Beskrivelse av håndboka

Dette er en felles håndbok for spesialpedagogisk arbeid som er forpliktende for alle som jobber med opplæring/utvikling av barn og unge i Trondheim.

Hensikten med å lage denne felles håndboken for barnehage og skole er å gi en samlet oversikt over retningslinjer, offisielle dokumenter og faglige og administrative aktører i kommunen, barnehage, skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste om bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 5 om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Dette innebærer blant annet en oversikt over ansvar og oppgaver for de ulike aktørene.

Håndboken er et ledd i arbeidet med å sikre at barn får oppfylt sine rettigheter etter barnehageloven § 19a. Dette forutsetter at de som arbeider med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, har en riktig og felles forståelse av regelverket og en felles referanseramme. Håndboken skal bidra til å skape et felles språk knyttet til saksgang og behandlingsrutiner i barnehage og skole. Håndboken skal også være til hjelp for samarbeidet mellom barnehage, skole, PPT, og andre samarbeidspartnere for å sikre at minstekravene i opplæringsloven oppfylles, og for å forbedre kvaliteten på det tilbudet barnet/eleven får.

Spesialundervisning for voksne omhandles ikke i denne håndboken.

Det er en uttrykt føring fra statlig og kommunalt hold at det skal fokuseres på tidlig innsats i et barns liv. Tidlig innsats betyr tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder og i løpet av grunnskoleopplæringen.

Alle har muligheter til læring. Tiltak skal settes inn så tidlig som mulig for å sikre at alle barn og unge får brukt sitt læringspotensiale.

Hvem gjør hva?

Kommunedirektøren

1. Kommunedirektøren har et overordnet ansvar for arbeidet med tilrettelegging og kvalitetssikring av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning.
2. Kommunedirektøren skal påse at saksbehandlingen skjer fortløpende.
3. Kommunedirektøren skal påse at barnehager, skoler, PPT og Oppvekstadministrasjonen har rutiner som beskriver samarbeidet og den interne ansvars- og arbeidsfordelingen.
4. Kommunedirektøren fastsetter gjennom retningslinjer og delegasjon hvem som har ansvar for oppfølging og gjennomføring av arbeidet innen det spesialpedagogiske feltet.
5. Kommunedirektøren foreslår prinsipper for fordeling av spesialpedagogiske ressurser. Bystyret vedtar prinsippene.
6. Kommunedirektøren tildeler budsjett til barnehager og skoler ut fra rammer og retningslinjer gitt av bystyret.

Foresatte

1. Foresatte har hovedansvaret for sine barns utvikling og læring.
2. Foresatte/barnet skal ta del i utformingen og vurderingen av tilbudet.
3. Foresatte/barnet kan på eget initiativ be barnehagen/skolen/PPT gjøre de undersøkelser som er nødvendig for å vurdere om barnet/eleven nyttegjør seg tilbudet som gis.
4. Foresatte/barnet kan på eget initiativ be om sakkyndig vurdering.
5. Foresatte skal gi samtykke før vedtak om spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp fattes.

Oppvekstadministrasjonen

1. Virksomhetsområde barnehage har ansvaret for forvaltningen av det spesialpedagogiske arbeidsfeltet på barnehageområdet. Ansvaret omfatter også barn som ikke går i barnehage, jamfør barnehageloven § 31.
2. Virksomhetsområde barnehage har ansvaret for å kvalitetssikre barnehagens arbeide med individuell tiltaksplan og halvårsrapporter gjennom regelmessig tilsyn.
3. Virksomhetsområde barnehage behandler klager på spesialpedagogiske tiltak for barn i barnehagealder før de eventuelt sendes over til statsforvalteren eller formannskapet.
4. Oppvekstadministrasjonen fordeler budsjett til barnehagene ut fra kriterier vedtatt av bystyret og etter melding om behov.
5. Virksomhetsområde barnehage fatter enkeltvedtak for barn i private og kommunale barnehager og for barn som ikke går i barnehage.
6. Virksomhetsområde barnehage saksbehandler garanti- og refusjonssøknader for spesialpedagogisk hjelp vedrørende barn i fosterhjem.

For skoler:

1. Oppvekstadministrasjonen har ansvaret for forvaltningen av det spesialpedagogiske arbeidsfeltet på skoleområdet.
2. Oppvekstadministrasjonen har ansvaret for å kvalitetssikre skolenes arbeide med individuell opplæringsplan og årsrapporter gjennom regelmessige stikkprøvekontroller.
3. Oppvekstadministrasjonen har ansvaret for all saksbehandling på dette feltet når det gjelder private skoler.

Det er utarbeidet samarbeidsavtaler mellom Trondheim kommune og noen private skoler som regulerer arbeidsfordelingen.

1. Oppvekstadministrasjonen behandler klager på spesialundervisning før de eventuelt sendes over til statsforvalteren.
2. Oppvekstadministrasjonen fordeler ressurser til skolene til spesialundervisning for elever med store, omfattende og vedvarende behov ut fra kriterier vedtatt av bystyret.
3. Oppvekstadministrasjonen koordinerer opptaket og fatter vedtak om tilbud om spesialundervisning ved byomfattende spesialtilbud (unntak: Dagskolen).
4. Oppvekstadministrasjonen bistår ved behov skoler med valg av alternative læringsarenaer.
5. Oppvekstadministrasjonen inngår avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune om opplæringstilbud til elever i institusjon. Og tildeler midler til spesialundervisning.
6. Oppvekstadministrasjonen saksbehandler garanti- og refusjonssøknader for spesialundervisning vedrørende elever i fosterhjem.

Leder har ansvaret for at Oppvekstadministrasjonen har rutiner som beskriver ansvars- og arbeidsfordelingen og at disse følges opp og blir evaluert.

