Møt finansbyråden som har skjulte reserver i skogen

Den strihårete vorstehen Otto ligger nok hjemme og venter på dagens tur. Det blir en stund til, for Lars sine møter denne dagen varer helt til 20.15. Kanskje må kona Kathinka ta dagens lufting.

Otto hadde mest sannsynlig sagt nei, hvis han hadde fått anledning til det, da Lars fikk spørsmål om å bli Trondheim kommunes nye finansbyråd. Lars sa imidlertid ja, og tok fatt på jobben i oktober 2025. Da var det 16 år siden han sist satt i bystyret.

Comeback i ny modell

- Hvordan var det å komme tilbake?
- Jeg har jo ikke vært borte fra partiarbeidet. Jeg satt blant annet i programkomiteen for Høyre foran denne valgperioden. Men det var en stor overgang å gå inn i byrådet, det er det ingen tvil om. Det er mange spennende oppgaver, men arbeidsformen er endret fra da jeg satt som kommunalråd på 1990-tallet under formannskapsmodellen. I en parlamentarisk styringsform sitter man tettere på sakene som byråd, og vi har et veldig godt team rundt oss som gjør det enklere å ta gode avgjørelser.

Det bodde en politiker i Lars fra han var liten. Han måtte til og med vente med å melde seg inn, for det var aldersgrense for å bli medlem i Unge Høyre.

- Jeg tror jeg var 14 eller 15 år. Uansett så har jeg vært medlem i Høyre i 45 år, forteller han..

- Å gå inn i politikken handler om samfunnsengasjement. Du gjør det ikke fordi det er spesielt godt betalt, men fordi det er interessant og viktig å ta vare på lokalsamfunnet. 

Stumpet den kommunale røyken

Han har stor respekt for kolleger i Høyre som har vært med å dra lasset i alle disse årene, både nasjonalt og lokalt. Kåre Willoch er umulig å komme forbi, mener Lars. Han berømmer også Marvin Wiseth for hvordan han ledet byen, og han synes det er synd at Kent Ranum ikke stiller som ordfører ved neste valg. Selv valgte han en gang å gå mot eget parti, i et bystyrevedtak, som skulle få stor betydning for kommunalt ansatte. I år er det nemlig 30-årsjubileum for vedtaket om forbud mot røyking i alle kommunale lokaler. Lars var med å vippe vedtaket i røykfri retning.

- Jeg stemmer stort sett for det jeg mener er riktig. Av og til må man inngå kompromisser, men jeg synes vi skal tørre å si fra når vi er uenige, selv om vi blir nedstemt. Jeg opplever sjelden problemer med partiet, selv om jeg en sjelden gang stemmer annerledes enn flertallet. Samtidig mener jeg at av hensyn til befolkningen, som har stemt på et parti og ikke enkeltpersoner, så er det viktig at vi som parti stort sett står samlet.

Finansbyråden mener det er for mange partier i bystyret i dag. Han mener dette gjør det vanskelig for velgerne å forstå hvem som står bak hva, når det hele tiden oppstår nye allianser for å skaffe knappe flertall i enkeltsaker.

- Av hensyn til gjennomsiktigheten i demokratiet er det viktig at partiene står sammen, og jeg legger mer vekt på det i dag enn før.

Rent soppmel i posen

Nå har han vært med på å få kommunen i økonomisk ro. Hjemme har han imidlertid en del frossen valuta - da i form av ryper, hjort og sopp. I tillegg er han en formidabel soppmel-produsent. Han tørker soppen og kjører den i kjøkkenmaskinen.

- Spesielt traktkantarellen egner seg til dette. Du kan bruke soppmelet som smaksforsterker i maten, eller du kan lage en suppe ved å frese det i litt smør og spe på med melk, buljong eller fløte, sier Lars og insisterer på at han spiser det aller meste. Gjerne med en god vin til.

Nå venter høsten med nye oppdrag for Lars og jakthunden. Otto venter nok i spenning på om finansbyråden i det hele tatt får tid. Fryseren begynner i alle fall å tømmes for naturens goder, og jeger Magnussen ser fram til å kunne flytte siktet litt når jaktsesongen kommer.

Interessen for turer og friluftsliv kom tidlig. Han var speider som barn og lærte seg å forstå naturen og hvordan å ferdes i den med respekt. Ikke minst lærte han verdien av dype, varige relasjoner, og fortsatt går han turer med noen av dem han var speider sammen med for 50 år siden.

Keiserlig ro

Historieinteressen er påfallende, og det er spesielt Romerriket og de gamle romerske keiserne som opptar Lars. Hvilken keiser føler han seg mest som når han må si nei til “sirkus” i Trondheim for å redde budsjettet?

