Rapporten i pdf

Trondheim kommunerevisjon har i årets revisjon av kommunes miljøledelsessystem fokusert på energi som miljøutfordring. Bakgrunnen for rapporten er at kontrollkomiteen har bestilt årlig revisjon av området, jamfør ISO-standardens krav om internrevisjon av området. Denne undersøkelsen følger opp rådmannens miljøstyring for 2015.

Etter revisjonens vurdering har rådmannen ivaretatt miljøstyringen ved at konkrete og målbare miljømål er tatt inn i kommunens plan- og styringssystem. Miljøarbeidet er forankret i kommunens styringssystemer gjennom kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett og videre konkretisert i enhetsavtalen 2015-2018.

Rådmannen har gjennom enhetsavtalene stilt krav til at alle enheter skal ha minst tre konkrete miljømål. Rådmannen har rapportert om miljømål og måloppnåelse i årsrapporten. Enhetsledere rapporterer om enhetens miljømål i forbindelse med resultatrapporteringen av enhetsavtalen. Rapporteringen skjer årlig gjennom styringskraftportalen.

Kommunen oppnådde målsettingen om to prosent energireduksjon i 2015. Det ble brukt 2,2 prosent mindre energi per kvadratmeter enn i 2014. Idrettshaller hadde størst energireduksjon med 6,7 prosent. Skoler hadde en reduksjon på 2,5 prosent, barnehager 1,8 prosent og sykehjem 1,1 prosent. Innen andre bygg økte energiforbruket med 0,6 prosent.

Undersøkelsen viser at mesteparten av energibesparelsen er på grunn av renovering og nye energieffektive bygg, men drift og oppfølging av byggene er også viktig, spesielt ved skolene og idrettsanleggene.

Energi- og klimahandlingsplanen setter krav om at olje skal fases ut og det skal legges om til vannbåren varme. Oljeforbruket er estimert til å utgjøre 0,2 prosent av totalt energiforbruk i kommunen. Anslaget er noe usikkert, men undersøkelsen viser at tendensen er stadig færre oljekjeler og reduksjon i forbruket.

De fleste enhetslederne og driftsoperatørene mener sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende og at enheten rapporter til sentral driftskontroll ved endringer i bruk av bygningsmassen.

Flesteparten av enhetslederne og driftsoperatørene mener de selv har god kunnskap om hvordan de kan spare energi. De fleste enhetslederne mener at enhetens klimafotavtrykk er gjort kjent blant de ansatte. Mange enhetsledere og enkelte driftsoperatører har imidlertid ikke fått opplæring i energisparing og ENØK-tiltak. De fleste driftsoperatørene oppgir at de har behov for kurs/opplæring i dette. Mange informanter uttrykker at "bedre rutiner blant ansatte" og "mer kunnskap om energisparing/ENØK-tiltak" kan medføre mer energisparing. Revisjonen mener at tiltak for mer opplæring i energisparing bør vurderes.

Rundt 80 prosent av enhetslederne oppgir at de har iverksatt tiltak for å bidra til kommunens mål om energisparing. Flest enheter fra byutvikling og barnehage har iverksatt tiltak for å spare energi, færrest enheter fra andre helseenheter og øvrige enheter. Undersøkelsen viser at også enheter som ikke har dette som obligatorisk mål, har iverksatt miljøtiltak på energiområdet. Tiltakene som flesteparten av informantene oppgir at de har iverksatt, omhandler bruk av lys slik som å slukke lys etter seg og utskifting/installering av LED-lys, sparepærer, bevegelsessensor og tidsstyring.

Flere informanter mener de har nådd en grense for hvor mye mer de kan redusere energiforbruket. Noen påpeker også at de har begrenset mulighet til strømsparing siden de leier byggene. Flere enheter arbeider mot brukere/beboere, og her inngår strøm i husleia slik at brukerne ikke får noe forhold til strømutgiftene. Mange av informantene uttrykker at de bruker mye energi på grunn av dårlig standard på vinduer og dører og bygningsmassen. Noen informanter påpeker at byggene bruker mye energi fordi de er gamle og må rehabiliteres eller det må bygges nytt.

Undersøkelsen viser at det fortsatt er potensial for å spare ytterligere energi, blant annet gjennom konkrete ENØK-tiltak, rehabilitering av bygningsmassen, isolering av vegger, utskifting av vinduer og dører, varmepumpe, utbedring/utskifting og bedre styring av varme- og ventilasjonsanlegg, tilknytning til sentral driftskontroll, kursing i ENØK-tiltak, holdningsskapende arbeid og bedre rutiner blant ansatte slik som å slå av lys, ventilasjonsanlegg og elektronisk utstyr etter arbeidstid.

Ifølge noen informanter kan mindre investeringstiltak bidra til lavere energiforbruk. Eksempler på dette var bruk av led-lys eller installering av sensorer som bidrar til automatisk avstenging av varme og ventilasjons anlegg når bygget ikke er i bruk. Enkelte informanter framhever solenergi/solcelleanlegg som et aktuelt tiltak for å spare energi.

Enkelte informanter presiserer viktigheten av å etablere gode rutiner for bruk av byggene ved leie til for eksempel idrettslag og at beboere i kommunale boliger kan gis mer informasjon. Noen påpeker at mangler og feil som kan medføre økt energibruk, ikke har blitt oppdaget ved ferdigbefaring av nybygg.

Ved spørsmål om rapporten, ta kontakt med Magnar Andersen på telefon 91 67 22 18 eller e-post .