Lage privat reguleringsplan

Lage privat reguleringsplan

Veiledning i utarbeidelse av privat reguleringsplan i Trondheim kommune.

Innhold

Veilederen har som formål å gi en god planprosess. Maler, veiledninger og krav for utarbeidelse av reguleringsplan er gjengitt i punktene under.

NB: Alle dokumenter som sendes kommunen, må lagres i formatet PDF/A for å ivareta kopierbar tekst og bilder. Størrelsen på dokumenter må søkes redusert mest mulig.

Adresse for innsending av dokumenter til kommunen er (maks. 25 Mb per e-post).

Oppstart

Samarbeid om private reguleringsplaner (ansvar: Privat forslagsstiller, kommune)


Trondheim kommune ønsker å bidra til at private planforslag blir utarbeidet i samsvar med lovverket. Det er også viktig at de får en tilstrekkelig planfaglig kvalitet, at offentlige interesser blir klarlagt tidlig i planprosessen og at tredjepartsinteresser blir ivaretatt på en riktig måte.  Godt samarbeid mellom partene er sentralt for å få til en god planprosess.

Private tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer ifølge plan- og bygningslovens § 12-3. De har også rett til å få kommunens behandling av, og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget.

Alle planforslag skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt rammer og retningslinjer som gjelder for området, pbl § 4-2.

Reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige, og reguleringsforslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og områdereguleringer. Ved vesentlig avvik gjelder kravene i pbl § 4.2, andre ledd.

Dersom det er stillstand i prosessen med å utarbeide en reguleringsplan i mer enn 6 måneder, vil saken avsluttes og planomrisset som ligger i kommunens kartløsning, fjernes. Det vil bli gitt skriftlig beskjed før saken avsluttes. Eventuell ny henvendelse i saken etter dette registreres som ny sak.

Formøte

Byplankontoret anbefaler å alltid avholde et formøte mellom byplankontoret  og plankonsulent for å gi foreløpig veiledning om premissgrunnlag, planprosess eller for å drøfte planidéen. Formøte er ikke gebyrbelagt og det er ikke spesielle krav til materiale som må sendes inn. I mindre komplekse saker kan det vurderes å avholde oppstartsmøte uten formøte.

Planinitiativ (ansvar: Privat forslagsstiller)
Før planarbeidet formaliseres, bør plankonsulent ha klargjort sin planidé og samlet relevante opplysninger om situasjonen. 

Når den formelle planprosessen skal starte, må plankonsulent sende et planinitiativ til kommunen. Krav til materiale for planinitiativ finnes i forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven av 01.01.2018

Opplysninger om gjeldende planer og kommunens øvrige veiledere og normer finnes på Byplankontorets internettside og i kommunens kartløsning som viser gjeldende arealplaner. Opplysninger kan også fås på Bytorget.

I kommunens kartløsning finnes opplysninger om kommuneplanens arealdel, gjeldende reguleringsplaner, aktsomhetskart for kulturminner, aktsomhetskart for flomfare og havstigning, skolekretser, grunnforhold, viltkart, naturtyper, vegtyper, støysoner og universell utforming.

Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan for hele kommunen som viser ønsket arealbruk og fastsetter hvilke områder som kan bygges ut. 

I de kommunale veiledere finnes blant annet illustrasjonsveileder, veileder for arkitektur og byform, veileder for plan- og byggesaker i Midtbyen, parkeringsveileder og uteromsveileder.

Her finner du spesifikke temaplaner i kommunen.

Gatebruksplan for Midtbyen og trafikksikkerhetsplan finner du her.

Eiendomskart med nabolister må bestilles via nettsiden Infoland.

Oppstartsmøte (ansvar: Privat forslagsstiller, kommune)
Plankonsulenten må anmode planmyndigheten om oppstartsmøte, med "Mal for anmodning om oppstartsmøte" som tilgjengelig lenger ned på siden. Planideen må være tilstrekkelig beskrevet og dokumentert i et planinitiativ. Forslag til tema for ROS-analyse må angis.

Kommunen vil normalt ta kontakt innen to uker etter at anmodningen er mottatt.

Oppstartsmøtet holdes med kommunens administrasjon, byplankontoret. Forslagsstilleren legger fram  planspørsmålet til planmyndigheten i møte. Kommunen gir råd om hvordan planen bør utarbeides og kan bistå i planarbeidet. Det vises til pbl § 12-8, 2.og 3. ledd

Dersom det er uenighet på vesentlige punkter i oppstartsmøtet om det videre planarbeidet, kan forslagsstilleren kreve at planspørsmålet behandles politisk. Byplankontoret kan også avgjøre at planspørsmålet i mer prinsipielle saker legges fram for politisk behandling.