Barnehage

1. Styrer har ansvaret for at barnet får spesialpedagogisk hjelp.
2. Styrer har ansvaret for å be om sakkyndig vurdering i de sakene hvor styrer vurderer det nødvendig. Foresatte skal gi sitt samtykke. Dersom styrer mener at det er nødvendig med ny sakkyndig vurdering, har styrer ansvar for å be om dette.
3. I påvente av sakkyndig vurdering skal styrer påse at nødvendige tiltak iverksettes. Pedagogisk leder har hovedansvaret for oppdaging, melding til styrer og oppfølging av barn som ikke nyttiggjør seg ordinært tilbud.
4. Det skal utarbeides individuell tiltaksplan for barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelovens § 31. Den individuelle tiltaksplanen skal bygge på sakkyndig vurdering og omfatte hele dagtilbudet til barnet. Den individuelle tiltaksplanen skal også omfatte foreldreveiledning. Barnehagen har ansvaret for at foresatt blir hørt i arbeidet med den individuelle tiltaksplanen. Barnehagen har ansvar for å ta initiativ til aktiv oppfølging og nødvendig informasjon og tilrettelegging.
5. Det skal utarbeides halvårsrapporter hvor tilbudet til barnet blir evaluert.
6. For barn med tiltak etter ulike lovverk, skal den individuelle tiltaksplan inngå som en del av barnets individuelle plan. Barnehagen skal delta aktivt i arbeidet med denne planen.
7. Enkeltvedtaket gir rett/ikke rett til spesialpedagogisk hjelp. Det skal fattes et begrunnet vedtak enten spesialpedagogisk hjelp tilrådes eller ikke tilrådes. 
8. Virksomhetsområde barnehage fatter enkeltvedtak for barn i kommunale og private barnehager. Foresatte skal gi sitt samtykke til at vedtak fattes.

Styrer har ansvaret for at barnehagen har rutiner som beskriver ansvars- og arbeidsfordelingen og at disse følges opp og blir evaluert.

Skole

1. Rektor har ansvaret for at elevene får tilpasset opplæring ut fra de behov som elevene har. Dersom eleven ikke nyttiggjør seg den ordinære opplæringen, skal rektor vurdere hvilke tiltak som er nødvendig å sette i verk, herunder eventuelt behov for spesialundervisning. Rektor må sikre at skolen har system for nødvendig kartlegging og vurdere behov for bistand fra PPT i systemrettet arbeid.
2. Kontaktlærer har ansvaret for oppdaging, melding til rektor og oppfølging av alle elever inklusiv elever med spesialundervisning.
3. Alle skoler skal ha en spesialpedagogisk rådgiver som bistår rektor med tilrettelegging, koordinering og organisering av spesialundervisningen.
4. Rektor har ansvaret for å be om bistand fra PPT i de sakene hvor rektor vurderer det nødvendig.
   1. Bistand kan resultere i sakkyndig vurdering i samarbeid mellom skole og PPT. I påvente av eventuell sakkyndig vurdering skal rektor påse at nødvendige tiltak iverksettes.
5. Rektor skal fatte enkeltvedtak når sakkyndig vurdering foreligger. Enkeltvedtaket gir rett/ikke rett til spesialundervisning. Vedtaket skal begrunnes og følge forvaltningslovens og opplæringslovens bestemmelser om innhold og saksbehandling. Foreldre skal gi sitt samtykke til at vedtak fattes.
6. Det skal utarbeides individuell opplæringsplan for en elev som har rett til spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringsloven. Den individuelle opplæringsplanen skal bygge på enkeltvedtak.
7. Det skal utarbeides årsrapporter hvor opplæringen blir evaluert.
8. Den individuelle opplæringsplanen skal omfatte hele opplæringstilbudet til eleven. For elever med tiltak etter ulike lovverk, kan den individuelle opplæringsplanen inngå som en del av den individuelle planen. IOP kan ikke erstatte en IP, eller motsatt.
9. Skolen har ansvaret for at foreldre blir orientert om innhold i den individuelle opplæringsplanen.

Organisering av arbeidet

Rektor har ansvaret for at skolen følger rutiner i håndbok om spesialundervisning og har interne rutiner som beskriver ansvars- og arbeidsfordelingen.

• Trinn/arbeidslag Alle pedagoger ansatt på trinn eller i et arbeidslag.
• Spesialpedagogisk/sosialpedagogisk team kan bestå av spesialpedagogisk rådgiver, eventuelt andre fagpersoner fra skolen, aktuelle representanter fra administrasjonen
• Fagteam består av: Fra skolen: - Skolens ledelse - Spesialpedagogisk rådgiver - Sosialpedagogisk rådgiver - Kontaktlærer - Andre lærere etter behov - Aktuelle fagpersoner etter behov: assistent, ansatt i skolefritidsordning, miljøarbeider, andre. Fra BFT: - Representanter fra PPT, helsefaglig og sosialfaglig/barnevernsfaglig Foreldre kan delta

Kontaktlærer innhenter samtykke fra foresatte før drøftinger i fagteam. Teamene skal ha regelmessige møter – møteplan skal være kjent for personalet.

PPT

1. PPT er sakkyndig instans.
2. Sakkyndig vurdering utformes i nært samarbeid mellom foresatte/barn, PPT og barnehage/skole. Sakkyndig vurdering utarbeides slik at enkeltvedtak kan fattes innen tre måneder etter henvisning.
3. Sakkyndig vurdering kan gis for en 1-4–årsperiode.
4. PPT skal utarbeide ny sakkyndig vurdering dersom det er nødvendig etter evaluering av barnets/elevens helhetlige situasjon og/eller styrer/rektor ber om det.
5. PPT sørger for nødvendig utredning i de tilfellene det er behov for supplerende kompetanse.
6. PPT kan ved behov delta i utformingen av de individuelle opplæringsplanene.
7. Leder PPT har ansvar for å oversende sakkyndig vurdering for barn som ikke går i barnehage til Oppvekstadministrasjonen for eventuelle vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
8. Leder PPT har ansvaret for at PPT har rutiner som beskriver ansvars- og arbeidsfordelingen og at disse følges opp og blir evaluert.

PPT bistår barnehagen/skolen i systemrettet arbeid innen det spesialpedagogiske feltet.

Sak og klagebehandling

1. Saksbehandlingen skal skje fortløpende uten opphold. Det gjelder barnehagens og skolens kartlegging av barnets/elevens behov, arbeid med sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, individuelle opplæringsplaner og vurdering.
2. Saksbehandlingen skal være i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven.
3. Eventuelle klager som skal videre til overordnet instans, skal behandles fortløpende.

