Vold i barnehage og skole

Vold er ulike handlinger som skader, smerter, skremmer eller krenker en annen person. Fysisk vold har lenge vært anerkjent som et problem, og nå har også den psykiske volden fått mer oppmerksomhet. Ansatte i barnehage og skole melder om at begge former for vold er noe de må forholde seg til i arbeidshverdagen. De ansatte spiller en viktig rolle i å avdekke og forebygge vold. Derfor er det viktig at de får tilstrekkelig kunnskap om dette temaet.

Ansatte i barnehage og skole er i en unik posisjon til å følge barns utvikling og psykiske helse. Likevel kan det være vanskelig å oppdage vold, spesielt psykisk vold. Når små barn uttrykker seg gjennom vold, blir det oftest forstått som mangel på, eller umoden følelsesregulering. Barn i denne alderen trenger hjelp til å uttrykke sine frustrasjoner uten å ty til vold,  og regulere følelsene sine. Det er også relevant for eldre barn, da bruk av vold ses på som et uttrykk for opplevd tilkortkommenhet uansett alder. Vold kan forstås som uttrykk for avmakt og fortvilelse, der barn er voldelige fordi de trenger hjelp. I noen tilfeller kan bruk av vold også skje i forbindelse med en likeverdig krangel eller konflikt.  

Ressurser

Aggresjonsfaser og trygghetsplan som verktøy for å forebygge og håndtere aggresjon:

1. Frustrasjonsfasen

Målet for den voksne er å intervenere i denne fasen, for å forebygge at barnet går over i forsvarsfasen. Frustrasjon kan eksempelvis synes som uro, fysisk og verbalt.  Aktuelle tiltak kan være: anerkjennelse, humor, validere følelsene. Faglig tilpassing, avtalte tegn, avledning, interesse og engasjement. Opplevd inkludering. Fellesskapsfølelse

Se dette forklart i modellen på side 22 fra boka. (2012a). Miljøterapeutisk praksis i forebygging av vold. Tidsskrift for psykisk helsearbeid.

2. Forsvarsfasen

Dersom man skal intervenere i forsvarsfasen vil det være aktuelt å forsøke å skape et brudd i aktiveringen. Synlig atferd i forsvarsfasen kan eksempelvis synes som vandring, eller å ikke ønske å oppholde seg på avtalt sted.

Kan også synes som verbal uro; komme med krenkende utsagn / læringsforstyrrende atferd. Utfordre voksne med utsagn. 
Unngå: Vise spent kroppsspråk, heve stemmen, kommandere/kreve, trenge eleven opp i et hjørne, insistere på å få det siste ordet, sammenligne eleven med andre

Prøv: validering, gi tenkepause, minne om avtale (prøv å ikke ha publikum)

3. Aggresjonsfasen

Dersom barnet har nådd aggresjonsfasen må den voksne skape trygghet og sikkerhet for andre barn, barnet selv og andre voksne. Det er mange årsaker som kan føre til aggresjon og vold, og figurene under viser både at uttrykket kan ha ulike årsaker og motiv(aggresjonstrakt), samt hvordan man som voksen kan bidra til de-eskalering av aggresjonsuttrykket (aggresjonstempo). 

Se aggresjonstrakt og aggresjonstempo forklart på side 20 og 27 i presentasjonen Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon fra Per Isdal i Alternativ til vold stiftelsen.

4. Selvkontrollsfasen

Sikre at barnet faktisk har gjenvunnet ro og kontroll, og være bevisst at dette ofte kan ta tid. Det er viktig å få hjelp til debriefing, både for barnet som har vært mest aktiv i situasjonen, og for andre barn og voksne. “Reparasjon” eller gjenoppretting etter hendelsen er sentralt i forebygging av ytterligere hendelser, men det er da viktig å vite at barnet faktisk har kapasitet til å reflektere selv, og at samtalen har en utviklende, heller enn dømmende og bebreidende karakter. 

Kilde: Per Isdal, Alternativ til vold stiftelsen