Åsvang skole

Nyheter

Åsvangklubben starter opp igjen etter høstferien. 

Torsdag 17. oktober fra 17.30 - 19.30. Første trinn ut er 6. trinn.

Velkommen til klubben!

Medieoppmerksomhet i forbindelse med "Bedre skolestart"

Rektor er gjest i "Helgemorgen" på NRK - se innslag 2 og 3

Artikkel i Adresseavisen - "Godt rykte - de fleste elevene vil gå på SFO"

Artikkel i Klassekampen - "Knekker lekekoden"

Bedre skolestart for alle - SFO-nett 

Lekestart i skolen - Skrivesenteret

Adresseavisen - "Her får ungene den skolestarten de fortjener"

Nidaros - Statsråden på besøk hos oss

Artikkel i Fagbladet. "Her tilpasser skolen seg barna"

Artikkel på NRK Trøndelag - "Her prøver de ut fremtidens skole"

Reportasje på Midt-Nytt - "Tester ut fremtidens skole"

Reportasje fra Skrivesenteret - "Lekestart på skolen"

Artikkel i Aftenposten - "Sitte stille leken"

Vårt pedagogiske grunnsyn

Sammenhengen i det vi voksne gjør

Vi gjennomfører 6-700 responser hver arbeidsdag vi er i samhandling med barn. Alle responsene påvirker samspillet mellom oss og barna, og barnets utvikling både sosialt og faglig. For å få til en positiv utvikling av vår profesjonelle yrkesutøvelse er det viktig å reflektere over egen atferd og samtidig se hvordan våre atferdsuttrykk hører sammen og gjensidig påvirker hverandre.

Våre responser kan inndeles i to hovedkategorier – den ene kategorien inneholder responser som er av støttende karakter, mens den andre hovedkategorien består av responser som er av konfronterende karakter.

I all oppdragende virksomhet vil vi utøve både støttende og konfronterende (grensesettende) responser. Utgangspunktet her på Åsvang er at så mye som mulig av våre responser overfor barn skal være av støttende karakter, men der det er vurdert som nødvendig, må den voksne også gjennomføre konfronterende responser.

Effekten av de konfronterende responser hviler på hvor godt vi har lykkes med å gi elevene en opplevelse/forståelse av at vi voksne først og fremst er der for å støtte dem. Av den grunn vil vårt pedagogiske grunnsyn her bli illustrert ved hjelp av en pyramide, idet vi mener den på en god måte illustrerer sammenhenger og omfang av det vi ønsker å gjøre som profesjonell yrkesutøver.

Pyramiden er inndelt i fire nivåer og fire kategorier:

1. Relasjonelle handlinger/responser fra den voksnes side
2. Motivasjonelle handlinger/responser
3. Proaktive handlinger/responser/fenomener
4. Konfronterende responser

Ved Åsvang skole arbeider de voksne med en ambisjon om å ha en overvekt av relasjonelle og motivasjonelle responser overfor barna. Dette øker muligheten for at barna lærer av vår proaktive innsats.

Noen ganger vil fordelingen av omfanget i type respons fra oss, kunne bli uttrykt annerledes enn slik det er illustrert i pyramideformen som gir god beskyttelse og gode læringsmuligheter for barnet. Når omfanget og fordelingen blir annerledes, kan dette uttrykkes som i de tre andre figurene, og utfallet av fordelingen kan bli beskrevet som “fordeling med noe risiko”, "risikofylt fordeling” eller som “høyrisiko fordeling”. Vår egen bevissthet og forståelse omkring disse sammenhengene kan og vil styrkes av kollegastøtte, erfaringsdeling og veiledning.

Vårt oppdragelsesmandat

Ut fra et oppdragelsesmessig perspektiv skal vi ha fokus på å påvirke elevene så mye som mulig med tanke på å utvikle deres selvstendighet, robusthet og empati.

De grunnleggende forutsetninger som må være tilstede for at barn lærer

Egenaktivitet, motivasjon og feedback er avgjørende for at barn lærer. Hele vår praksis skal være begrunnet ut fra at vi ønsker å bidra til at disse tre faktorene kan etterleves.