Barnehagen/skolen skal til enhver tid være oppdatert om hvor en klagesak befinner seg og skal kunne svare foresatte på henvendelser om saksgang.

Barnehage

Bekymring

Oppgaver

• Vurdere om barnet får tilfredsstillende utbytte av det allmennpedagogiske/ordinære tilbudet.
• God dialog med foresatte slik at de er inneforstått med arbeidet som gjøres.
• Kartlegge behov og iverksette tiltak, jf. barnehageloven § 2. Barnehagen skal iverksette systematisk dokumentasjon og vurderingsarbeid når det gjelder barnets helhetlige utvikling og trivsel vurdert i et systemperspektiv.

Ansvar

Pedagogisk leder/barnehagelærer

Dokumentasjon

Beskriv tiltak som skal iverksettes på individ- og systemnivå og evalueringen av disse.

Tiltak/kartlegging skal gjennomgås i samtale. Hva som er tatt opp og avtale om videre arbeid dokumenteres i et møtereferat. Referat sendes foresatte.

Vedvarende bekymring

Oppgaver

• Vurdere innhold og organisering når det gjelder måloppnåelse. Ansvar: Pedagogisk leder/barnehagelærer.
• Avklare videre behov i samarbeid med foresatte. Ansvar: Pedagogisk leder/barnehagelærer og foresatte.
• Drøfte alternative tiltak på system- og individnivå, og metoder for kartlegging jamfør forslag i den spesialpedagogiske håndboka. Ansvar: Pedagogisk leder/barnehagelærer, spesialpedagog, styrer.

Dokumentasjon

Beskriv tiltak som skal iverksettes og evalueringen av disse. Foresatte gis kopi av beskrivelse og evaluering.

Begynn arbeidet med pedagogisk kartlegging uavhengig av eventuell henvisning.

Pedagogisk kartlegging skal inneholde

• Beskrivelse av barnet - sterke sider, mestringskompetanse og interesser
• Beskrivelse av barnets vansker
• Beskriv av tiltak som er iverksatt, hvordan disse har fungert for barnet og utbyttet for barnet
• Forhold i barnets omgivelser som påvirker barnets læring og utvikling
• Barnehagens muligheter for videre tilrettelegging
• Kartlegginger og utredninger - hvilke metoder - når gjennomført - resultat
• Barnehagens vurdering og forslag til videre tiltak

Utvikling ikke som forventet

Oppgaver

• Avklare behov for videre utredning og behov for veiledning eller annen type bistand på system og individnivå. Ansvar: Pedagogisk leder/barnehagelærer, spesialpedagog og foresatte.
• Melde til fagteam. Ansvar: Styrer/PPT.
• Revurdere organisering og fordeling av ressurser på nytt. Ansvar: Styrer.
• Avklare behov for veiledning annet type bistand fra PPT på førhenvisningsnivå. Ansvar: Styrer.

Dokumentasjon

Skriftlig samtykke fra foresatte dersom barnet skal drøftes navngitt i fagteam.

Utarbeide pedagogisk rapport samt konklusjon om eventuell bistand fra PPT.

Dokumentasjonen ivaretas av barnehagen.

Bekymring forsterkes

Oppgaver

• Barnet nyttiggjør seg ikke det tilrettelagte tilbudet.
• Etter drøfting med kontaktperson i PPT eller fagteam sendes eventuell henvisning om behov for sakkyndig vurdering til PPT.
  Styrer har ansvaret for å henvise om sakkyndig vurdering til PPT. Henvisningen rettes til PPT i den bydelen barnet bor. Samtykke til henvisning fra foresatte innhentes gjennom at foresatte signerer henvisningsskjema.

  Barnehagen skal utarbeide en pedagogisk rapport som følger henvisningen. Arbeidet skal skje i dialog med foresatte.

  Foresatte kan på eget initiativ ta kontakt med / henvise til PPT.

Ansvar

Styrer

Dokumentasjon

Henvisningsskjema BFT med foresattes underskrift.

Pedagogisk rapport skal legges ved.

Sakkyndig vurdering

PPT er sakkyndig instans og skal eventuelt foreta sakkyndig vurdering slik at enkeltvedtak kan fattes innen 3 måneder etter henvisning. PPT innhenter nødvendig dokumentasjon/vurdering/utredning fra andre instanser.

PPT er faglig uavhengig. Kommunen/barnehagen/foresatte kan ikke instruere om hva som skal være konklusjonen i den sakkyndige vurderingen. Før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det være utarbeidet en sakkyndig vurdering som greier ut og tar standpunkt til

• Sen utvikling eller lærevansker hos barnet og andre forhold som er viktige for barnets utvikling
• Realistiske mål for barnets utvikling og læring
• Hvordan barnet kan ivaretas innenfor det ordinære barnehagetilbudet.
• Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling
• Omfang av den spesialpedagogiske hjelpen

Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende, men er en rådgivende uttalelse til den som skal fatte vedtaket. Dersom den sakkyndige vurderingen ikke er tilstrekkelig tydelig til at styrer kan fatte enkeltvedtak, skal styrer / Oppvekstadministrasjonen be PPT om en ytterligere presisering og konkretisering av sakkyndig vurdering.

Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal begrunnelsen vise hvorfor vedtaksmyndigheten mener at barnet likevel får et tilbud som oppfyller retten etter Barnehagelovens § 31.

Hvis den sakkyndige vurderingen er grundig og barnets behov vurderes å være stabilt, kan det tenkes at en sakkyndig vurdering kan gjelde for mer enn ett år. Styrer har ansvar for å be om ny vurdering dersom det skjer endringer. Foresatte kan på eget initiativ be om det.

Enkeltvedtak

Virksomhetsområde barnehage har ansvaret for å fatte enkeltvedtak i kommunale og private  barnehager. Enkeltvedtak sendes foresatte og kopi lagres i barnets tilretteleggingsmappe i Vigilo 

Vedtak om spesialpedagogisk hjelp er et enkeltvedtak og skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Det stilles bestemte krav til saksbehandling og utforming av enkeltvedtak.

