Bedre skolestart

Bedre skolestart

Innhold

Bakgrunn

Prosjektet Bedre skolestart for alle tar utgangspunkt i et nasjonalt kunnskapsgrunnlag som viser at dagens organisering av skolestart ikke lykkes med å gi alle barn erfaringer som fremmer tilhørighet, trivsel og inkludering. Dette til tross for at både opplæringsloven og seksårsreformen fremmer tilpasset opplæring og har de beste intensjoner for seksåringens inngang i skolen. Overganger og endringer er en stor del av livet, og det å begynne på skolen er en viktig hendelse i barns liv. Et godt samarbeid mellom barnehagen og skolen er en viktig forutsetning for kontinuitet og sammenheng mellom barnehage og skole. For å skape en god sammenheng mellom barnehage og skole er det viktig at ansatte innenfor oppvekst har god kjennskap til hverandres arenaer og hverandres praksis. At barnehage og skole bygger på de samme verdiene og deler et felles syn på barn bidrar til å skape en sammenheng for barna og deres familier.

Fagfornyelsen (LK20) legger stor vekt på lekbasert pedagogikk og praktisk-estetiske fag, og gjennom prosjektet "Bedre skolestart for alle" har barnehager og skoler hatt anledning til å utforske og utfordre sin felles forståelse for hva dette betyr for seksåringen og sammenhengene mellom barnehage og skole.

Inkludering og tilhørighet i fellesskapet er avgjørende for å leve gode liv, og en god start på skolen er noe av det viktigste vi som samfunn kan gi barn for å sikre at alle får like muligheter. Trondheim kommune ønsker i tråd med overordnede strategiske mål å utjevne ulikhet, og å forebygge ungt utenforskap. I arbeidet med å bygge sterke barnefellesskap vil vi innrette et helhetlig utdanningsløp som optimaliserer alle barns læringsglede og læringsutbytte. FNs bærekraftmål nr. 4 setter fokus på menneskers rett til en god utdanning, og vi vil sikre en inkluderende og rettferdig utdanning for alle.

Målbilde 

I Trondheim kommune arbeider vi kontinuerlig og systematisk med å fremme en trygg og inkluderende overgang mellom barnehage og skole, ved å sikre sammenheng mellom barnehagens innhold og begynneropplæringen i skolen. Vi samarbeider tverrprofesjonelt og forstår overgangen som et felles oppdrag. Vi praktiserer ulike former for arbeidsmåter og organisering og tenker fleksibelt om bruk av personale mellom barnehage og skole/SFO. I Trondheim kommune skal barn og unges erfaringer og meninger forme tjenestene våre. 

Modeller som piloteres

I Trondheim kommune vedtok Formannskapet i oktober 2019 ulike modeller for en bedre skolestart som skulle piloteres. Følgende modeller ble vedtatt til utprøving: 

  1. Felles siste halvår i barnehagen og første halvår i skolen, felles personale (barnehage og skole) og sambruk av arealer hele kalenderåret.
  2. SFO som brobygger mellom barnehage og skole, med fokus på fysisk aktivitet, lek og kosthold.
  3. En endret praktisering av dagens lovverk når det gjelder forskjøvet skolestart, med større vekt på foreldrenes stemme ved søknad om utsatt/fremskutt skolestart.

I tillegg fikk Trondheim kommune sammen med NTNU midler til et 4-årig innovasjonsprosjekt i offentlig sektor til Norges forskningsråd. Bedre skolestart for alle er derfor todelt:

  • Oppfølging og realisering av politisk vedtak med 3 modeller som skal piloteres.
  • Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor piloteres og realiseres. Innovasjonsprosjektet er finansiert av NFR og gjennomføres i samarbeid med NTNU og DMMH.

Følgende modeller utvikles, med gjeldende prinsipper for alle 4 piloter:

  • utvidet samarbeid mellom barnehage og skole
  • skape mer kontinuitet og sammenheng for barn i overgangen mellom barnehage og skole
  • fleksibel bruk av personale mellom barnehage/SFO/skole
  • utvidet foreldresamarbeid

Janus modellen

Felles siste halvår i barnehagen og første halvår i skolen, felles personale (barnehage og skole) og sambruk av arealer hele kalenderåret. Lokal arbeidsgruppe på den enkelte enhet som piloterer. Arbeidsgruppen blir sammensatt av aktører som sammen skal utvikle modellen. Det er etablert felles referansegruppe for arbeidet med pilot Janus og SFO-modellen, bestående av ulike aktører som helsestasjon, FUB, UB, privat barnehage og lærer.

