Parlamentarisme

Parlamentarisme

Bystyret i Trondheim har vedtatt at det skal innføres parlamentarisk styreform i kommunen. Det pågår derfor et omfattende arbeid for å lage den nye modellen, og finne ut hvordan prosessen skal gjennomføres. Det er lagt frem en sak til politikerne der det foreslås at parlamentarisk styreform skal innføres fra 13. juni 2024. På denne siden vil du finne informasjon om hva som skjer i dette arbeidet.

Ordførerklubbe, foto

Til Bergen for å lære om parlamentarisme

Kommunedirektørens ledergruppe og prosjektgruppa som jobber med forberedelsene til innføringen av parlamentarisme i Trondheim har vært på studietur til Bergen.

Hva lærte de der? Og hva skjer videre nå i arbeidet med å innføre ny politisk styringsform i kommunen?

Det får du vite mer om ved å se denne videoen med kommunedirektør Morten Wolden og organisasjonsdirektør Trude Kjeldstad.

Parlamentarisme i Trondheim

Bakgrunn

Bystyret vedtok 14. juni 2023 hovedtrekkene for innføring av parlamentarisk styreform i Trondheim kommune. Da det nye bystyret konstituerte seg etter valget 26. oktober, ble det vedtatt at det skal innføres parlamentarisk styreform.

Kommunedirektøren har etablert et prosjekt for å iverksette disse vedtakene. Det er nedsatt en prosjektgruppe med rådgivere i administrasjonen og fra bystyresekretariatet. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud er koblet på dette arbeidet.

I innføringsprosjektet er det etablert samarbeid med Bergen og Oslo kommuner for å innhente råd og erfaringer.

Orienteringssak til formannskapet 21. november 2023

Les saken som skal behandles i Organisasjonskomiteen

Bystyremøte 14. desember 2023

Bystyret i Trondheim vedtok på sitt møte 14. desember at Trondheim kommune går over til parlamentarisk styreform den 13. juni 2024. På veien dit skal mye avklares, og kommunedirektørens forslag til tidsplan ble vedtatt.

Tidsplanen som bystyret nå legger til grunn ser slik ut:

  • Mars 2024: Det utarbeides en politisk sak om mulig etablering av en annen samarbeidsordning med tillitsvalgte enn administrasjonsutvalget, i en parlamentarisk modell.
  • 2. mai 2024: Bystyret velger om det skal innføres komitemodell, utvalgsmodell eller en kombinasjon av disse.
  • 30. mai 2024: Ekstraordinært bystyremøte der det tas stilling til struktur for bystyrets organer, vedtak om reglement og delegering fra bystyret til byrådet og til andre politiske organer
  • 13. juni 2024: Den parlamentariske styringsformen i Trondheim kommune innføres.

Bystyret vedtok i juni at det fremtidige byrådet skal bestå av fem til sju medlemmer og at byrådsleder skal utpekes av ordfører. I møtet 14. desember ble vedtaket om antall byrådsmedlemmer opphevet. Årsaken til dette er at når ordfører skal utpeke byrådsleder, er det byrådslederen som setter sammen byrådet og bestemmer hvor mange byråder det skal være i Trondheim kommune.

Hvordan skal Trondheim kommunes parlamentarisme se ut?

Overgangen til en parlamentarisk styreform er en politisk reform, som også vil påvirke deler av den administrative organiseringen. Det innebærer at det ligger oppgaver som må håndteres på både politisk og administrativ side. For å sikre en smidig overgang til ny styreform, må de politiske og administrative prosessene derfor være tett koblet til hverandre. Det er nå utarbeidet en tidsplan for dette arbeidet som går frem til 13. juni 2024. Det betyr at det er mye som skal avklares og besluttes ut over våren 2024.