Dersom det foreligger en sakkyndig vurdering som konkluderer med at barnet ikke nyttiggjør seg tilpasset tilbud og har behov for spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelovens § 31, skal det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Vedtaket skal fattes umiddelbart etter at sakkyndig vurdering foreligger.

Det gjøres oppmerksom på følgende:

• Foresatte skal varsles og gi sitt samtykke før vedtak fattes. Det er tilstrekkelig at den av foreldrene som barnet bor fast sammen med samtykker når det gjelder den sakkyndige utredningen. Har foreldrene delt juridisk foreldreansvar, må imidlertid begge samtykke til at barnet skal få spesialpedagogisk hjelp. Dersom foreldrene ikke samtykker, må barnehagen i stedet forsøke å tilrettelegge for barnet så godt det lar seg gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet.
• Enkeltvedtak skal være skriftlig og begrunnet. Dette gjelder både positivt og negativt enkeltvedtak.
• Enkeltvedtaket skal beskrive innhold, omfang og organisering av hjelpen. Dersom tilbudet gis utenfor gruppens ramme, skal det beskrives nærmere i vedtaket. Avviket skal være tydelig beskrevet og begrunnet.
• I tillegg kan det beskrives hvordan barnet får tilrettelagt tilbud i det ordinære tilbudet. Det må da gå klart fram at dette ikke er en del av selve enkeltvedtaket.
• Individuell tiltaksplan skal utarbeides i samarbeid med foresatte.
• Det skal gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og nærmere fremgangsmåte, samt retten til å se dokumenter.
• Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen, skal det særskilt begrunnes i vedtaket, barnehageloven § 35. Det skal gå klart fram at tilbudet blir vurdert som likeverdig, og at barnet vil nyttiggjøre seg den spesialpedagogiske hjelpen.

Enkeltvedtaket har ulike funksjoner.Det skal

• gi faglig veiledning.
• være et saks- og kommunikasjonsdokument i den kommunale forvaltning.
• være et informasjons- og rettsikkerhetsdokument for foresatte.
• være et saksdokument i behandling av klage, eventuelt på flere nivå i forvaltningen.

Dette innebærer at vedtaket må oppfylle formelle krav og være faglig begrunnet. Det må også være skrevet på en slik måte at det er forståelig for de aktuelle målgruppene.

Enkeltvedtaket kan sendes foresatte eller overleveres til foresatte personlig. Samtidig skal det gjennomgås med foresatte hva vedtaket innebærer. Det vil da være mulig å oppklare evt. misforståelser.

Arbeid etter vedtak

Oppgaver

• Barnehage utarbeider individuell tiltaksplan (ITP). PPT kan veilede og bistå ved behov.
• Barnehagen utarbeider halvårig evaluering av ITP.

Ansvar

Styrer / pedagogisk leder / barnehagelærer

Dokumentasjon

• Individuell tiltaksplan (ITP)
• Halvårig evaluering

Individuell tiltaksplan (ITP)

For barn som gjennom enkeltvedtak har fått rett til spesialpedagogisk hjelp, skal det utarbeides en individuell tiltaksplan (ITP).

Enkeltvedtaket setter rammen for den hjelpen barnet skal ha. ITP skal være en operasjonalisering av det som er fastsatt i enkeltvedtaket. ITP er ikke en del av enkeltvedtaket, men bygger på det som er fastsatt i enkeltvedtaket og skal være et arbeidsverktøy for barnehagen.

Barnehagen skal ha et tett samarbeid med foresatte slik at de er godt kjent med innholdet i planen.

ITP skal vise:

• Beskrivelse av barnet: Barnets sterke sider og barnets vansker
• Beskrivelse av samarbeid med foresatte og andre
• Læringsmål
• Arbeidsmåter og organisering
• Andre kommentarer/særlige forhold

Evaluering

Barnehageloven § 32 sier at det en gang i året skal utarbeides en skriftlig oversikt for alle barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Rapporten skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen som barnet har fått, og en vurdering av utviklingen til barnet. Det er en forutsetning at vurderingen skal skje fortløpende gjennom hele året. Trondheim kommune vurderer at ordning med halvårsrapport opprettholdes for å sikre grundig evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen og en vurdering av om barnet fortsatt skal ha spesialpedagogisk hjelp.

Halvårsrapporten skal sendes foresatte og PPT.  

Evalueringen skal ha med:

• Hvordan barnets læring/utvikling har vært med tanke på oppsatte mål i ITP. Er målene nådd/ikke nådd?
• Er målene fortsatt relevante eller er det behov for endringer?
• Har iverksatte tiltak effekt?
• Hvordan skal arbeidet legges opp videre? Justeringer.
• Oversikt over områder for den spesialpedagogiske hjelpen
• Vurdering av barnets utvikling og utbytte barnet får av den spesialpedagogiske hjelpen.
• Vurdering av den spesialpedagogiske hjelpen. Bør noe endres?
• Vurdering av om barnet fortsatt har behov for spesialpedagogisk hjelp
• Vurdering av behov for gjentatt henvising til PP-tjenesten for ny sakkyndig vurdering

Foresatte må samtykke før det sendes ny henvisning til PP-tjenesten.

Saksgang ressurstildeling

Denne oversikten viser hvem som skal sende de ulike brev/skjema, hvem som er mottaker, hvem som skal ha kopi, og ulike frister.

Oppgave	Sendes fra - til	Frist
Tildeling av spesialpedagogiske ressurser.	Økonomitjenesten	Tildelte midler videreføres til nytt budsjettår. For endring i tildeling sendes melding fra barnehagene (SP2) fortløpende gjennom året
Klagebehandling private bhg, ressurstildeling jf. § 5-7 og jamfør Barnehageloven § 13	Barnehageeier/styrer - Virksomhetsområde barnehage behandler klagen, oversender eventuelt til formannskapet	Fortløpende

Skyss

I noen tilfeller vil det være nødvendig med skyss for at barnet kan benytte seg av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. I disse tilfellene har barnet rett på gratis skyss.

