungdom, elevråd, skape møteplasser som fremmer samskaping og
legge til rette for gode innspill.

§ 6. Innkalling
Rådet holder møter etter en oppsatt og vedtatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når ⅓ deler av medlemmene krever det. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer 7 dager før møtedagen. Det skal ikke føres fravær for elever i grunnskolen.

§ 7. Forfall
Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Forfall meldes til bystyresekretariatet. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 8. Åpne møter
Alle møter er åpne, og det legges vekt på å invitere elevråd og øvrige interessenter blant barn og unge.

§ 9. Åpning av møte
Ordfører i Ungdommens bystyre er møteleder. Har ordfører forfall fungerer varaordfører som møteleder. Dersom også varaordfører har forfall, velges det av og blant rådets representanter en setteordfører. Representant med flest stemmer blir setteordfører. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 10. Rekkefølge og form for behandling av sakene
Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandling av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke står oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller ⅓ av representantene motsetter seg dette.

§ 11. Avstemming
I Ungdommens bystyre må minst halvparten av representantene være tilstede under møtet for at det skal være beslutningsdyktig. Ved avstemming i saker følger Ungdommens bystyre kommuneloven med simpelt flertall.

§ 12. Sekretariatet
Bystyresekretariatet har ansvar for møteinnkalling med sakliste og protokoll. Saklista skal på forhånd avklares med ordfører. Bystyresekretariatet sørger for utsending 7 dager før møtet.

§ 13. Godtgjøring
Godtgjøring følger “Forskrift for godtgjøringer i Trondheim kommune”.

§ 14. Opplæring og veiledning
Opplæring skal gis representantene i henhold til lokal og nasjonal veileder. Koordinator og Barnas representant er ansvarlige for opplæringen.

Reglement for 17. mai-utvalget

§ 1. Formål
17. mai-utvalget er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av 17. mai-feiringen i Trondheim kommune.

§ 2. Sammensetning og valg av utvalget
Bystyret oppnevner 9 politiske medlemmer. Leder og nestleder velges blant disse. Bystyret oppnevner i tillegg 1 innvandrerrepresentant, 1 foreldrerepresentant for grunnskolen, 3 representanter fra Norges Musikkorps Forbund Trøndelag (NMF Trøndelag) og 2 representanter fra Ungdommens Bystyre.

Utvalgets funksjonstid følger bystyrets valgperiode.

Representanter fra Ungdommens Bystyre velges for 2 år. Bystyret delegerer valg av disse representantene til Ungdommens Bystyre.

§ 3. Deltagelse og fritak
Utvalgets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Medlemmene kan søke bystyret om fritak fra vervet og bystyret oppnevner da nytt medlem for resten av valgperioden.

§ 4. Økonomi
Utvalget tildeles midler og har fullmakt til å disponere midlene innenfor gitte budsjettrammer.

§ 5. Sekretariat
Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for utvalget.

§ 6. Godtgjøring
Godtgjøring utbetales i tråd med forskrift for godtgjøringer for folkevalgte.

Reglement for lønnsutvalget

Vedtatt i bystyret 06.02.2020, sak 24/20, sist endret 26.10.2023, sak 193/23.

1. Formål
Lønnsutvalget skal behandle lønns- og tariffspørsmål og er beslutningsorgan i saker omlønns- og arbeidsvilkår såfremt myndigheten ikke er lagt til kommunedirektøren gjennom loveller delegeringsvedtak.

2. Sammensetning
Bystyret velger sju av formannskapets medlemmer som utgjør kommunens lønnsutvalg.

3. Myndighet
Lønnsutvalget er kommunens øverste forhandlingsutvalg i lønns- og tariffspørsmål ogbeslutningsorgan i saker om lønns- og arbeidsvilkår, såfremt myndigheten ikke er lagt tilkommunedirektøren gjennom lov eller delegeringsvedtak.