Egenaktivitet

Det kan være at det eksisterer forskjellig tolkning eller vektlegging av hvilke motoriske eller kognitive prosesser som ligger bak egenaktivitet, men det synes å være en ganske etablert enighet mellom læringsforskere på at egenaktivitet er avgjørende for at læring skal kunne skje. I praksis betyr blant annet dette medvirkning fra barn sin side både når det gjelder selve læringsprosessen (planlegging, evaluering) og egen atferd i samspillet med andre. Dette vil da gi mening for barnet. 

Motivasjon

De fleste barn har en selv-motivert lærelyst, og lærer naturlig, raskt og mye i kraft av god og tilrettelagt undervisning. God undervisningsmetodikk, god klasseledelse og god human kvalitet på de responser den voksne gir, er viktige og nødvendige bidrag. På en annen side er det barn som har motstand mot læring og som også kan ha motstand mot hjelp. Når dette er tilfelle, er det den voksnes viktige oppgave å finne mestrings- og interesseområder. Risikofaktorer i skolen for manglende læring og motivasjon er ineffektive voksenresponser, en barnekultur som er antisosial og preget av aggresjon og avvisning, dårlig og konfliktfylt samarbeid med foresatte og mobbing. 

Feedback

I de læringsteoretiske forskningsmiljø synes det å være allmenn enighet om at atferden hos barn som får oppmerksomhet fra oss voksne har en større sjanse for å bli gjentatt. Vårt grunnleggende fokus er derfor å se etter det positive både hos voksne og barn. Det kan være forskjellige oppfatninger om hvordan positive tilbakemeldinger kan gis, og ved Åsvang skal det derfor vektlegges å reflektere over hvordan vi voksne gir responser til barn. Som overordnet prinsipp har vi fokus på å anerkjenne barns følelser og selvbilde uavhengig av prestasjon, og vi har en grunnleggende hensikt å skape en tro hos barna at vi vil de vel.

Overordnede satsingsområder

Åsvang skole har i perioden januar 2021 til august 2023, sammen med tre andre skoler, deltatt i Trondheim kommunes utviklingsarbeid “Bedre Skolestart”. Hensikten med utprøving har vært å øke kunnskap om overgang mellom barnehage og skole, øke kunnskap om metoder og strukturer, samt få enda mer innsikt i hva som fremmer inkludering, tilhørighet og trivsel. Utprøvingen har vært evaluert av NTNU Samfunnsforskning, avdeling Mangfold og inkludering og foreligger i egen rapport: For de som er interessert henvises til link, der rapporten kan leses i sin helhet:

Bedre skolestart i Trondheim kommune

Åsvang skole har fått stor oppmerksomhet og mange besøk fra skoler i og utenfor Trondheim kommune. Besøkende har sammen med omvisning og observasjoner fått framvist denne presentasjonen.

Erfaringene fra utviklingsarbeidet har gitt oss enda mer kunnskap og forståelse, og vil sammenveves med all god erfaring fra tidligere og annen nåværende praksis ved Åsvang skole.Erfaring fra tenkning, metode og struktur fra “Bedre Skolestart” vil bli en del av den daglige drift ved Åsvang skole, og vil bli videreført for framtidige skolestartere ved skolen. De samme læringsprinsippene og metodene vil tilpasses ovenfor barna også på de øvrige trinn, slik at det blir en god sammenheng og god progresjon i utvikling av både faglige og sosiale ferdigheter. I den sammenheng utformes en egen metode- og prinsippbeskrivelse i en egen håndbok for småtrinn-pedagogikk. Denne mener vi vil øke sjansen for en felles forståelse for hensikt og mening i det tilbudet som blir gitt i SFO og undervisning. Aktuelle håndbok vil bli tilgjengelig for foresatte når den er ferdigstilt.På kort og også lengre sikt vil de samme prinsippene i tilpasset grad overføres til mellomtrinnet. Kommende skoleår vil vi gjøre noen utprøvinger også for barna på 5.-7.trinn. Trondheim kommune, avdeling oppvekst, har skissert tre overordnede satsingsområder for Trondheim-skolen 2023-2026:

• læringsorientert ledelse
• inkluderende læringsmiljø
• lesing

Kommunalsjefen vil initiere prosesser med de ulike skolene, for hvordan en slik satsing konkret vil kunne uttrykkes. Åsvang skole arbeider fra før daglig med innsatsfaktorer som kan innpasses i de tre overordnede områdene.