“Dersom skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss. Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn” jf. Barnehageloven § 36 Rett til skyss for barn med spesialpedagogisk hjelp.

Nødvendige behov foreligger når foreldre/foresatte har vesentlig større byrder knyttet til skyss enn andre som har barn i barnehage. Dette vil typisk være i de tilfellene hvor hjelpen gis langt fra hjemmet, eller at barnet transporteres mellom barnehagen og et annet sted hvor barnet mottar hjelpen.

Også barn med rett til tegnspråkopplæring har tilsvarende rett til skyss, tilsyn og reisefølge (barnehagelovens § 38)

Foreldre finner søknadsskjema på Trondheim kommunes nettside.

Søknaden sendes Oppvekstadministrasjonen. De behandler og svarer på søknaden med kopi til barnehagen.

Svarbrevet er å se som et vedtak med klagerett. Barnehagen trenger ikke fatte vedtak i tillegg som tidligere.

Det er barnehagen som bestiller skyss i henhold til Trondheim kommunes innkjøpsavtaler og følger opp kontakten med taxiselskapet.

Barn med nedsatt funksjonsevne

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud (Barnehageloven §37). Det er foreldre, i samarbeid med barnehagen, som søker om individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet til barnet. Nedsatt funksjonsevne må dokumenteres.

Tilretteleggingen kan gjøres innenfor barnehagens rammer- og/eller med hjelp fra kommunen. I tilfeller der tilretteleggingen ikke kan gjøres innenfor barnehagens rammer, er det barnehagen som melder til kommunen hvilket hjelpebehov de trenger støtte til.

Foreldre finner lenke til søknad på Trondheim kommunes nettside, og får hjelp av barnehagen til å fylle ut

Kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten at foreldrene samtykker i dette. Kommunen kan heller ikke dele opplysninger om barnet med andre instanser. Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om tilrettelegging.

Hva skjer videre?

Kommunen har ansvar for å fatte enkeltvedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet. Vedtaket skal inneholde tidsrom for tilretteleggingen, hva som ligger til grunn for tilretteleggingen og hvordan tilretteleggingen skal skje.

Avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foreldrene har etter forvaltningsloven klagerett på enkeltvedtaket. Det er barnehagen som har ansvar for at tilretteleggingen gis i tråd med enkeltvedtaket.

Overganger

Overgang barnehage - skole

Overgang fra barneskole til ungdomsskole

Det skal skapes trygge rammer for både elever og foresatte i overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Sikre kvaliteten på tjenesten med hensyn til tidsaspekt og enkeltelevers spesielle behov (dette kan få konsekvenser for kommende års tilsettinger og skolens bygningsmasse).

Gjelder for skoler og barne og familietjenesten.

Generell overgang

Når	Hva	Ansvarlig	Kommentar (evt. lenker)
1 år før skolestart	Barneskolen informerer ungdomsskolen om elever med spesielle behov, særskilt norsk og tospråklig fagopplæring. Rektor på ungdomsskolen må vurdere om opplæringen kan være innenfor det ordinære tilbudet og om det skal utprøves tiltak før det henvises om sakkyndig vurdering.	Rektor barneskolen   Rektor ungdomsskole
Høst 1 år før skolestart	Samarbeid barneskole/ungdomsskole Overføring av relevante elevopplysninger	Ungdomsskolerektoren tar initiativet	Ansatte fra begge skoleslag deltar.
Januar	Enkeltvedtak om skoleplassering	Rektor ungdomsskolen
April	Foreldremøte på barneskolen der ungdomsskolen deltar. (Rektor/rådgiver) Info om ungdomsskolen	Rektor barneskolen Rektor ungdomsskolen
April	Plassering av elever i basisgrupper m.m.	Rektor ungdomsskolen	Se skolens interne rutiner
Mai/juni	7. klasseelever drar på besøk på ungdomsskolen. Sakkyndig vurdering skal foreligge innen 1. juni året eleven begynner på ungdomsskolen.	Rektor ungdomsskolen PPT
Høst etter skolestart	Foreldremøte for elever/foresatte	Rektor u. skole

Overgang for elever med vedvarende behov

Når	Hva	Ansvarlig	Kommentar (evt. lenker)
2 år før skolestart	Barneskolen melder overgang for elever med vedvarende behov.	Rektor barneskole	Sendes mottakende ungdomsskole.
2 år før skolestart	Første møte mellom BFT og rektorer ved avgivende og mottakende skole. *Er skolen fysisk i stand til å ta imot aktuelle elever? * Hvis bygningsmessige endringer; hva skal til? * Spesielle krav til faglig kompetanse avklares. Nødvendig med nye tilsettinger? * Hvis det må søkes til annen, egnet skole; hvilken bør velges?	Rektor ungdomsskole	Alternative tilbud diskuteres.
	Møte foreldre, skole og BFT.	Rektor ungdomsskole	Alternative tilbud diskuteres.

Alternativ 1, eleven starter på nærskole

Når	Hva	Ansvarlig	Kommentar (evt. lenker)
2 år før skolestart	Behov for eventuell ombygging meldes til Kommunedirektørens fagstab.	Rektor ungdomsskole	Oppvekstadministrasjonen tar kontakt med Trondheim eiendom.
Vår før skolestart	Planlegging av innhold og organisering av opplæringa.	Rektor ungdomsskole	I samarbeid med barneskolen BFT og foreldre

Alternativ 2, behov for plass ved byomfattende tilbud

Rutine for melding av behov og tilbud om plass for elever ved byomfattende tilbud.

Overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring

Det skal skapes trygge rammer for elevene og sikre kvaliteten ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring.

Gjelder for skoler og barne- og familietjenester.

Skole

Skole

Elever i grunnskolen skal ha et forsvarlig opplæringstilbud. Dette opplæringstilbudet skal være likeverdig. Det betyr at de elevene som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, kan ha rett på spesialundervisning. Spesialundervisningen skal legges opp slik at den sammen med det ordinære opplegget gir et likeverdig opplæringstilbud.