Myndigheten til lønnsutvalget inneholder blant annet følgende:
a) Lokal lønnspolitikk jf. Hovedtariffavtalen (HTA)
b) Lønnspolitiske drøftinger jf. HTA § 3
c) Drøftinger om tillitsvalgtordningen og ressurser til hovedtillitsvalgte, jf. hovedavtalen § 3-3.
d) Klagesaker ved krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn.

Lønnsutvalget kan delegere deler av sin myndighet til kommunedirektøren.

Saker som ligger inn under lønnsutvalgets myndighet i lønns- og tariffspørsmål skal ikke behandles i administrasjonsutvalget.

4. Tidsperiode
Utvalget er opprettet for hele valgperioden, altså frem til september 2023.

5. Ikrafttredelse
Reglementet trer i kraft så snart det er vedtatt av bystyret.

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer for Trondheim kommune

Innstillingsrett

Reglementet ble vedtatt av bystyret 12.12.2019 og trådte i kraft umiddelbart.

Innledning

I henhold til kommuneloven § 5-14 skal bystyret selv fastsette et reglement for hvordan innstillingsrett skal delegeres. Med begrepet “innstilling” menes i dette reglementet ”et forslag til vedtak som organet skal votere over” jf. Ot.prp 49. 2011-2012.

Reglement for innstillingsrett

Ordførers innstillingsrett

Ordfører har innstillingsrett overfor bystyret i saker som omhandler

politisk organisering og valg jf. kommuneloven 5-9 tredje ledd.
godkjenning av årsmeldinger.
innbyggerforslag.

Kommunedirektørens innstillingsrett

Kommunedirektøren har innstillingsrett overfor formannskapet jf. kommuneloven 13-1.

Kommunedirektøren har innstillingsrett når formannskapet settes som bystyre etter kommuneloven § 11-8.

Bystyrekomiteenes innstillingsrett

Oppvekstkomiteen, Helse- og eldrekomiteen, arbeidsliv- og sosialkomiteen, areal- og samferdselskomiteen, miljø- og næringskomiteen, kultur-, idrett- og friluftskomiteen, finans- og organisasjonskomiteen og kontrollutvalget har innstillingsrett overfor bystyret.

Kontrollutvalget har innstillingsrett overfor bystyret.

Sekretariatenes innstillingsrett

Kontrollutvalgets sekretariat har innstillingsrett overfor kontrollutvalget.

Utvalgenes innstillingsrett

Godtgjøringsutvalget har innstillingsrett overfor bystyret i saker som gjelder endring av godtgjøring til folkevalgte.

Varsling om kritikkverdige forhold

Retningslinjer og varslingsskjema

Interpellasjoner, kortspørsmål og private forslag

Interpellasjon

En interpellasjon er et spørsmål til ordføreren utenom bystyrets ordinære sakliste. Interpellasjonen må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Interpellasjonene skal ikke inneholde begrunnelse og kommentarer utover det som er nødvendig for å klargjøre interpellasjonen. Interpellasjoner må være innkommet til ordførerens kontor/bystyresekretariatet senest 7 dager før bystyrets møte. En interpellasjon skal ikke fremsettes med forslag til realitetsvedtak.

Etter spørsmål og svar, åpnes det for debatt.

Det er ved hvert bystyremøte satt av en time av møtet til å behandle spørsmål. Interpellasjoner som bystyret ikke rekker å behandle innenfor den avsatte tiden, må aktivt fremmes til neste møte av den enkelte representant dersom den fortsatt ønskes besvart.

Interpellasjoner settes generelt opp til behandling i den rekkefølge de er mottatt. Dersom et parti fremmer flere interpellasjoner skal alle partier ha anledning til å fremme sin første interpellasjon før partienes øvrige interpellasjoner kan fremmes.

Mer om behandling av interpellasjoner finner du i bystyrets reglement.

Interpellasjoner i bystyret, oversikt 2012-2017.