Nærmere konkretisert av hva vi har fokus på:

• Felles verdisyn gjennom læringspyramiden og de fire M-er
• Fokus på utøvelse av voksenrollen
• Sammenheng barnehage/SFO - særskilt fokus på de tre første ukene i SFO
• Barnesamtalen som metode
• Lekens plass - voksenrollen i leken
• Samarbeid mellom yrkesgruppene
• Hele barnet hele dagen - skape sammenheng i barns hverdag
• Innføring av lese/skrive-metode - literacy 
• Innføring av matematikk-metode - innføring av utforskende matematikk - fosnot -   de tenkende klasserom
• Tema- og prosjektarbeid - didaktiske avklaringer 
• Systematikk i utvikling av uteskole
• Utvikling av delingskultur - systematisering av erfaringsutveksling
• Barn og rom - det fysiske læringsmiljø - rommets utforming som stimulerende   faktor for læring og inkludering og leik
• Betydningen av uformelle arenaer

Festsalen vår - Åsvangklubben

Vi fortsetter med Åsvangklubben for 5.-7. trinn på torsdager.

Åpningstiden er 17.30-19.30. Ansvar for driften av klubben er FAU i samarbeid med skolen. Fra skolen er det Julia som bidrar på klubbkveldene. Foresatte bidrar med hjelp etter oppsatt plan som FAU utarbeider.

Datoer høsten 2024:

17. oktober: 6.trinn
24. oktober: 5.trinn
7. november: 7.trinn
14. november: 6.trinn
21. november: 5.trinn
28. november: 7.trinn
5. desember: 6.trinn
12. desember: 5.trinn

Datoer våren 2025:

9. januar: 7.trinn
16. januar: 6.trinn
23. januar: 5.trinn
30. januar: 7.trinn
6. februar: 6.trinn
13.februar: 5.trinn
20. februar: 7.trinn
27. februar: 6.trinn
13. mars: 5.trinn
20. mars: 7.trinn
27. mars: 6.trinn
3. april: 5.trinn
10. april: 7.trinn
24. april: 6.trinn
8. mai: 5.trinn
15. mai: 7.trinn
22. mai: 6.trinn
5. juni: 5.trinn

Uke 24 og uke 25 avsettes til  Åsvangklubb der vi inviterer 7.trinnselever fra andre barneskoler som skal begynne på Hoeggen og Blusuvoll til høsten.

Vi har kiosk på klubben. Barna kan kjøpe:

• Brus: 15,-
• Pringles: 15,-
• Potetskruer: 25,-
• Ostepop: 20,-
• Kjærlighet på pinne: 5,-
• Sjokolade: 10,-
• Annet godteri: 10,-
• Brain blasterz: 15,-
• Vaffel: 15,- (vi har også glutenfri)
• Toast: 15,- (vi har også glutenfri)
• Utvalget kan variere noe. Inntekten går til FAU.

​Festsalen skal være til bruk for sosial aktivitet både på dag- og kveldstid. Hensikten er å bidra til sosial utvikling for den enkelte og utvikling av god samhandling og gode felles erfaringer mellom barn-barn, barn-voksen og voksen-voksen. Bruken av festsalen skal bidra til utvikling av gode barnekulturer og felles oppfatning om at vi alle kan bidra til å gjøre positive handlinger ovenfor hverandre. Festsalen skal også være en arena for faglig mestring og kan derfor også benyttes med tanke på undervisningsformål.

Festsalen vil kunne benyttes til elev- og foreldrearrangement og kulturinnslag fra elever på ulike trinn. I tillegg skal skoleavslutning for 7. trinnselever gjennomføres i festsalen.

Regler for bruk av festsal utarbeides av skolenes ledelse i samarbeid med elevråd.

Lån av festsalen er gratis, men brukere blir gjort økonomisk ansvarlig ved uaktsomhet. Påført skade på inventar må derfor erstattes. Herunder gjelder ikke generell slitasje.