Juridiske forhold, rekkefølge og vedtak underveis på veien frem mot en ny styreform er ikke endelig avklart. Det er mange detaljer som skal på plass før et nytt organisasjonskart kan tegnes. På denne nettsiden vil vi forsøke å holde ansatte og innbyggere godt orientert om veivalg som tas, og hvor kommunen til enhver tid står i prosessen med å innføre den nye styreformen.

Dette er parlamentarisme

Parlamentarisme i kommuner er ganske lik det parlamentariske systemet vi har nasjonalt. Her er en forklaring:

Parlamentarisme i kommuner er en måte å styre norske kommuner eller fylkeskommuner på som er et unntak fra kommunelovens hovedmodell om formannskap. Parlamentarismen i norske kommuner ligner ganske mye på parlamentarismen vi har nasjonalt. Kort fortalt betyr det at Kommunedirektøren og formannskapet erstattes av et Byråd. Byrådet er politisk sammensatt og er avhengig av å ha tillit fra et flertall i bystyret. Byrådet har ansvar for de ulike tjenesteområdene i kommunen. De administrative enhetene er organisert under de ulike byrådsavdelingene.

En kommune med en parlamentarisk styreform har ikke formannskap. Ordføreren leder bystyremøtene og representerer kommunen i offisielle sammenhenger. Byrådslederen er det øverste politiske lederen. Byrådet vil vanligvis få delegert de fullmaktene som formannskapet tidligere har hatt . Det er bystyret som avgjør hvor omfattende delegeringen til byrådet skal være.
I dag er det Oslo og Bergen som styres på denne måten blant de norske kommunene.

Les om hvordan Oslo kommune styres
Les om hvordan Bergen kommune sin styringsform er

Forslag til tidsplan for innføring av parlamentarisme
  • Mars 2024: Det utarbeides en politisk sak om mulig etablering av en annen samarbeidsordning med tillitsvalgte i en parlamentarisk modell.
  • 2. mai 2024: Bystyret velger om det skal innføres komitemodell, utvalgsmodell eller en kombinasjon av disse.
  • 30. mai 2024: Ekstraordinært bystyremøte der det tas stilling til struktur for bystyrets organer, vedtak om reglement og hvordan myndighet til politiske organer - også byrådet - skal delegeres.
  • Juni 2024: Avklaring om hvordan byrådet skal organiseres og hvordan byrådsleder skal utpekes.
  • 13. juni 2024: Den parlamentariske styringsformen i Trondheim kommune innføres.

Forslag til tidsplan blir behandlet på denne måten

  • 5. desember: Organisasjonskomiteen behandler saken
  • 14. desember: Bystyret tar stilling til hovedtrekkene for parlamentarisk styreform i Trondheim kommune, samt tidsplan for innføring av parlamentarisme.

Er du ansatt i Trondheim kommune?

Hva har dette å si for deg?

Innføring av parlamentarisme handler hovedsakelig om endringer i den politiske styringsmodellen i kommunen. Dette kan ha betydelig innvirkning på hvordan politiske beslutninger blir tatt og implementert i kommunen.

Når det gjelder den store andelen ansatte i kommunen, som jobber innenfor kommunens tjenester og forvaltning, vil overgangen til parlamentarisme sannsynligvis ikke påvirke deres daglige arbeidsforhold i særlig grad. De ansatte fortsetter med sine oppgaver og plikter uavhengig av den politiske styremodellen, og deres arbeidsbetingelser, lønn, og arbeidsoppgaver blir regulert av ansattes avtaler og lover som før.

Så selv om innføringen av kommuneparlamentarisme kan være betydningsfull for politisk ledelse og beslutningstaking i kommunen, har den generelt sett begrenset direkte innvirkning på den store gruppen av ansatte, som fortsetter å levere kommunale tjenester som vanlig.

Intervju med ordfører Kent Ranum

Ordfører Kent Ranum forklarer i denne videoen hvorfor han mener det nå er på tide å innføre parlamentarisme i Trondheim kommune.

Sist oppdatert: 15.01.2024

Fant du det du lette etter?

Gå til toppen

arrow_upward