Kortspørsmål

Et kortspørsmål er et spørsmål til ordføreren utenom bystyrets saksliste. Det må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Det kan kun stilles ett spørsmål i et kortspørsmål. Saken kan ikke debatteres, og det kan heller ikke fremmes forslag i tilknytning til saken.

Ordføreren bestemmer om og av hvem spørsmålet skal besvares.

Fristen for å levere kortspørsmål er senest mandag kl 10.00 samme uke som bystyremøtet holdes.

Mer om behandling av kortspørsmål finner du i bystyrets reglement.

Kortspørsmål i bystyret, oversikt 2012-2016.

Representant forslag

Representant forslag er forslag fra bystyrets medlemmer utenom bystyrets saksliste. Et representant forslag skal ha med en skriftlig begrunnelse som belyser saksforholdet. Forslaget forutsettes å ligge innenfor bystyrets virkeområde.

Fristen for å levere representantforslag er senest mandag kl 10.00 samme uke som bystyremøtet holdes.

Mer om behandling av private forslag finner du i bystyrets reglement.

Private forslag i bystyret, oversikt 2012-2016.

Det er etablert et eget nettsted for folkevalgte i Trondheim

Sist oppdatert: 21.03.2024

Barnehage

Bygg, kart og eiendom

Skole og opplæring

Helse og omsorg

Kultur og fritid

Politikk og planer

Klima, miljø og næring

Sosiale tjenester

Veg, vann og avløp

Om kommunen

Korona

Nyheter

For folkevalgte

Innhold

For folkevalgte

Innhold

Logg inn i DigDem

Velkommen som folkevalgt

Eget nettsted for folkevalgte i Trondheim

Forfall

Fritak fra kommunale verv

Retningslinjer for behandling av søknader om fritak fra folkevalgte verv

1. Formål

2. Lovanvendelse

3. Fritaksgrunner

a. Helsemessige årsaker

4. Kortere fritak

5. Vurderingskriterier

6. Krav til dokumentasjon

7. Saksgang- og behandling

Habilitet

Innsynsrett

§ 11-13. Utvidet innsynsrett for folkevalgte organer

Styrevervregisteret

Informasjon for politikere og ansatte som oppnevnes som styremedlem i stiftelser

1. Generell informasjon om stiftelser

2. Styremedlemmenes ansvar

3. Habilitet

Kontaktpersoner for Trondheim kommune i Styrevervregisteret

Bystyrevedtaket

Vedtak:

Innsending av registreringsskjema

Lovlighetskontroll

Veileder for komitéledere

Veileder for komitéledere

Godgjøring til folkevalgte

Forskrift for godtgjøringer i Trondheim kommune

Reglementer for folkevalgte

Bystyret

§ 1 Bystyrets rolle og sammensetning

§ 2 Bystyrets møteform

§ 3 Møteforberedelse

§ 4 Bystyrets saksbehandling

§ 5 Møteplikt/rett og inhabilitet

§ 6 Lobbyvirksomhet

§7 Endring av reglementet

Forretningsutvalget

Delegeringsreglementet

Formannskapet

§ 1 Valg, sammensetning og myndighetsområde

§ 2 Møteform

§ 3 Forberedelse av saker til formannskapet

§ 4 Saksbehandling i formannskapet

§ 5 Møteplikt/rett/inhabilitet

Bystyrekomitéenes reglement

Reglement for bystyrekomitéene

§ 1 Valg, sammensetning og myndighetsområde

§ 2 Komiteenes møteform

§ 3 Forberedelser av saker til komiteen

§ 4 Komitélederens arbeidsoppgaver

§ 5 Saksbehandling i komiteen

§ 6 Møteplikt/rett/inhabilitet

Klagenemnd

Reglement for klagenemnd

§ 1 Valg, sammensetning

§ 2 Klagesaker

§ 3 Møteform

§ 4 Protokoll

Trondheim eldreråd - reglement

§ 1. Formål