Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse

Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse er et vedlegg til kommuneplanens arealdel  2022-2034 (KPA). Her er det beskrivelser av de ulike hensynssonene med foto, kartutsnitt og tekst. I tillegg inneholder vedlegget retningslinjer for de ulike hensynssonene, som det vises til i KPA § 29.6 og som også er gjengitt lenger ned på denne nettsida.

Hensynssoner kulturmiljø vises i kulturminnekartet.

Utdrag fra Kommuneplanens arealdel - om hensynssoner kulturmiljø

Nedenfor er det gjengitt bestemmelser og retningslinjer som handler om kulturmiljøer, fra Kommuneplanens arealdel 2022-2034: 

Bestemmelse: §9.5 Kulturminnevurdering

Alle planforslag, byggesøknader og tiltak som berører eksteriørverdier på bygninger i klasse A, B eller C eller som berører kulturminneverdier i hensynssone kulturmiljø, skal vurderes av Byantikvaren.

Retningslinje til § 9.5

Hensynssoner kulturmiljø og klassifiserte bygninger er vist i kulturminnekartet i Trondheim kommunes kartløsning.

§ 9.3 Hensynssoner kulturmiljø

Bestemmelse: § 9.3 Hensynssoner kulturmiljø

Her skal det tas særlige hensyn ved utarbeiding av planforslag og ved søknad om tiltak etter pbl § 20-1. Tiltak skal fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet. Den kulturhistoriske bebyggelsens egenart og kulturmiljøets særpreg skal sikres og opprettholdes.

Retningslinjer til § 9.3

Hensynssonens strøkskarakter bør være retningsgivende for byggehøyder, volum, utforming, materialbruk og farger. Estetikk, kvalitet, bevaring av store trær og andre grønne kvaliteter bør vektlegges.

Retningslinjer for de ulike hensynssonene er også angitt i vedlegg til arealdelen Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse og er retningsgivende ved utforming av nye planer og tiltak.

Ved nye tiltak innenfor eller nær hensynssonene kan kommunen kreve at kulturmiljøet/ landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan tiltaket ivaretar og foredler områdets kulturhistoriske verdier.

Utdrag fra § 29 Soner med særlige hensyn

Retningslinje § 29.6 Bevaring kulturmiljø (H570)

Spesifikke retningslinjer for de ulike hensynssonene angitt i vedlegg til arealdelen Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse og skal følges ved utforming av nye planer og tiltak.

Retningslinjer for H570 hensynssoner kulturmiljø

Nedenfor er det utdrag fra Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse, som er et vedlegg til arealdelen (KPA). Dette er de spesifikke retningslinjene for de ulike hensynssonene, som det vises til i § 29.6.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i småhusområder med kulturhistorisk verdi (hensynssoner 1, 2, 3 og 10)

Fotavtrykk og høyder på ny bebyggelse bør ikke være større enn eksisterende bebyggelse, og ikke større enn at den grønne karakteren og landskapstrekk ivaretas. Det må vises snitt gjennom terreng og eksisterende og ny bebyggelse, samt utomhusplan som viser grønne kvaliteter og trær. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i strandsoner (hensynssone 1, 6 og 10)

Ny bebyggelse bør utformes slik at strandsonen beholder sin åpne og sparsomt bebygde karakter. Fotavtrykk og høyde på ny bebyggelse bør begrenses og tydelig underordne seg eksisterende bebyggelse, og for øvrig tilpasses kulturminner og kulturmiljø. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt preg.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i Heimdal sentrum (hensynssone 2.3, 2.4, 2.5 og 2.6)

Heimdal sentrum sitt særpreg og identitet som stasjonsby skal bevares og videreutvikles. I dette inngår at ny bebyggelse skal spille på lag med stasjonsbyens små dimensjoner, blant annet gjennom bruk av oppdelte volum og materialbruk. Den historiske trehusbebyggelsenskal særskilt hensyntas. Bymiljøene knyttet til Heimdalsvegen, Ringvålvegen, kirkeområdet og hagebyen i nordvestre deler av sentrum skal vies spesiell oppmerksomhet, og det skal sikres gode uterom, grøntarealer og møteplasser.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i Midtbyen (hensynssone 4)