Aktiviteter festsalen kan benyttes til

• Undervisning
• Midt-timeaktiviteter
• Kulturforestillinger i henhold til års-hjul
• Åsvangklubben
• Bursdager
• Andre feiringer
• Eldre-kaffe
• Jule- og sommeravslutninger
• Utstillinger
• Turneringer (bordtennis, fotball, dart etc.)
• Korpsaktivitet
• Filmforestilling/kino
• Som del av SFO sitt lek-tilbud på ettermiddag

Bursdagsfeiring i festsalen vår

Åsvang skoles festsal kan benyttes til gjennomføring av barne-bursdager mandager, tirsdager (kveld/ettermiddag), samt lørdager og søndager. I tilknytning til lokalet er det kjøkken med tilgang til kokeplate.

Det er mange aktivitetsmuligheter:

• Bordtennis
• Biljard
• Airhockey
• Playstation
• Dart
• Discorom
• Fotballspill
• Brettspill
• Sjakk
• Annet lekeutstyr

Bruk av festsalen til barnebursdager er gratis men leietaker er økonomisk ansvarlig for skader på inventar som ikke direkte kan beskrives som generell slitasje.

For lån av festsalen ta kontakt med skolens administrasjon på telefon 72 54 01 00.

Undervisning

1. trinn

Det er 53 elever på trinnet.

Kontaktlærere:

• Grete Fyhn
• Ailin Sponaas Petersen
• Christian Bjørkhaug

Faglærer:

• Martine Brenne Lånke

Miljøarbeidere:

• Andrea Nornberg Nordtømme
• Marianne Skogseth
• Wenche Vinje
• lærling - Samuel Kvithammer Sæther

Telefonnummer til trinnkontoret: 72 54 01 07

2. trinn

Det er 64 elever på trinnet.

Kontaktlærere:

• Kjell A. Ekornes Strøm
• Kristin Cecilie Olafsson 
• Marita Vangen

Faglærere:

• Bente Småge
• Madeleine Torgvær Hansen
• Lisa Mari Endal
• Aurora Hoff-Blyseth

Miljøarbeider:

• Camilla Berg Jensen

Telefonnummer til trinnkontoret: 72 54 01 08

3. trinn

Det er 62 elever på trinnet.

Kontaktlærere:

• Arnstein Aarnes Ressem
• Kirsti Trøgstad
• Aundun Hallem Berge

Faglærere:

• Lill Trude Buarø
• Hanne Asbjørnslett
• Eli Dahl Løftamo

Miljøarbeidere:

• Åse Kleven
• Gunn Halvorsen
• Lærling - Mariama Diallo
• Lærling - Ellen Winge

Telefonnummer til trinnkontoret: 72 54 01 09

4. trinn

Det er 56 elever på trinnet.

Kontaktlærere:

• Kathrine Vik Tollaksen
• Petter Blaafjell
• Håkon Morken

Faglærer:

• Tonje Langfjord Furuli

Miljøarbeidere:

• Ingri Hjelle Hansen
• Laila Kristin Waagen

Telefonnummer til trinnkontoret: 72 54 01 10

5. trinn

Det er 71 elever på trinnet.

Kontaktlærere:

• Sigrid Løfaldli
• Bente Haugen
• Trond Bones

Faglærere:

• Elin Ranheim
• Lillian Nerdal
• Vilde Digre Rønnes

Miljøarbeidere:

• Anita Bremseth
• Randi Beate Solli

Telefonnummer til trinnkontoret: 72 54 01 11

6. trinn

Det er 58 elever på trinnet.

Kontaktlærere:

• Thomas Dragvoll Jacobsen
• Marthe Kulseng Foosnæs
• Ronald Wenaas

Faglærere:

• Ragnhild Sundt
• Nina Johansen

Miljøarbeidere:

• Eirin Volden
• Nadiia Martyniuk

Telefonnummer til trinnkontoret 72 54 01 12

7. trinn

Det er 81 elever på trinnet.