- Haha, nei du, det var mange gode og dårlige keisere. Jeg tror ikke jeg vil sammenligne meg med noen av dem. Men hvis du tar slutten av Augustus sin regjeringstid, var det noen som greide å få orden på økonomien i riket, etter lang tid med borgerkrig og overforbruk. De fikk også laget et lovverk som holdt seg i mer enn hundre år. Det var imponerende. Men begynnelsen av Augustus sin regjeringstid vil jeg absolutt ikke identifisere meg med.

Lars kan ikke se at det er noe fra keiserstyret å hente for Trondheims parlamentariske styringsform.

- Nei. En god enehersker kan jo være en god løsning, men en dårlig enehersker er den dårligste styreformen som finnes. Vi kan vel fastslå at av alle dårlige styreformer, er demokratiet den beste.

Den politiske ledelsen i Trondheim har måttet tåle kritikk for at kommunen fikk et godt resultat i 2025. “Kommunen skal jo ikke gå med overskudd”, var det mange som sa. Det tar han med keiserlig ro. 

- Driftsoverskuddet utgjorde 1,5 prosent av driftsbudsjettet. Med alle de store planene og investeringene vi må gjøre i årene framover, blant annet i sykehjem og innen velferdstjenester, trenger vi overskudd. Bare innen eldreomsorgen trengs det et kjempeløft. De som ble født rett etter krigen er nå 80 år, og eldrebølgen er her nå. Antall eldre kommer til å øke dramatisk de neste 10-15 årene, poengterer Lars.

Vil skape et godt lokalsamfunn

- Du satt jo i bystyret sammenhengende fra 1992 til 2009. Nå har du en av de viktigste funksjonene i Trondheims politiske ledelse. Hvilken av dine egenskaper er din største styrke i politikken?

- Jeg er vel ganske rolig når det stormer rundt meg. Og så har jeg et inderlig ønske om å bidra i samfunnsutviklingen. Være med å dra samfunnet i riktig retning og gjøre mitt til at vi får et godt lokalsamfunn. Det har vært en viktig drivkraft hele veien.

Det var ønsket om å være med å skape noe bedre, som førte Lars inn i prosjektledelse og offentlig forvaltning. Sivilingeniøren, som blir 60 år i november, har blant annet vært utbyggingssjef i Helsebygg Midt-Norge, og bidratt til de komplekse byggefasene for nye St. Olavs hospital. Som nestleder i styret for Sykehusbygg HF har han også hatt stor innflytelse på sykehusbygging ellers i landet.

- Hva ønsker du å bli husket for som politiker i Trondheim?

- Jeg håper folk har bedre ting å ta seg til enn å sitte og minnes gamle kommunalpolitikere, men det jeg håper å bidra med i den rollen jeg er i nå, er først og fremst å sikre at vi har orden i økonomien. Det er viktig at vi er forberedt på det som kommer. Det betyr konkret at vi har bygd ut kapasiteten i eldreomsorgen, at vi har en god skole og oppvekstsituasjon i Trondheim, og at byen er attraktiv å bo og etablere bedrifter i. Jeg håper vi kan få en utvikling hvor Trondheim fortsetter å vokse på en miljøvennlig måte, med en trivelig bykjerne der folk bruker kollektivtransport, går og sykler. Samtidig må det være rom for dem som bruker bil hvis vi skal ha en levende midtby, men det skal være en balanse.

En øyeåpner i 1997

Finansbyråden mener det er mange i Trondheim som gjør en imponerende innsats for byen, ikke minst ansatte i kommunen. Han setter stor pris på folk som er genuint glad i byen sin og bidrar til å gjøre den bedre, på sin måte.

- Tusenårsjubileet i 1997 var et vendepunkt for Trondheim. Jeg tror det var en øyeåpner. Vi ble bevisst på de mulighetene og det potensialet Trondheim har som by. Det ble satset mye mer på restaurantliv, uteliv og kultur. Det har holdt seg godt, og i dag er Trondheim en veldig god restaurantby. Jeg håper at nasjonaljubileet i 2030 kan gi et lignende oppsving for byen.

- Hva mangler Trondheim?

- Vi mangler egentlig hovedkontorfunksjoner for store bedrifter. Vi har et svært godt universitet og sykehus. Vi er gode på forskning og oppstart av bedrifter, men vi mangler de store lokomotivene som gjør at folk kan gjøre karriere og flytte mellom selskaper uten å måtte flytte fra byen. Vi har også litt for lite privat næringsliv og industrielle arbeidsplasser. Det er noe vi skulle ha hatt mer av for å styrke skatteinntektene våre.

Nettopp det ville hjulpet Lars til å nå sitt store mål akkurat nå: Å gjøre de kommunale tjenestene enda bedre. Fram til jakta, er det først og fremst det finansbyråden har i siktet.