Gårdsrom i Midtbyen - kort historikk

En tradisjonell eiendom i Midtbyen består av bolig- og uthusfløyer som helt eller delvis omslutter et firkantet gårdsrom. Dette er ett av de aller vesentligste karaktertrekkene i det vi gjerne kaller det ”historiske Trondhjem”. Denne eiendoms- og bebyggelsesstrukturen har røtter tilbake til middelalderen.

Adkomsten til gårdsrommet går gjerne gjennom et portrom. Gårdsrommene er forholdsvis små, men siden bebyggelsen har vært holdt i to etasjer, var det likevel gode lys- og solforhold.

Bakgårdene (bebyggelsen som kun hadde fasade mot gårdsrommet og nabogrenser) inneholdt ulike uthus- og driftsfunksjoner. Disse bygningene hadde pulttak inn mot gårdsrommet, hvor det ofte var fast dekke. Hovedhusene (forgårdene) hadde fasade både mot gate og gårdsrom. Her kunne det være både bolig og næring.

Før byen fikk offentlig vannforsyning i siste halvdel av 1800-tallet, fantes det gjerne en vannpost i gårdsrommet.

En typisk boligeiendom i Trondheim fra før murtvangen i 1845: Hovedhus mot gate og bakgård med sidefløyer som danner en U-form. Det åpne gårdsrommet i midten. Kilde: Trondheim byarkiv, byggesaksarkivet.

Åpne, bevarte gårdsrom

I forbindelse med en kulturhistorisk stedsanalyse for deler av Midtbyen (DIVE) har det blitt gjennomført en kartlegging av bevarte, åpne gårdsrom. Arbeidet er ikke ferdigstilt, men kartet under viser en foreløpig oversikt.

Til større kart over åpne, bevarte gårdsrom

Foreløpig kartlegging av åpne, bevarte gårdsrom i de nordøstlige delene av Midtbyen. Kilde: Byantikvaren i Trondheim.

Til Midtbyportalen