Kontaktlærere:

• Petter Ebbesen
• Berit Andersen
• Anders Meli

Faglærere:

• Anna Duvsete
• Rut Margrete Utgaard
• Tone Dalheim
• Kine Witzøe

Miljøarbeider:

• Terje Mathisen
• Zeya Kyaw

Telefonnummer til trinnkontoret 72 54 01 13

SFO

Åpningstider: mandag-fredag kl. 07.15-16.30

Plandager for SFO 2024/2025:

• 12., 13. og 14. august 2024
• 31. januar 2025
• 30. mai 2025

Sommerstengt i uke 28 og 29

SFO 1. trinn

• Marianne Skogseth (basekoordinator)
• Andrea Nordtømme Nornberg
• Linda Renå
• Lærling - Samuel Kvithammer Sæther
• Nadiia Martyniuk
• Knut Olav Ulseth (kokk)

Telefon: 48 29 18 42

SFO 2. trinn

• Camilla Berg Jensen (basekoordinator)
• Eirin Volden
• Musammat H. Akther
• Consalena Nevil-Lucas
• Knut Olav Ulseth (kokk)

Telefon: 48 29 62 70

SFO 3. trinn

• Åse Kleven (basekoordinator)
• Zeya Kyaw
• Randi Beate Solli
• Gunn Halvorsen
• Lærling - Mariama Diallo
• Lærling - Ellen Winge
• Leon Holden Lundberg
• Knut Olav Ulseth (kokk)

Telefon: 97 99 62 17

SFO 4. trinn

• Ingri Hjelle Hansen (basekoordinator)
• Anita Bremseth
• Laila Kristin Waagen
• Terje Mathisen
• Wigdis Karoliussen
• Knut Olav Ulseth (kokk)

Telefon: 91 60 62 81

Følg oss på Facebook

Elevens læringsmiljø

Kapittel 9A i Opplæringsloven omhandler elevenes skolemiljø og presiserer at hver enkelt elev har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Loven omfatter alle deler av en elev sitt skolemiljø. Loven presiserer at det er eleven sin opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende, og gjelder ikke bare i forbindelse med mobbing. Arbeidet for at ingen elever skal oppleve mobbing er likevel en viktig del.

Rasisme, vold, religiøs og seksuell trakassering er å betrakte som former for mobbing.

«Mobbing er gjentatte negative handlinger over tid – utført av en eller flere – mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.» (Olweus & Roland).

Mobbing omfatter både fysisk og psykisk vold. Med psykisk vold menes verbale/ikke-verbale overgrep, som falske brev, hånsord, kalling, hvisking og blikk, antagelser, trusler, forsøk på å isolere og utestenge vedkommende fra kameratflokken.

Mobbeprosedyrer

Handlingsplan mot mobbing

Det er en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, jf. opplæringslovens paragraf 9 a-5. Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som jobber på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor. Hvis det er en i ledelsen som står bak krenkelsen, skal skoleeier varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkingen.

Definisjon av mobbing (Erling Roland)

"En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger over tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Det er en negativ eller aggressiv handling nåe noen med hensikt påfører en annen person skade eller ubehag - ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter."

I følge definisjonen kjennetegnes mobbing av følgende tre kriterier:

1. Det dreier seg om aggressiv adferd
2. Som gjentas eller pågår over en viss tid
3. I en mellommenneskelig relasjon som preges av en viss ubalanse i styrke- og maktforholdet.

Hvordan vi skal greie å avdekke og håndtere mobbing

Elevens rett til et godt læringsmiljø er forankret i opplæringslovens kapittel 9a. Retten til et godt læringsmiljø inkluderer bestemmelser både om aktiv forebygging og oppfølging der noe har gått galt. Ansatte ved skolen har undersøkelsesplikt dersom det foreligger noe som tilsier at noen kan være utsatt for krenkelser som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme.

Elevene/foresatte har klagerett til Statsforvalteren dersom de ikke får oppfylt sine rettigheter. Informasjon om denne retten skal være sendt til foresatte.

Stortinget har vedtatt nytt regelverk om skolemiljø. Det nye regelverket gjelder fra 1. august 2017. Ifølge dette har skolen aktivitetsplikt og som er delt inn i fem handlingsplikter. Det som er avgjørende for skolens aktivitetsplikt, er hvordan eleven faktisk opplever å ha det mens han eller hun er på skolen, SFO eller leksehjelpen. Dersom digitale krenkelser fører til at eleven opplever mistrivsel ved å være på skolen, utløser dette aktivitetsplikt for skolen selv om krenkelsene har skjedd utenom skoletiden og utenfor skolens område.

