Slik skal naturområdene i Trondheim repareres

FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. I naturavtalen fra desember 2022 har medlemslandene forpliktet seg til å restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030. Trondheim kommune har valgt å slutte seg til 30 prosent-målet i sin naturmangfoldplan. Kommunen har over flere år gjennomført flere restaureringsprosjekter, men takten må økes dersom vi skal nå både lokale og globale naturmål og gjøre naturen i kommunen mer robust.

Tilrettelegger for et rikere friluftsliv

Vi er godt i gang med Friluftslivets år, og hva er vel mer naturlig enn å trekke frem det arbeidet som er gjort og som pågår rundt om i Trondheim for å restaurere ødelagt natur, skape bedre arts- og biomangfold og på den måten være med på å sikre et rikere og mer mangfoldig grunnlag for friluftsliv. 

I løpet av 2024 er en rekke naturområder i Trondheim kommune kartlagt for å avdekke områder som er mulig å restaurere og som skal bli grunnlaget for en naturrestaureringsplan for kommunen. En rekke prosjekter er gjennomført, og alle disse skal følges opp i årene som kommer, både for å gjøre ytterligere tiltak, men også for å overvåke effekten slik restaurering har på artsmangfold og biodiversitet.

Tilbake til myra

Restaurering av myrområder er en viktig del av dette arbeidet. I tidligere tider ble flere myrområder grøftet og beplantet med skog eller for å lage dyrket mark. Lianmyra og Engelsåsmyra er myrområder som er ført tilbake til sin opprinnelige form, og på den måten er arbeidet med på å skape bedre leveområder for en rekke arter. Myra binder også mye karbon og er viktig for det totale kretsløpet i naturen vår. 

I tillegg til restaurering av myr gjennomføres også restaurering av ulike dammer og vassdrag på flere steder i kommunen. Opprensking og forbedring av habitat for ulike arter i bekker og dammer vil bedre levekårene for en rekke insekter, og gjenskape gode gyteforhold for blant annet sjøørret og nidelvørret. Arbeidet er blant annet gjennomført i Leirelva, Vikelva, Sørabekken, Sjøskogbekken, Ilabekken,og  tre sidebekker til Nidelava (Seindalsbekken, Amundsbekken og Håggåbekken.)

Dette arbeidet har gitt gode resultater for sjøørret og dens gytemuligheter i ulike bekker. Tiltakene har også hatt positiv innvirkning på ørreten i Nidelva og dens sidebekker. 

Det gjøres også et arbeid med å utbedre de økologiske korridorene rundt om i Trondheim for å sikre leve- og spredningsområder for planter og dyr.

Fjerner fremmede planter og trær

Neste fase av restaureringsarbeidet er allerede i gang. I mars startet arbeidet med å fjerne fremmede planter og trær på Klemetsaunet overfor kolonihagen. Klemetsaunet ligger helt i grensa til naturreservatet i Bymarka. Her er det 260 dekar skog, hovedsakelig fremmede treslag som lerk og sitka-, nobel og sibirsk edelgran. Disse skal felles for å hindre at de sprer seg inn i verneområdet og gjør stor skade. 

- Det er viktig at vi tar vare på naturmangfoldet og sørge for gode vilkår for lokale arter. I dag har vi kunnskap som viser at fremmedarter forstyrrer økosystemer og fortrenger lokale, stedegne arter. For å beskytte Bymarka, slik at også kommende generasjoner skal ha glede av den, er det viktig at vi tar ut fremmede arter og restaurerer naturen, sier Aurora Meland Winger, konstituert byråd for miljø, næring og samferdsel i Trondheim kommune. 

- Vi har flere områder der det i tidligere tider ble plantet fremmede trær og andre vekster. Disse har en tendens til å spre seg og ta over for de artene og trærne som naturlig hører hjemme i våre lokale naturområder, sier Liv Sigrid Nilsen, avdelingsleder ved Klima- og miljøenheten i Trondheim kommune. 

- Tidligere er det fjernet utenlandske trær i Tusseløypa og i Lippes Arboretum i Bymarka. Ellers er tromsøpalmer, park-, hybrid- og kjempeslirekne, legepestrot og hagelupiner eksempler på fremmede arter som ikke hører hjemme her og som tar mye plass, fortrenger og skygger for den naturlige vegetasjonen, sier Nilsen. Kommunen bekjemper disse uønskede planter på mer enn 200 lokaliteter på kommunalt eide områder.

For å redusere den samlede belastningen fra spredningen av uønskede fremmede planter, er det behov for å øke bekjempelsen på private arealer. Det er derfor opprettet en tilskuddsordning for private der du kan søke om økonomisk støtte for å fjerne uønskede fremmede planter. Så langt er ni arter omfattet av ordningen. Privatpersoner kan få inntil 5000 kroner, mens borettslag, sameier, huseielag og velforeninger kan få inntil 10 000 kroner. 

Les mer om tilskuddsordningen her

Kommunen hjelper fuglene

Mange fuglearter som finnes i kommunen vår er truet og trenger hjelp. I perioden mellom 2005 og 2014 forsvant 30 prosent av sjøfuglene fra fastlandet og flertallet av norske sjøfuglarter er på rødlista for truede arter. Det har lenge vært en politisk ambisjon i Trondheim å bedre forholdene for fugl i Trondheim kommune. I den nye kommuneplanen er det etablert ferdselsrestriksjoner i enkelte fjæreområder av hensyn til fuglene. 

I dette arbeidet er det blant annet etablert en fugleøy ved å utbedre moloen på Munkholmen slik at flere sjøfugl kan hekke der. Det er lagt ut fin grus for å gjøre området egnet for terner, det er etablert steinhus til arter som teist og ærfugl og det ble lagt ut halm i håp om at hettemåke skal etablere seg der. Prosjektet regnes som en suksess og vi ser at dette hjelper på antall arter som hekker. Det arbeides med planer for å utvide fugleøya i årene som kommer.

Det er også etablert en hekkeplattform for fugl på Være. Den brukes av storskarv som hvileplass og her hekker også makrellterner. I tillegg jobbes det for å redusere konflikten mellom måker og mennesker rundt om i kommunen, blant annet ved å tilrettelegge for hekkeplasser i kanalen og i andre sjøområder i og rundt byen. Bystyret har vedtatt en plan for positive tiltak for sjøfugl som vil gi bedre hekke- og levevilkår for fuglene i Trondheim. 

Er du interessert i mer om naturen og dyrelivet i Trondheim? Da finner du mer info her: 
Natur og naturforvaltning i Trondheim kommune 
Lær mer om fugler og dyr i Trondheim 
Restaurering av myr
Restaurering av kulturlandskap
Fremmede arter i Trondheim

Artikkelserie om friluftslivets år 2025

Friluftslivets år ønsker å inspirere deg til å oppdage og ta vare på din nærnatur, invitere andre ut og prøve nye friluftslivsaktiviteter. 

Drømmen er at alle skal finne sin friluftsglede. Det kan skje når vi er til stede i naturen og møter den med lekenhet, nysgjerrighet og respekt – gjerne sammen med andre. I 2025 skal vi sammen skape begeistring for et naturvennlig friluftsliv, og senke terskelen for å delta.

I denne serien kan du møte personer som elsker å være ute og lokale aktører som legger til rette for at andre skal få oppleve gleden ved å være ute.