SFO modellen

SFO har en sentral rolle som brobygger mellom barnehage og skole, og som innholdsmessig fokuserer på fysisk aktivitet, lek og kosthold. Lokal arbeidsgruppe på den enkelte enhet som piloterer. Arbeidsgruppen blir sammensatt av aktører som sammen skal utvikle modellen. Det er etablert felles referansegruppe for arbeidet med pilot Janus og SFO-modellen, bestående av ulike aktører som helsestasjon, FUB, UB, privat barnehage og lærer.

Forskjøvet skolestart

Endret praktisering av dagens lovverk, større vekt på foreldrenes stemme ved søknad om utsatt/fremskutt skolestart. Det etableres ei arbeidsgruppe og ei referansegruppe. Arbeidsgruppen består av ansatte i barnehage, skole og PPT, foreldre og stab. Arbeidsgruppen utarbeider forslag til ny praktisering av dagens lovverk. Referansegruppen består av aktører fra BFT, skole, barnehage, kultur, UB og fagenhet som gir innspill til arbeidsgruppen. Det skal utvikles en ny rutine/beskrivelse for dette arbeidet, med utprøving fra vår 2022.

Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor 2020-2024

Aldersblandede grupper på 1. og 2. trinn med vekt på praktisk-estetiske fag og arbeidsmåter, og fleksibel bruk av personale (overgangslærer). Endret praksis med tanke på pedagogisk og faglig innhold og arbeidsmåter. Her vektlegges varierte arbeidsmåter, mer lek og utforskende læringsaktiviteter i skolen, blant annet gjennom økt fokus på praktisk-estetiske tilnærminger. Lokal arbeidsgruppe på piloterende enhet/er. 

Utvikling av praksis

Flere skoler og barnehager i Trondheim skal fra høsten 2021 prøve ut ulike modeller for skolestart, hvor målet er at barna i større grad opplever kontinuitet og sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole/SFO. For å lykkes med dette er det avgjørende at vi utforsker og forbedrer praksis når det gjelder tverrprofesjonelt samarbeid mellom barnehage, skole og BFT, og samtidig tenker en mer fleksibel bruk av personale mellom barnehage/SFO/skole.

Personalet ved barnehagene og skolene skal utvikle praksis ved å utforme og gjennomføre tiltak i prosjektet. Det er etablert arbeidsgrupper med ansatte fra barnehagen og skolen/SFO som sammen utforsker hva innhold og arbeidsformer i utvikling av praksis skal være. Ved å utveksle og dele erfaringer vil personalet legge til rette for en praksis som muliggjør en overgang for barn hvor det beste fra både barnehagen og skolen virker sammen. For å få til dette må barnehagen og skolen bli bedre kjent med, og lære av hverandre.

Modellene utvikles lokalt gjennom samskapte prosesser. Pilotenes innretning er å utvikle de daglige kjerneoppgavene til barns beste, og enheter har selv meldt seg med ønske om å forbedre praksis. Enhetene frikjøpes noe i arbeidet med å utvikle, forankre og (delvis) evaluere dette i virksomheten. Videre er det organisert arbeidsgrupper og referansegrupper som involverer Byrådsområde for oppvekst og utdanning, barnehager, skoler, ulike forskningsmiljø, foresatte og andre aktører fra ulike tjeneste- og samarbeidsområder. Nasjonalt foreldreutvalg for barnehager kan nevnes som en aktiv bidragsyter.

Arbeidet skal fremme dialog med barn og foresatte om hva som kan sikre kontinuitet og sammenheng for barn i overgangen, men også hvilke forandringer barn forventer når de skal begynne på skolen. Det er ønskelig at barn og foresatte deltar i deling av erfaringer og diskusjoner omkring kunnskapen som utvikles gjennom utprøving. Elevråd, samarbeidsutvalg og brukerråd er viktige arenaer for samarbeid når vi skal utvikle praksisen vår.

Erfaringer fra prosjektet


Eksempler fra praksis, veien videre og anbefalinger


Felles siste halvår i barnehage og første halvår i skolen: Kattem barnehage og Kattem skole

SFO som brobygger: Åsvang skole, Utleira barnehage og Utleira skole

Innovasjonsprosjekt: Delprosjektet Bedre skolestart for alle i samarbeid med NTNU, Nardo skole og Nissekollen barnehager

Et utvalg av filmer, medieoppslag og artikler

Sist oppdatert: 19.11.2024

Fant du det du lette etter?