De fem handlingsplikter (de tre første strekpunktene gjelder også renholdere og vaktmester, samt lærlinger, frivillige og praksisstudenter):

• Følge med
• Gripe inn
• Varsle
• Undersøke
• Sette inn egnede tiltak

Skolen har et todelt dokumentasjonskrav:

1. Skriftlig plan over tiltak (hvilket problem tiltaket skal løse, hvilke tiltak skolen har planlagt, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlige for gjennomføringen av tiltakene og når tiltakene skal gjennomføres)
2. Overordnet dokumentasjon som beskriver at skolen oppfyller aktivitetsplikten

Avdekking av mobbing

1. Skolen gjennomfører en årlig spørreundersøkelse og bruker data fra Elevundersøkelsen
2. Kontaktlærere gjennomfører i oktober og mars ikke-anonym spørreundersøkelse på alle trinn
3. Kontaktlærer tar opp temaet mobbing i de individuelle samtalene med elevene, i foreldresamtaler og på foreldremøter
4. Vi har fokus på å påvirke kvaliteten i samspillet mellom elevene, og er fokusert på hva vi observerer
5. Vi prioriterer å være til stede i friminuttene
6. Elevene skal vite hvordan vi reagerer på problematferd og dette skal være forutsigbart
7. Melding om mobbing fra elever og foreldre skal alltid tas på alvor

Hva vi gjør når mobbing er avdekket

1. Start med to-tre samtaler med den som er blitt mobbet. Den som har blitt utsatt for mobbing har et opplagt krav på å bli involvert og tatt vare på i fra begynnelsen.
2. Samtal med foreldrene til den som blir plaget.
3. Saken tas opp med de som mobber – det skjer en etter en i rask rekkefølge. Plageren blir konfrontert og gitt beskjed om å stoppe umiddelbart. Vi lar oss ikke lokke inn i diskusjoner eller forhandlinger. Elevene får beskjed om at foreldrene blir varslet samme dag.
4. Samle plagerne – på direkten – for å gjennomgå saken samlet. Altså – først splitte, så samle og konsolidere. En avtaler nytt møte, for å følge opp og kontrollere.
5. Vurder etter tid, hvor fornuftig det er å gjennomføre forsonings-samtale. Også foreldre kan involveres i slike samtaler.
6. Ha jevnlige oppfølgingssamtaler med offeret over tid.
7. Følg opp mobberen med jevnlig oppmerksomhet.
8. Foreldremøter gjennomføres med mobbing som tema og der foreldre får arbeidsoppgaver over hva de skal gjøre for å påvirke barnekulturen til å bli inkluderende. Det gjennomføres tre foreldremøter med arbeidsoppgaver til foreldrene mellom møtene. Foreldre forpliktes til å ha arbeidsoppgaver omkring kulturarbeid.
9. Det gjennomføres eget undervisningsopplegg med fokus på jente- og guttekultur (13-14 økter a 20-30 minutter).
10. Mobbemekanismene og de ulike rollene som er gjeldende forklares for elevene.

Ordensreglement Åsvang skole

Sykkelregler

Alle elever fra 1.-7. trinn kan bruke sykkel, sparkesykkel og rullebrett som fremkomstmiddel til og fra skolen.

Disse må plasseres på anviste steder.

Mobiltelefon

Det er ikke tillatt for elever å bruke mobiltelefon eller smartklokker mens de er på skolen. Hvis dette er nødvendig må dette tas opp med kontaktlærer. Utstyret inndras hvis dette ikke følges.

Snøball

Snøball kastes bare på oppsatte blinker.

Allergier, medisinering, sykdom, skoleskyss og permisjoner

Allergier

Skal skolen tilrettelegge for elever med allergier må legeerklæring forevises.

Medisinering

Skal eleven medisineres i løpet av skoledagen må dette skjemaet fylles ut.

Avtale om medisinering

Sykdom

Fravær meldes i Vigilo

Skoleskyss

Følgende elever har rett til skoleskyss:

• Elever med lang skolevei
• Farlig/vanskelig skolevei
• Funksjonshemming
• Sykdom og skade

Søknad om skoleskyss

Søknad om permisjon

Ditt barn har møteplikt til alle skoletimer. Dokumentert fravær i grunnskolen er enten permisjon innvilget av skolen, eller sykdom.

