Last ned rapporten her

Trondheim kommunerevisjon har i denne revisjonen undersøkt Hangarsaken og likebehandling i byggesaker.

Konklusjon

Undersøkelsen viser klare mangler i behandlingen av denne saken.

Det ble i juli 2017 gitt en rammetillatelse for Hangaren uten at det ble avklart i tilstrekkelig grad om denne var i tråd med reguleringsplanen for området. Byplankontorets kunnskap om plangrunnlaget ble ikke godt nok utnyttet i prosessen rundt rammesøknaden.

Over ett år etter at rammetillatelsen ble gitt, bestemte kommunen at tiltaket krevde dispensasjon, og ba tiltakshaver søke om dette. Dispensasjon ble gitt første gang av bygningsrådet i februar 2019. Fylkesmannens uttalelse til dispensasjonssøknaden forelå ikke da saken ble behandlet i bygningsrådet første gang, og saksframlegget til klagesaksbehandlingen inneholdt feil informasjonsgrunnlag. Vedtakene om dispensasjon ble i to omganger omgjort av Fylkesmannen, fordi de mente vilkårene for å gi dispensasjon ikke var oppfylt.

Innkommet klage på rammetillatelsen ble først behandlet nesten to år etter at klagen ble sendt inn.

Undersøkelsen har ikke avdekket inhabilitet i byggesaksbehandlingen. Byantikvarens saksbehandler i Hangarsaken var tidligere ansatt i arkitektfirmaet som håndterte saken for tiltakshaver. Vedkommende var ansvarlig for reguleringsprosessen fra arkitektens side tidlig i forløpet. Habilitetsutfordringer knyttet til dette ble ikke problematisert fra byantikvarens side.

Byggesakskontoret har etablert flere rutiner som bidrar til å sikre likebehandling. Det er imidlertid nevnt flere risikofaktorer knyttet til likebehandling, blant annet at det er krevende å få alle saksbehandlere til å jobbe likt, at kommunen har mange gamle reguleringsplaner som må tolkes, at byggesaksbehandlerne i stor grad jobber alene med sakene sine, og at de har et lovregulert tidspress på seg.

I 2017 ble det gitt rammetillatelse for de forretningene som er i Hangaren i dag. I forbindelse med reguleringsarbeidet i 2011 forsøkte en annen aktør å få regulert samme type forretninger inn, uten å lykkes. De to sakene ble imidlertid håndtert av ulike kommunale enheter og det var to forskjellige prosesser. Sakene er derfor ikke direkte sammenlignbare, men kan fremstå som problematisk med hensyn til prinsippet om likebehandling. Sakskomplekset illustrerer betydningen av samarbeid og informasjonsutveksling mellom byggesakskontoret og byplankontoret for å sikre forutsigbarhet og likebehandling.