Vurderingen av tilfredsstillende utbytte er en skjønnsmessig vurdering. Det skal foreligge en grundig kartlegging av den ordinære opplæringen, jfr §5-4 Det er avgjørende hvilke organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak skolen har satt i verk eller kan sette i verk innenfor den ordinære opplæringen. Det betyr at elevens sitt utbytte avhenger blant annet av skolens evne og mulighet til å tilpasse opplæringen, jfr §1-3 og §5-4

Det er først når skolen har oppfylt lovens bestemmelse om ordinær opplæring at PPT skal vurdere om den enkelte eleven utover dette har behov for spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1.

Rektor har ansvar for arbeidet på egen enhet er i tråd med håndboken

Bekymring

• Personalet og/eller foresatte er bekymret for elevens utvikling.
• Oppgaver
• Vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Avdekke behov og iverksette tiltak individuelt- og systemnivå.
• Samarbeid med foresatte.
• Ansvar
• Kontaktlærer
• Dokumentasjon
• Underveis vurdering, foresatte holdes orientert.
• Hvordan vurdere elevenes utbytte av opplæringen.
• TPO/evaluering av tiltak

Bekymringene forsterkes

Bekymringene forsterket, tiltakene i skolen har ikke ført til endring

Oppgaver

• Avklare behov
• Drøft tiltak, jfr§5,4
• Vurdere organisering og andre tiltak på systemnivå.
• Vurdere intensive fagkurs.

Evaluering

Ansvar

Kontaktlærer
Trinnmøte/arbeidslaget.

Dokumentasjon

TPO Mål – tiltak - evaluering av tiltak.
Melding til spesialpedagogisk rådgiver og rektor.

Benytt pedagogisk rapport som verktøy.

Pedagogisk rapport

Den pedagogiske rapporten skal beskrive elevens ferdigheter, kunnskaper og utviklingsmuligheter (både det eleven mestrer og ikke mestrer) ut fra:

• Undersøkelser og vurderinger: jfr §5,4
• Beskrivelse av eleven
• Hvilke tiltak har vært iverksatt?
• Hvordan har disse tiltakene fungert?
• Elevens utbytte av opplæringstilbudet i K06. Kan man ved å se på arbeidsmåter, organisering, materiell, læremidler og hjelpemidler gjøre endringer innenfor eksisterende rammer som kan bidra til økt utbytte av opplæringstilbudet?
• Er det forhold rundt eleven som kan forårsake eller forsterke vanskene. Har vanskene sammenheng med læringsmiljø, relasjon til medelever og eller voksne?
• Er det rutiner eller organisatoriske løsninger som bidrar til å forsterke problemene?
• Beskrivelse av skolens tilpasninger for eleven (kompetanse, rammebetingelser, holdninger)
• Forslag til videre tiltak
• Lærernes vurdering av behov for avvik fra læreplanen
• Andre forhold

Dersom den pedagogiske rapporten er mangelfull med tanke på overnevnte punkter, kan fagleder PPT be skolen om utdypende vurdering.

Utvikling ikke som forventet

Oppgaver

• Skolen kartlegger det som er aktuelt. Ansvar: Kontaktlærer
• Omorganisering av ressurser/styrking. Ansvar: Spesial- og sosialpedagogisk team.
• Avklare behov for veiledning, videre utredning eller annen type bistand fra PPT før eventuelt henvisning. Ansvar: Rektor.

Dokumentasjon

Oppsummering etter utredning og vurdering gjennomført av skolen med konklusjon og forslag til tiltak som gjøres kjent for foreldrene/foresatte.
TPO
Saken drøftes med rektor og spesialpedagogisk rådgiver.

Bistand fra PPT

Ppt bistår i henhold til §5,4

Oppgaver:

• Skolen informerer foreldre/foresatte og innhenter samtykke. Ansvar: Skolen
• Bekymringen drøftes i Fagteam eller direkte med kontaktperson i PPT. Ansvar: Skolen
• Veiledning med tanke på kartlegginger og tiltak. Individ og systemperspektiv, med inntil tre konsultasjoner. Ansvar: PPT

Dokumentasjon

Dokumentasjon ivaretas av skolen.

PPT oppretter ikke sak og dokumenterer derfor ikke, kun egne arbeidsnotater.

Ved behov for bistand på systemnivå utover 3 konsultasjoner, benyttes skjema BFT - Henvisning PPT systemsak.

Bekymring forsterkes

Skolen/foresatte/PPT har fortsatt bekymringer – ser lite positiv utvikling

Oppgaver

• Vurdere om eleven nyttiggjør seg ordinær opplæring. Ansvar: Rektor, kontaktlærer, fagteam.
• Hvis ikke, henvisning til PPT om sakkyndig vurdering. Ansvar: Kontaktlærer i samarbeid med spesialpedagogisk rådgiver/rektor.
• Henvisning gås igjennom og kvalitetssikres før den sendes. Ansvar: Rektor. Kan drøftes med kontaktperson i PPT.
• Rektor har ansvaret for å be om sakkyndig vurdering fra PPT. Henvisning rettes til PPT i den bydelen barnet/ungdommen bor. Foresatte samtykker til sakkyndig vurdering ved å signere henvisningen. Skolen skal utarbeide en pedagogisk rapport som skal følge henvisningen. Ansvar:
• Foresatte kan på eget initiativ ta kontakt med PPT og be om bistand. Skolen skal også i slike tilfeller utarbeide en pedagogisk rapport.
• Henvisningsarbeidet skal skje i nært samarbeid med skole, eleven og foresatte.
• Ved endring eller nye behov tar skolen kontakt med saksbehandler PPT.

Dokumentasjon:

• TPO og underveisvurdering.
• Pedagogisk rapport
• Henvisning til BFT med beskrivelse av behovet for bistand, samt angivelse av lovverk.
• Henvisning etter opplæringsloven vurderes og følges opp av PPT.

Skjema for henvisning til BFT/PPT

Sakkyndig vurdering

PPT er sakkyndig instans og skal på bakgrunn av henvisning foreta sakkyndig vurdering. PPT utreder ved behov og innhenter nødvendig dokumentasjon/vurdering fra andre instanser.