Skolen kan gi ditt barn permisjon fra opplæringen i inntil to uker sammenhengende. Forutsetningen er at det er pedagogisk forsvarlig å gi barnet ditt fri. I denne vurderingen kan det være relevant å legge vekt på om barnet ditt får opplæring i permisjonstiden.

Søknad om permisjon sendes inn via Vigilo.

Skolemelk og skolefrukt

• Bestille skolemelk: skolelyst.no
• Bestille skolefrukt: skolefrukt.no

Helsesykepleier: Ellen Hektoen, telefon 48 10 42 91. E-post:
Ellen er til stede på skolen hver dag.

Helsesykepleier: Julie Selven, telefon 90 07 83 13. E-post:
Julie er til stede på skolen tirsdager og onsdager, samt fredager i oddetallsuker.

Du må ikke sende sensitive personopplysninger på e-post.

Skolelaget

Skolelaget ved Åsvang skole består av et tverrfaglig team:

• Spesialpedagogisk rådgiver
• PP-tjenesten
• Fysioterapeut
• Ergoterapeut
• Trondheimshjelpa (psykisk helse)
• Helsesykepleier

De ulike profesjonene skal alle jobbe for at barn og unge skal få den støtten og hjelpen de trenger, når de trenger det. Tanken er at man skal utnytte ressursene som finnes til det beste for læringsmiljøet for elevene, og sammen skal man få til et tverrfaglig samarbeid for barnets beste. 

Alle representantene i Skolelaget kan kontaktes ved spørsmål eller behov. 

Deltakere skoleåret 2024-2025:

• Spesialpedagogisk rådgiver 1.-3. trinn, Lill Trude Buarø,  
• Spesialpedagogisk rådgiver 4.-7. trinn, Vilde Digre Rønnes,  
• Helsesykepleier 1.-3. trinn, Julie Selven,
• Helsesykepleier 4.-7. trinn, Ellen Hektoen,
• Pedagogisk psykologisk tjeneste, Marit Gudrun Brødreskift, telefon 91 67 22 64,
• Fysioterapeut, Marie Korsmo, telefon 91 67 22 58,
• Ergoterapeut, Eli Jenssen Solstad, telefon 95 26 31 04,
• Trondheimshjelpa (psykisk helse), Gøril Rognes

Se Trondheimshjelpa Lerkendals hjemmeside for kontaktinformasjon.

FAU

FAU skoleåret 2024/2025

FAU-representanter skal velges på foreldremøtene som gjennomføres i løpet av september.

FAU leder: Diana Andrea Andersen

Nestleder: Hilde Hasselberg

E-post:

• 1. trinn: Maja Holand (Vara - Nanna Helgesen)
• 2. trinn: Hilde Hasselberg (Vara - Martin Øystese)
• 3. trinn: Julie Ledang Husøy  
• 4. trinn: Ina Skjelstadås (Vara – Anders Levold) 
• 5. trinn: Anne G. Sæter (Vara - Kjerstin Faanes) 
• 6. trinn: Elin Ulstad Stokland (Vara - Kristine Rød Ekle)
• 7. trinn: – Guri Stokland (Vara - Sonja Meryem Nielsen)  

Leder og nestleder representerer FAU i skolens brukerråd.

Dokumenter

Vedtekter for Foreldrerådet ved Åsvang skole

Plan for holdningsskapende arbeid

Foreldrenettverk

Brosjyre skolestartere

Referater skoleåret 2024-2025

Referat 25.9.2024

Referat 16.10.2024

Referater - arkiv

Referat 10.11.2020

Referat 23.03.2021

Referat 22.04.2021

Referat 03.06.2021

Referat 20.01.2022

Referat 13.06.2022

Referat 09.03.2023

Referat 13.04.2023

Referat 11.05.2023

Referat 24.8.2023

Referat 21.9.2023

Referat 24.10.2023

Referat 9.1.2024

Referat 13.2.2024

Referat 12.3.2024

Åsvang skoles historie

Åsvang skole har en spennende historie å se tilbake på. Daværende Strinda kommune var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet. Fra å ha til sammen 508 elever i året 1865, hadde tallet økt til 1047 i 1890. Strinda ville være en foregangskommune når det gjaldt skole. Derfor ble det bygget nye skoler, undervisningstiden ble utvidet og det ble holdt flere kurs. Det ble søkt fra skolekommisjonen om å reise et nytt skolehus ved Angelltrøa. Dette ble innvilget, og Åsvang skole ble en realitet i 1881.

