Fredning

Fredning etter kulturminneloven er den sterkeste formen for vern. Fredede kulturminner vises på Trondheim kommunes kulturminnekart og kulturminnesok.no.

Reguleringsplan

Reguleringsplanen for bestemte bygninger/områder må sjekkes for å se om det gjelder spesifikke regler om vern.

På Kulturminnekartet vises områder som er regulert til bevaring med svart vertikal skravur. Reguleringsplanen(plankart og bestemmelser) kan sjekkes via karttypen "Reguleringsplaner" i kommunens avanserte kart.

• Hvordan finne reguleringsplan: se veiledning til kulturminnekartet

Kommuneplanens arealdel

Nedenfor er det bestemmelser og retningslinjer fra Kommuneplanens arealdel 2022-2034 som handler om kulturminner og kulturmiljøer.

Utdrag fra § 9 Kulturminner og kulturmiljø

§ 9.2 Antikvarisk verdifull bebyggelse - klasse A, B og C

Bebyggelse i klasse A og B skal i størst mulig grad etterstrebes bevart i sin helhet, og ikke vesentlig endres. Ved forfall tillates kun gjenoppføring til byggets tidligere eller opprinnelige volum og uttrykk.

Bebyggelse i klasse C skal søkes bevart. Ved tiltak som endrer bygningens uttrykk skal både antikvarisk verdi og funksjonalitet vektlegges.

Retningslinjer til § 9.2:

Med vesentlig endring forstås svekking av bygningens utvendige antikvariske verdi. Med “eldre” menes bygningsdeler fra byggeår, og der disse ikke finnes menes bygningsdeler fra før 1940. Ved tilbakeføring av bebyggelsen skal dokumentasjon av opprinnelig/tidligere situasjon foreligge .

Antikvarisk verdi forstås som historisk, arkitektonisk eller annen kulturhistorisk verdi. Klassifisering fremgår av kulturminnekartet i Trondheim kommunes innsynsløsning.

§ 9.3 Hensynssoner kulturmiljø

Her skal det tas særlige hensyn ved utarbeiding av planforslag og ved søknad om tiltak etter pbl § 20-1. Tiltak skal fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet. Den kulturhistoriske bebyggelsens egenart og kulturmiljøets særpreg skal sikres og opprettholdes.

Retningslinjer til § 9.3:

Hensynssonens strøkskarakter bør være retningsgivende for byggehøyder, volum, utforming, materialbruk og farger. Estetikk, kvalitet, bevaring av store trær og andre grønne kvaliteter bør vektlegges.

Retningslinjer for de ulike hensynssonene er også angitt i vedlegg til arealdelen Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse og er retningsgivende ved utforming av nye planer og tiltak.

Ved nye tiltak innenfor eller nær hensynssonene kan kommunen kreve at kulturmiljøet/ landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan tiltaket ivaretar og foredler områdets kulturhistoriske verdier.

§ 9.5 Kulturminnevurdering

Alle planforslag, byggesøknader og tiltak som berører eksteriørverdier på bygninger i klasse A, B eller C eller som berører kulturminneverdier i hensynssone kulturmiljø, skal vurderes av Byantikvaren.

Retningslinje til § 9.5: 

Hensynssoner kulturmiljø og klassifiserte bygninger er vist i kulturminnekartet i Trondheim kommunes kartløsning.

Utdrag fra § 29 Soner med særlige hensyn

Retningslinje § 29.6 Bevaring kulturmiljø (H570)

Spesifikke retningslinjer for de ulike hensynssonene angitt i vedlegg til arealdelen Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse og skal følges ved utforming av nye planer og tiltak.

Retningslinjer for H570 hensynssoner kulturmiljø

Nedenfor er det utdrag fra vedlegg til arealdelen Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse. Dette er retningslinjene som det vises til i § 29.6.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i småhusområder med kulturhistorisk verdi (hensynssoner 1, 2, 3 og 10)

Fotavtrykk og høyder på ny bebyggelse bør ikke være større enn eksisterende bebyggelse, og ikke større enn at den grønne karakteren og landskapstrekk ivaretas. Det må vises snitt gjennom terreng og eksisterende og ny bebyggelse, samt utomhusplan som viser grønne kvaliteter og trær. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i strandsoner (hensynssone 1, 6 og 10)

Ny bebyggelse bør utformes slik at strandsonen beholder sin åpne og sparsomt bebygde karakter. Fotavtrykk og høyde på ny bebyggelse bør begrenses og tydelig underordne seg eksisterende bebyggelse, og for øvrig tilpasses kulturminner og kulturmiljø. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt preg.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i Heimdal sentrum (hensynssone 2.3, 2.4, 2.5 og 2.6)

Heimdal sentrum sitt særpreg og identitet som stasjonsby skal bevares og videreutvikles. I dette inngår at ny bebyggelse skal spille på lag med stasjonsbyens små dimensjoner, blant annet gjennom bruk av oppdelte volum og materialbruk. Den historiske trehusbebyggelsenskal særskilt hensyntas. Bymiljøene knyttet til Heimdalsvegen, Ringvålvegen, kirkeområdet og hagebyen i nordvestre deler av sentrum skal vies spesiell oppmerksomhet, og det skal sikres gode uterom, grøntarealer og møteplasser.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i Midtbyen (hensynssone 4)

Midtbyens historiske særpreg skal bevares og foredles. Følgende elementer skal særskilt ivaretas:

• Den landskapsmessige avgrensningen, med Nidarosdomen som dominerende element
• Spor fra middelalderbyen, herunder kirkene
• 
  Den historiske bystrukturen med Cicignons byplan, veitene, allmenningene, plassrom og parker
• Den historiske trehusbebyggelsen fra før murtvangen i 1845, herunder bryggemiljøene og Trondheimsgården med portrom, gårdsrom og bakgårdsbebyggelse
• Den historiske murbebyggelsen fra før og etter murtvangen
  Utvalgte bygninger fra modernismen
  Hvelvkjellere

Utforming av ny bebyggelse skal fastsettes etter følgende hensyn:

• Nidarosdomens dominans i landskapet skal bevares, og virkningen på Midtbyens
  silhuett skal vektlegges ved vurdering av høyder på ny bebyggelse
• Strøkskarakteren skal sikres, og særlig virkningen på den lave tre- og murbebyggelsen
  skal vektlegges ved vurdering av høyder, takform, fasadeuttrykk, materialkvalitet og farger på ny bebyggelse
• Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene gitt ved oppdeling av volumer og plassering av innganger
• For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal
  virkninger i gatebildet vurderes, herunder særlig første etasje

For utdypning av retningslinjene vises det til Veileder for arkitektur og byform/Arkitekturstrategien, og DIVE-analyse for nordøstre del av Midtbyen (2020).

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i Klæbu og Klett (hensynssone 5 og 9)

Bruken av områdene til jord- og skogbruk skal fremdeles fremstå som dominerende. De viktigste kulturmiljøene er knyttet til den gamle gårdsbebyggelsen, herunder det trønderske firkanttunet, samt noe industri og tettstedsbebyggelse. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og denne må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, herunder kulturlandskapet.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i lystgårdslandskapet på Ladehalvøya (hensynssone 6)

Det historiske landskapet på Lade er av nasjonal betydning. Innenfor området skal følgende elementer særskilt ivaretas:

• De om lag 200 år gamle lystgårdene og enkelte andre bevarte eldre gårdsanlegg.
• Det til dels ubebygde, grønne landskapet og bevarte eldre vegfar.
• Opplevelsen av de grønne kollene og de historiske anleggene som Rognli, Ringve og Devle som en del av bybildet og landskapet, og av sammenhengen mellom dem, både i nærområdet og fra ståsteder langt unna.
• Opplevelsen av det åpne, grønne landskapet mot Østmarka og Østmarkjordet,
  inkludert viktige koller og kulturhistorisk viktig bebyggelse, og særskilt det fredete sykehusmiljøet.

Bygninger som ikke er fredet eller markert med klasse A, B eller C på Kulturminnekartet kan transformeres forutsatt at volum og fotavtrykk ikke økes. Der det tillates ny bebyggelse skal denne ikke overstige to etasjer. 

Landskap, vegetasjon, alleer, hager og parker skal bevares og om nødvendig forsterkes. Trær som dør skal erstattes av nye. Tilstandsvurdering av trær skal utføres av sertifisert arborist.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i landskapsrommene som omkranser Midtbyen (hensynssonene 7 og 8)

Høydedragene som omkranser Midtbyen skal domineres av småhusbebyggelse i et sammenhengende grøntdrag. Ny bebyggelse skal utformes i tråd med denne strøkskarakteren og ikke dominere landskapsrommet på avstand. Fotavtrykk og høyde på ny bebyggelse bør ikke være større enn eksisterende bebyggelse, og ikke større enn at den grønne karakteren og landskapstrekk ivaretas. Byggehøyder skal for øvrig tilpasses kulturminner og kulturmiljø. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt-preg.

Generelle bestemmelser

Utdrag fra plan- og bygningsloven (pbl)

Pbl § 29.2. Visuelle kvaliteter

"Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier."

Flere utdrag fra plan- og bygningsloven

Pbl § 31-4. Kommunens adgang til å gi helt eller delvis unntak fra krav

"Ved tiltak etter § 20-1 på eksisterende byggverk kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav, dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Ved vurderingen skal kommunen legge vekt på følgende:

a.byggverkets alder, formell vernestatus, type, formål, plassering, varigheten av tiltaket og nåværende tekniske tilstand
b.forhold som kan redusere negative konsekvenser ved at det gis unntak
c.fordeler som oppnås med tiltaket."

Pbl § 31-8. Pålegg om øyeblikkelig sikring

"Hvis et byggverk eller en installasjon utgjør en umiddelbar fare for skade på personer, eiendom eller miljø, kan plan- og bygningsmyndighetene gi eieren eller den ansvarlige pålegg om øyeblikkelig sikring. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel etter § 32-2. Eieren eller den ansvarlige skal gis en kort frist for selv å gjennomføre sikringen."

Pbl § 31-1. Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk

"Eieren eller den ansvarlige skal holde byggverk og installasjoner som reguleres av denne loven, i forsvarlig stand, slik at det ikke oppstår vesentlig ulempe for eller fare for skade på personer, eiendom eller miljø."

Utdrag fra byggteknisk forskrift (TEK17) til pbl

Kapittel 14. Energi, Utdrag fra § 14-1. Generelle krav om energi: "(5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer."

Kulturminneplan

Til Kulturminneplan 2013-2025

Lenker til lovverk

Lov om kulturminner (kulturminneloven) og plan- og bygningsloven (pbl). Byggereglene med lov, forskrifter og veiledninger finnes på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider.

Til Byantikvarens forside