Last ned rapporten her

Trondheim kommunerevisjon har i denne revisjonen undersøkt sykefraværsarbeidet i barnehagene i kommunen. Vi trekker følgende konklusjon om sykefraværsarbeidet i de kommunale barnehagene i utvalget:

Utvikling i sykefraværet

Kommunen har tilfredsstillende oversikt og statistikk over sykefraværet. Sykefraværet i kommunen har i perioden 2012-2019 vært høyt, med en sykefraværsprosent på 9,2 til 10,0 prosent. Bystyrets mål om at sykefraværet i kommunen ikke skal overstige 8,8 prosent er ikke nådd. Det er stor variasjon i sykefraværet mellom de ulike virksomhets- og tjenesteområdene.

Sykefraværet i barnehagene har variert mellom 10,8 og 12,6 prosent de siste åtte årene. Det er store variasjoner mellom barnehagene, hvor noen har hatt høyt sykefravær og andre har hatt lavt sykefravær i flere år.

Forebygging av sykefravær

Barnehagene i utvalget oppfyller i hovedsak sin plikt til systematisk forebygging av sykefravær. De har etablert samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte om HMS. Arbeidsmiljøgruppene drøfter sykefravær og arbeidsmiljø, men hyppigheten av møtene er varierende. Det varierer også hvor konkret de diskuterer hva som kan skape belastninger og være årsak til sykefravær hos dem. Det forebyggende arbeidet i barnehager med høyt sykefravær skiller seg ikke ut som annerledes enn det forebyggende arbeidet i barnehagene med lavt sykefravær.

Barnehagene i utvalget har fokus på fysiske arbeidsmiljøfaktorer. Hjelpemidler blir stilt til disposisjon, men det er ikke alle barnehagene som har plass til større hjelpemidler. Samtlige barnehager prøver å tilrettelegge arbeidsoppgavene hvis en ansatt har fått redusert arbeidsevne som følge av sykdom, slitasje eller lignende.

Formannskapet har vedtatt at det som hovedregel skal settes inn ekstraordinære tiltak i enheter med vedvarende høyt sykefravær. Det er ikke videre konkretisert hva dette innebærer. En rekke tiltak og innsatsområder er blitt prøvd over tid, uten at sykefraværet har gått ned.

Oppfølging av sykefravær

Mangler i dokumentasjonen gjør det vanskelig å vurdere i hvilken grad oppfølgingen av sykmeldte har vært systematisk. I flere saker mangler det dokumentasjon på at leder har hatt tidlig og jevnlig kontakt med den sykmeldte, slik kommunens rutine krever. Alle lederne opplyser imidlertid at de har jevnlig kontakt med ansatte som er sykmeldt.

Det er laget oppfølgingsplan i de aller fleste av sakene der det er aktuelt. Planene blir i liten grad utarbeidet innen den lovbestemte fristen på fire uker. Det er ikke funnet eksempler på at lovens krav til gjennomføring av dialogmøte 1 er brutt.

Gjennomgangen viser ikke klare forskjeller i kvaliteten på oppfølgingsarbeidet i barnehager med høyt og lavt sykefravær.

Last ned rapporten her