Åsvang skolekrets skulle nå omfatte Berg, Bonæs og en del av Steinaunet. Kommunestyret bidro med 9000 kroner som skulle gå til skolebygning, uthus og 12 mål jord. Skolen skulle ha 2 klasserom, og det er dette bygget vi i dag kaller for Gammelskolen.

Den første læreren ved skolen het Jakob Moxnes. Han ble overflyttet til Åsvang etter å ha jobbet ved skolene Bonæs og Solbakken. Han var skolestyrer fram til 1915. Andre lærere med sterke bånd til skolen var Brit Grytbak og Ole Tilseth. Begge var med fra starten av i 1881. Senere har mange satt sine spor på Åsvang skole. Olav Heggdal var skolestyrer fra 1916-1942. Sverre Bye var skolestyrer ved Åsvang fra 1945-1965, og Tormod Tvete styrte skolen fra 1965-1973. Fra 1973 overtok Ingvar Lånke som skolens rektor. Harald Heggstad, Bjørg Jakobsen, Svend Undset, Terje Osnes og Ada Alice Hovde har fulgt etter som ledere for skolen.

Når man ser tilbake på Åsvang skoles historie, er det mye man kan trekke fram. Verdt å nevne er Skomikken. Dette var et fag som ble innført i 1914. Det ble bestemt at guttene skulle ha slik skomakersløyd, og at elevene kunne ha med slitte sko hjemmefra som de fikk hjelp til å reparere. Det ble et populært fag! I 1920-årene var elevene ved Åsvang skole med på å plante store områder skog i Estenstadmarka. Det Norske Skogselskap så det som viktig at de snaue skogarealene i området fikk liv. Dette kan både stor og liten være glad for, da Estenstadmarka er blitt et populært turterreng for byens befolkning.

Ut over 1930-tallet kom aktivitetstanken og gruppearbeid sterkt inn i skolene. Dette ble tydelig i normalplanen av 1939. Åsvang skole var den siste i Strinda som manglet skolekjøkken og gymsal. Det begynte også å bli trangt om plassen. Dette måtte det gjøres noe med, men så kom krigen… Etter krigen steg elev-tallet raskt. I 1953 var situasjonen prekær, og skolen måtte leie lokaler i dårlig forfatning i forsamlingshuset på Veiskillet. Nybygget med blant annet gymnastikksal, 2 klasserom, musikkrom og biblioteksrom stod endelig ferdig i 1962.

Skolen hadde fra 1950 et samarbeid med skipet Belbetty. Slik skipsadopsjon var ganske vanlig, og det gikk ut på at elever skrev hilsninger til menneskene om bord på Belbetty, som ofte var langt fra norske farvann. Tilbake fikk elevene spennende svar fra alle verdens hjørner! I 1975 fikk Åsvang skole et tilbygg med et netto areal på 1200 kvm., samtidig som de gamle lokalene ble rehabilitert.

Fram mot i dag har det vært mange aktivitetstilbud tilknyttet skolen. Her har idrettslag hatt aktivitetstilbud, Framlaget, speidertropp og kristelige organisasjoner. Åsvang skole var for eksempel en av de første skolene i den gamle Strinda kommune som fikk eget skolekorps. Dette skjedde i 1945. Korpset overtok instrumentene til et hornmusikklag tilhørende Reitgjerde sykehus. I 1955 ble Åsvang skoles jentekor stiftet, og i 1974 ble et strykeorkester tilknyttet skolen.

Åsvang skole er i stadig utvikling. Elever kommer og går ut skoleporten år etter år. Skolen står der likevel, selv etter mer enn 100 år. Høsten 2003 flyttet vi inn i ny skole.

Kontaktinfo

Postadresse: Trondheim kommune, Åsvang skole, Postboks 2300 Torgarden, 7004 Trondheim

TK-kode: 021100

Leder

Arnt Ollestad
enhetsleder

Annen:

E-post: