Trondheim kommunerevisjon har i denne rapporten foretatt en intern revisjon av kommunes miljøledelsessystem med fokus på støtte og energireduserende tiltak i bygg.

Støtte

Revisjonen mener ISO-standardens krav til støtte i all hovedsak er ivaretatt for avsatte ressurser, tilgjengelig kompetanse, bevisstgjøring, kommunikasjon og dokumentert informasjon. Samtidig mener vi gjennomgangen viser enkelte forbedringsområder som bør vurderes:

• Kompetanse på forbrukerspørsmål bør styrkes. Dette området er viktig for å styrke arbeidet ut mot bysamfunnets miljøprofil og for å endre forbrukeratferd med klima riktig retning.
• Kompetanse på planarbeid i arbeidet med klimaplanen kan styrkes. Kommunen bør på tvers av enheter se nærmere på handlingsrommet i sin rolle som planmyndighet når det gjelder klimaarbeidet.
• Mange ansatte i kommunen er kjent med hva som er kommunens miljøpolicy, men kommunen må jobbe kontinuerlig med bevisstgjøring og kommunikasjon på dette området.
• Behovet for ressurser bør vurderes kontinuerlig i lys av den tidshorisont som er satt for å nå kommunens klimamål.

Energisparing

Kommunen har etablert rammer, system og energioppfølgingssystem for å spare energi. Mange ansatte jobber konkret med å redusere energibruken i byggene. Sentralt i kommunens arbeid med energisparing er driftsoperatører, Sentral driftskontroll og energirådgivere. De fleste ansatte oppgis å ha god eller ganske god kompetanse i energisparing. Kommunen har iverksatt flere energisparende tiltak, og det er satt av egne budsjetter til ENØK-tiltak. Trondheim eiendom er i gang med å gi alle driftsoperatører tilgang på SD-anlegg til sine bygg, noe som flere driftsoperatører har etterlyst. Kommunen oppnådde målsettingen om to prosent energireduksjon i 2019.

Undersøkelsen viser imidlertid at det fortsatt er potensial for å spare ytterligere energi, og at følgende forbedringsområder bør vurderes:

• Flere bygg bør vurderes knyttet til sentral driftskontroll. Videre bør det vurderes om driftsoperatørene skal få full tilgang til SD-anlegg slik at de kan styre alle parametrene.
• Flere informanter ønsker mer ressurser til ENØK-tiltak, blant annet midler til mindre tiltak.
• Av de ulike områdene i kommunen er det spesielt utfordrende å følge opp energibruken i barnehagene. Revisjonen mener kommunedirektøren bør vurdere å følge opp barnehagene særskilt med hensyn til energireduserende tiltak.
• Kommunedirektøren bør iverksette tiltak for å øke kompetansen på energisparing og bruken av energioppfølgingsverktøyet Esave blant driftsoperatørene.
• Kommunedirektøren bør sikre at brukerne av kommunale bygg har gode rutiner som bidrar til energisparing. Over halvparten av driftsoperatørene mener ansatte ved byggene i liten grad sier ifra til dem hvis det er endringer i bruken av byggene.
• Dårlig standard på deler av bygningsmassen medfører økt energibruk. Kommunedirektøren bør i større grad vurdere rehabiliterings- og vedlikeholdsprosjekter som har fokus på energisparing.
• Flesteparten av driftsoperatørene uttrykker at tekniske anlegg og utstyr bør oppgraderes for å spare energi.
• Informantene har flere konkrete forslag på tiltak som kan redusere energibruken. Tiltakene som flest informanter trekker frem er LED-lys, automatisk lys- og ventilasjonsstyring, forbedre tekniske anlegg og utstyr, bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid og utbedre bygningsmassen. Andre tiltak som blant annet nevnes er flere internmålere for bygg og ulike objekter, termofotografering av bygg, ta inn flere parameter i Esave og justere SD-anlegg, varme og ventilasjon. Revisjonen mener kommunedirektøren bør vurdere om forslagene bør iverksettes. Vi er imidlertid klar over at dette kan være spørsmål om økonomiske prioriteringer.
• Kommunen leier flere bygg. Kommunen mangler i dag en strategi for energisparing for leide bygg og bør vurdere å etablere dette. Kommunedirektøren bør også vurdere å ta i bruk såkalte “grønne leieavtaler” eller tilleggsavtaler om energi- og klimatiltak.

Trykk her for å laste ned rapporten