PPT er faglig uavhengig. Kommunen/skolen/foresatte kan ikke instruere om hva som skal være konklusjonen i den sakkyndige vurderingen. Den sakkyndige vurderingen skal utarbeides i samarbeid med foresatte og skolen. PPT har ansvar for at den sakkyndige vurderingen foreligger slik at enkeltvedtak kan fattes innen 3 måneder etter henvisning.

Før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal det være utarbeidet en sakkyndig vurdering som greier ut og tar standpunkt til

• eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
• lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktig for opplæringa
• realistiske opplæringsmål for eleven sett i forholdet til kompetansemålene i Kunnskapsløftet
• om en kan hjelpe på de vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet
• hvilken opplæring som gir et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud

Vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud som bør gis.

Den sakkyndige vurderingen har to hovedelementer: Utredning og tilråding. Den skal munne ut i en skriftlig rapport fra PPT til skolen. Den skriftlige rapporten skal tilfredsstille de innholdsmessige kravene i § 5-3 første og annet ledd.

Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende for kommunen, men er en rådgivende uttalelse til den som skal fatte vedtaket.

Rektor skal vurdere om den sakkyndige vurderingen er så tydelig med hensyn til innhold, omfang og organisering at

• rektor kan legge den til grunn for å fatte vedtak om spesialundervisning
• lærerne kan legge den til grunn for utarbeiding av den individuelle opplæringsplanen

Dersom sakkyndig vurdering ikke oppfyller lovens krav om utredning av de særskilte behovene til eleven, samt behovet for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud som skal gis, skal rektor be PPT om en ytterligere presisering og konkretisering. Dette gjelder spesielt med tanke på utbytte innenfor det ordinære tilbudet og realistiske opplæringsmål sett i sammenheng med kompetansemålene i Kunnskapsløftet og om behovet krever avvik fra disse.

Sakkyndig vurdering kan konkludere med at eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og dermed ikke tilrå spesialundervisning.

Hvis den sakkyndige vurderingen er grundig og barnets behov vurderes å være stabilt, kan det tenkes at en sakkyndig vurdering kan gjelde for mer enn ett år. Rektor har ansvar for å be om ny vurdering dersom det skjer endringer. Foresatte kan på eget initiativ be om ny vurdering.

Enkeltvedtak

Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak og skal behandles etter reglene i forvaltningsloven.

Vedtaket skal fattes umiddelbart etter at sakkyndig vurdering foreligger.

Det gjøres oppmerksom på følgende:

• Foresatte skal varsles før vedtak fattes og gis anledning til å uttale seg
• Enkeltvedtak skal være skriftlig og begrunnet.
• Enkeltvedtaket skal beskrive innhold, omfang og organisering av opplæringen. Dersom tilbudet gis utenfor klassens/gruppens ramme, skal det beskrives nærmere i vedtaket. Avviket skal være tydelig beskrevet og begrunnet. Det samme gjelder dersom eleven skal ha avvik fra kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Omfanget skal beskrives på en slik måte at det ikke er til hinder for en hensiktsmessig og fleksibel utnyttelse av ressursene. Omfanget angis i årstimer (et unntak kan være elever som har atferdsvansker).
• I tillegg kan det beskrives hvordan eleven får tilpasset opplæring i det ordinære tilbudet. Det må da gå klart fram at dette ikke er en del av selve enkeltvedtaket.

Velges ulike organiseringer, bør det spesifiseres hvor mye tid som brukes med pedagog/spesialpedagog eller assistent.

• IOP skal ikke være en del av vedtaket eller vedlegg til vedtaket.
• Det skal gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og nærmere fremgangsmåte, samt retten til å se dokumenter.
• Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen, skal det særskilt begrunnes i vedtaket. Det skal gå klart fram at tilbudet som blir gitt, er likeverdig og at eleven vil nyttiggjøre seg dette.

Enkeltvedtaket har ulike funksjoner. Det skal:

• gi faglig veiledning
• være et saks- og kommunikasjonsdokument i den kommunale forvaltning
• være et informasjons- og rettsikkerhetsdokument for foresatte
• være et saksdokument i behandling av klage, eventuelt på flere nivå i forvaltningen.

Dette innebærer at vedtaket må oppfylle formelle krav og være faglig begrunnet. Det må også være skrevet på en slik måte at det er forståelig for de aktuelle målgruppene.

Enkeltvedtaket kan sendes foresatte eller overleveres til foresatte personlig. Samtidig skal det gjennomgås med foresatte hva vedtaket innebærer. Det vil da være mulig å oppklare evt. misforståelser.

Når foresatte/elev ber om å få vurdert behovet for spesialundervisning, må skolen henvise saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering, og det må fattes et enkeltvedtak om spesialundervisning. Enkeltvedtaket kan være at det skal gis spesialundervisning, eller at det gis avslag. Skolens plikt til å henvise saken til PP-tjenesten er den samme enten foresatte/eleven har krevd undersøkelse, eller om de har krevd sakkyndig vurdering.

Arbeid etter vedtak

Skolen utarbeider IOP.

For elever som gjennom enkeltvedtak har fått rett til spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP).

Enkeltvedtaket setter rammen for den opplæringen eleven skal ha. IOP- en skal være en operasjonalisering av det som er fastsatt i enkeltvedtaket. IOP- en er ikke en del av enkeltvedtaket, men bygger på det som er fastsatt i enkeltvedtaket og skal være et arbeidsverktøy for skolen/lærerne i samarbeid med eleven og foreldre/foresatte.

Det anbefales at skolen har et tett samarbeid med foreldrene slik at de er godt kjent med innholdet i planen.

IOP skal omhandle:

• Opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfatter den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringen, læreplanene for fag og fag- og timefordelingen.
• Den individuelle opplæringsplanen (IOP) omfatter de fagene/områdene hvor eleven skal ha spesialundervisning. For øvrig følger eleven de ordinære læreplanene for fag. Der eleven følger læreplanene for fag fullt ut, vil IOP-en omhandle organisering, bruk av særskilt kompetanse og/eller særskilte hjelpemidler.

