Håndtering av krenkelsessaken
Håndtering av krenkelsessaken
Innhold
Trondheim kommunerevisjon har i denne forvaltningsrevisjonen undersøkt kommunens håndtering av en krenkelsessak som oppstod på en av byens skoler.
I rapporten konkluderer vi med følgende:
Skolen håndterte meldingen om seksuelle krenkelser ved at de kontaktet BFT og drøftet saken med dem, slik kommunens retningslinjer krever. Verken ansatte eller foreldre var tilfreds med informasjonen de fikk om saken. Dette medførte at lærerne opplevde at de ikke fikk fulgt opp elevene, og at foreldrene ble utrygge. Skolen har ikke hatt en god nok forvaltningspraksis knyttet til kapittel 9a i opplæringslova. Det var en faglig uenighet mellom rådmannen og rektor i hvordan man skal tolke og håndtere kravene i opplæringslova. Skolen har hatt rutiner for håndtering av opplæringslova kapittel 9a, men disse har tidligere ikke vært tilstrekkelig kjent blant de ansatte. Det er utarbeidet en plan for dette som nå er under implementering. Krenkelsessaken og håndteringen av denne har vært en stor belastning for de ansatte ved skolen. Skolens ledelse gir tilbakemeldinger om at de har opplevd saken som krevende, og at kombinasjonen av støtte og granskning var uheldig.
I sin håndtering samarbeidet BFT med ulike instanser. Samarbeidet med skolen ble imidlertid mer utfordrende etter hvert. De mest berørte familiene ble tett fulgt opp av BFT, og familiene var tilfredse med oppfølgingen. BFT kontaktet politiet for veiledning, anmeldte saken og avklarte sine barnesamtaler med dem. Politiet mener at det tok tid før de fikk overlevert alle relevante dokumenter i saken. BFT innhentet i liten grad samtykke fra foreldre for å dele informasjon om enkeltelever. Det ble derfor gitt få opplysninger til skolen om enkeltelever som BFT var bekymret for. Gjennom barnesamtalene fikk BFT opplysninger om at saken om de seksuelle krenkelsene var mindre omfattende enn først antatt, men denne informasjonen ble ikke overført til krisestaben. Kommunens rutine for håndtering av krenkelser mot barn er upresis.
I den første perioden ble saken håndtert på skolenivå, med støtte fra rådmannens fagstab og andre kommunale instanser. Etter en måned opprettet oppvekstdirektøren en krisestab hvor skolens ledelse og representanter fra BFT som jobbet med saken ikke var representert. Dette er ikke i tråd med sentrale prinsipper for krisehåndtering. Det medførte stor avstand mellom de som tok beslutninger og de som faktisk håndterte saken, og virket hemmende på kommunikasjonen. Da krisestaben besluttet å offentliggjøre saken hadde de ikke tilstrekkelig oversikt over hva som hadde skjedd. Politiet mente offentliggjøringen var skadelig for deres etterforskning. Politiet og flere andre informanter mener kommunen ga for detaljert informasjon til media, som kunne bidra til å identifisere de berørte. Kommunen iverksatte flere tiltak på skolen som ble oppfattet som hjelp og støtte. Oppvekstkontorets undersøkelse og rapport ble av skolen opplevd å komme på feil tidspunkt, hvor det ble forventet at de skulle ta tak i formelle sider ved håndteringen av kapittel 9a midt i en krise.
Ved spørsmål om rapporten ta kontakt med Berit Juul på telefon 91 67 22 06 eller e-post
Sist oppdatert: 03.09.2024