Midtbyens historiske særpreg skal bevares og foredles. Følgende elementer skal særskilt ivaretas:

Den landskapsmessige avgrensningen, med Nidarosdomen som dominerende element
Spor fra middelalderbyen, herunder kirkene

Den historiske bystrukturen med Cicignons byplan, veitene, allmenningene, plassrom og parker
Den historiske trehusbebyggelsen fra før murtvangen i 1845, herunder bryggemiljøene og Trondheimsgården med portrom, gårdsrom og bakgårdsbebyggelse
Den historiske murbebyggelsen fra før og etter murtvangen
Utvalgte bygninger fra modernismen
Hvelvkjellere
Utforming av ny bebyggelse skal fastsettes etter følgende hensyn:

Nidarosdomens dominans i landskapet skal bevares, og virkningen på Midtbyens
silhuett skal vektlegges ved vurdering av høyder på ny bebyggelse
Strøkskarakteren skal sikres, og særlig virkningen på den lave tre- og murbebyggelsen
skal vektlegges ved vurdering av høyder, takform, fasadeuttrykk, materialkvalitet og farger på ny bebyggelse
Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene gitt ved oppdeling av volumer og plassering av innganger
For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal
virkninger i gatebildet vurderes, herunder særlig første etasje
For utdypning av retningslinjene vises det til Veileder for arkitektur og byform/Arkitekturstrategien, og DIVE-analyse for nordøstre del av Midtbyen (2020).

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i Klæbu og Klett (hensynssone 5 og 9)

Bruken av områdene til jord- og skogbruk skal fremdeles fremstå som dominerende. De viktigste kulturmiljøene er knyttet til den gamle gårdsbebyggelsen, herunder det trønderske firkanttunet, samt noe industri og tettstedsbebyggelse. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og denne må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, herunder kulturlandskapet.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i lystgårdslandskapet på Ladehalvøya (hensynssone 6)

Det historiske landskapet på Lade er av nasjonal betydning. Innenfor området skal følgende elementer særskilt ivaretas:

De om lag 200 år gamle lystgårdene og enkelte andre bevarte eldre gårdsanlegg.
Det til dels ubebygde, grønne landskapet og bevarte eldre vegfar.
Opplevelsen av de grønne kollene og de historiske anleggene som Rognli, Ringve og Devle som en del av bybildet og landskapet, og av sammenhengen mellom dem, både i nærområdet og fra ståsteder langt unna.
Opplevelsen av det åpne, grønne landskapet mot Østmarka og Østmarkjordet,
inkludert viktige koller og kulturhistorisk viktig bebyggelse, og særskilt det fredete sykehusmiljøet.
Bygninger som ikke er fredet eller markert med klasse A, B eller C på Kulturminnekartet kan transformeres forutsatt at volum og fotavtrykk ikke økes. Der det tillates ny bebyggelse skal denne ikke overstige to etasjer. 

Landskap, vegetasjon, alleer, hager og parker skal bevares og om nødvendig forsterkes. Trær som dør skal erstattes av nye. Tilstandsvurdering av trær skal utføres av sertifisert arborist.

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i landskapsrommene som omkranser Midtbyen (hensynssonene 7 og 8)

Høydedragene som omkranser Midtbyen skal domineres av småhusbebyggelse i et sammenhengende grøntdrag. Ny bebyggelse skal utformes i tråd med denne strøkskarakteren og ikke dominere landskapsrommet på avstand. Fotavtrykk og høyde på ny bebyggelse bør ikke være større enn eksisterende bebyggelse, og ikke større enn at den grønne karakteren og landskapstrekk ivaretas. Byggehøyder skal for øvrig tilpasses kulturminner og kulturmiljø. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt-preg.

Til Byantikvarens forside