IOP skal vise:

• oppsummering av innhold i enkeltvedtaket
• mål for opplæringen
• innhold/tiltak i opplæringen
• hvordan opplæringen skal gjennomføres /organiseres / arbeidsmåter
• vurderingsformer
• andre kommentarer/særlige forhold

Den individuelle opplæringsplanen kan ha en gyldighet på inntil ett år.

PPT kan veilede og bistå ved behov.

Ansvar: Kontaktlærer/spesialpedagogisk rådgiver

Dokumentasjon: IOP

Evaluering av IOP

Skolen utarbeider årsrapport

Det er et krav i opplæringsloven § 5-5 annet ledd at det årlig skal utarbeides en rapport for alle elever med spesialundervisning og IOP. Rapporten skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen som eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven. Det er imidlertid en forutsetning at vurdering skal skje fortløpende gjennom hele året. Se forskrift til opplæringsloven om vurdering, kap.3.

Rapporten skal sendes foresatte. Som en del av kvalitetssikringen av feltet, gjennomgår Oppvekstadministrasjonen årlig inntil 2 saker på hver skole (IOP, vedtak, sakkyndig vurdering og rapport), evaluerer og melder tilbake til skolen. Dette er avtalt med Statsforvalteren i Trøndelag.

Årsrapporten skal ha med:

• Oversikt over den opplæringen eleven har fått
• Vurdering av elevens utvikling
• Vurdering av arbeidsmetoder og organisering
• Vurdering av om at eleven fortsatt har behov for spesialundervisning
• Vurdering av behov for gjentatt henvising for ny sakkyndig vurdering

Foresatte/eleven må samtykke før det sendes ny henvisning til PP-tjenesten.

Dersom vurderingen viser at elevens behov for spesialundervisning er endret, skal IOP revideres. Ved større endringer skal nytt vedtak fattes. Årsrapporten skal i slike tilfeller, sammen med annen informasjon til eleven/foresatte, fungere som et forhåndsvarsel, jfr. Forvaltningsloven § 16. Forhåndsvarslingen skal også gjelde i de tilfeller hvor PPT, etter spørsmål fra skolen og/eller foresatte/eleven, vurderer at eleven ikke lenger har behov for spesialundervisning.

Ansvar: Rektor/spesialpedagogisk rådgiver/saksbehandler PPT

Dokumentasjon: Halvårsvurdering/underveisvurdering. Årsrapport.

Finansiering av spesialundervisning

Finansiering av tilpasset opplæring med spesialundervisning:

Kommunale skoler:

Skolens budsjett

Økonomisk ramme til tilpasset opplæring med spesialundervisning ligger i det årlige budsjettet som skolene får medio januar hvert år.

Toppfinansiering

I tillegg til dette, kan skolene søke om en toppfinansiering dersom de har elever som kommer inn under kategorimodellen for elever med store, omfattende og vedvarende behov. Hvilke elever dette er, avgjøres i et samarbeid mellom Oppvekstadministrasjonen og skolen. Skolen får en toppfinansiering pr elev avhengig av kategori.

Her finner du kriteriene for tildeling

Sikringsmidler

For elever i kategori 3 som på grunn av utagering, er en fare for seg sjøl, medelever, voksne og/eller utstyr/inventar, kan skolen søke Oppvekstadministrasjonen om ekstra midler for sikring. Midlene tildeles for inntil ett år.

BFT/PPT

1. PPT er sakkyndig instans.
2. Sakkyndig vurdering utformes i nært samarbeid mellom foresatte/barn, PPT og barnehage/skole. Sakkyndig vurdering utarbeides slik at enkeltvedtak kan fattes innen tre måneder etter henvisning.
3. Sakkyndig vurdering kan gis for en 1-4-årsperiode.
4. PPT skal utarbeide ny sakkyndig vurdering dersom det er nødvendig etter evaluering av barnets/elevens helhetlige situasjon og/eller styrer/rektor ber om det.
5. PPT sørger for nødvendig utredning i de tilfellene det er behov for supplerende kompetanse.
6. PPT kan ved behov delta i utformingen av de individuelle opplæringsplanene.
7. Leder PPT har ansvar for å oversende sakkyndig vurdering for barn som ikke går i barnehage til Oppvekstadministrasjonen for eventuelle vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
8. Leder PPT har ansvaret for at PPT har rutiner som beskriver ansvars- og arbeidsfordelingen og at disse følges opp og blir evaluert.

PPT bistår barnehagen/skolen i systemrettet arbeid innen det spesialpedagogiske feltet.

Maler og skjema

De fleste maler finner du i vårt oppvekstadministrative system, Vigilo nå. Maler som fortsatt ligger i Elements, kan brukes av kommunale enheter. 

Private enkan laste ned malene på lenkene under:

Behov for sakkyndig vurdering

Mal for henvisninger til utredning i Pedagogisk-psykologisk tjeneste er i Vigilo.

Barnehage

• Samtykke til enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp 
• Samtykke til kontakt med spesialpedagogisk team og PPT
• Søknad om barnehageskyss (norsk)
• Søknad om barnehageskyss (engelsk)
• Barnehageskyss - barnehagens bestillingsskjema
• Samtykke til overføring av informasjon også i pdf format
• Melding om behov for tilrettelegging (foreldreskjema, norsk)
• Melding om behov for tilrettelegging (foreldreskjema, engelsk)

Skole

Du finner oppdaterte maler i Vigilos tilretteleggingsmappe.

Tekniske hjelpemidler: Enheter i Trondheim kommune har egen rutine i sitt kvalitetssystem, private enheter bes ta kontakt med PPT i Barne- og familietjenesten i bydelen.

Lover og referanser

Opplæringslova kapittel 11
Barnehageloven kapittel VII §§ 31-38
Barneloven § 32
Forvaltningsloven kap. IV-VI
Folketrygdloven § 10-7
Veileder til spesialpedagogisk hjelp
Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging
Barn og elever med nedsatt hørsel
Opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Barn og unge med habiliteringsbehov – Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand
Utdanningsdirektoratet (Udir)
Kunnskapsdepartementet
Statsforvalteren i Trøndelag - Individuell tilrettelegging