På møtet vil følgende være tema:

  • Forholdet til kommunens arealpolitikk
  • Føringer for det videre planarbeidet
  • Planprosess og eventuelt behov for planprogram og konsekvensutredning, samt risiko- og sårbarhetsanalyse
  • Samrådsprosess og medvirkningsprosess
  • Øvrig samarbeidsbehov mellom kommunen og forslagsstiller, for eksempel utbyggingsavtale
  • Om det bør behandles byggesak samtidig med plansaken
  • Tidsplan for behandling
  • Utredningskrav
  • Om behandlingsgebyr og om gebyrreglement kan fravikes

Hvor omfattende råd som kan gis, vil avhenge av omfanget og kvaliteten på det innsendte materialet.

Kommunen skriver tilbakemeldingsbrev etter møtet så raskt som mulig.

Mal for anmodning om oppstartsmøte (odt)

Mal for anmodning om oppstartsmøte (pdf)

Veileder for Risiko- og sårbarhetsanalyse

Planskisse

Varsle planoppstart, samråd og medvirkning (høre planprogram) (ansvar: Privat forslagsstiller)

Plankonsulenten skal kunngjøre igangsetting av planarbeidet med annonse i Adresseavisen og varsle berørte parter i brev. Annonse og varslingsbrev skal inneholde:

  • Opplysninger om hvor planinitiativet og referatet fra oppstartsmøtet er tilgjengelig for publikum. For private planforslag må dette være på et lett tilgjengelig og søkbart nettsted hos plankonsulenten.
  • Et planomriss på kart med tydelige navn og stedsangivelse.
  • En kort beskrivelse av hensikten med planarbeidet. Varslingsbrevet skal i tillegg inneholde informasjon om planarbeidet kan få vesentlige virkninger utenfor området, planlagt bebyggelse og planstatus.
  • Plankonsulentens navn og adresse samt en frist på minst tre uker for å sende inn innspill til planarbeidet
  • Hvis planforslag skal presenteres på et informasjonsmøte, skal det varsles om sted og tid for dette møtet.
  • Om kommunen har avgjort i oppstartsmøte at planen ikke skal konsekvensutredes ifølge forskrift, skal dette fremgå.

Hvis kommunen har avgjort i oppstartsmøte at det skal utarbeides planprogram for konsekvensutredning, skal det samtidig med varsel om igangsetting, kunngjøres offentlig utleggelse og høring av dette. 

Høringsfrist for planprogram er 6 uker.

Disse skal varsles

  • Registrerte grunneiere, festere og så langt mulig andre rettighetshavere og berørte naboer.
  • Relevante statlige og regionale myndigheter og interesseorganisasjoner.
  • Trøndelag fylkeskommune og Statsforvalteren skal alltid varsles.

Ved varsel om oppstart skal det sendes kopi av varslingsbrev med vedlegg, adresseliste, lenke til nettstedet for publisering av varselet og annonse med dato til Trondheim kommune, byplankontoret. Byplankontoret kunngjør lenken til varslingssiden på våre nettsider.

Dersom det går lang tid mellom varsel om oppstart av planarbeidet og innsending av komplett planforslag, må det vurderes om det er behov for å varsle grunneiere/festere og naboer på nytt eller orientere om status for planarbeidet. 

Maler for kunngjøringsannonse

Mal for kunngjøringsannonse og varslingsbrev (pdf)

Mal for kunngjøringsannonse og varslingsbrev (odt)

Adresselister

Adresseliste for plansaker (odt) og Adresseliste for plansaker (pdf)

Samarbeidet med berørte interesser i en plansak, legges opp av plankonsulenten som avtalt i oppstartsmøtet. Hensikten er å få saken tilstrekkelig belyst slik at reguleringsforslaget kan tas opp til behandling.

Målet med samrådet er å:

  1. Innhente relevante opplysninger fra forskjellige fagmyndigheter. Dette bør fortrinnsvis gjøres før planarbeidet settes i gang. Det vises til kommunens sjekkliste for plansaker i denne veilederen.
  2. Finne det løsningsalternativet som er mest mulig konfliktfritt og omforent når det gjelder ulike miljø- og samfunnsinteresser.
  3. Kunne beskrive relevante virkninger av planforslaget for miljø og samfunn.

I store kompliserte plansaker, der utfordrende temaer er kjente, anbefales det at plankonsulenten tar møter med de aktuelle partene, enten enkeltvis eller i grupper. Møtedeltakerne bør få planmaterialet på forhånd for å kunne stille forberedt på møte. Byplankontoret, som planmyndighet, skal delta på møtene.

Plankonsulent skriver møtereferat fra alle møter, som sendes til deltakerne for eventuell korrektur og som legges ved saken ved innsending.

Prosessen for medvirkning fra befolkningen legges også opp av plankonsulenten, avhengig av planforslagets virkninger både innenfor planområdet og for omgivelsene rundt. I mer omfattende saker kan det arrangeres informasjonsmøte, eventuelt i form av en uformell åpen kontordag. Byplankontoret bør være til stede om ikke annet er bestemt.

I de saker der barnas representant i plansaker tilrår det, skal det organiseres en egen medvirkningsprosess med barn og unge, hvor kommunens barnerepresentant skal bistå.

Planprogram

Utarbeide og fastsette planprogram (ansvar: privat forslagsstiller, kommune)

For planforslag som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides planprogram, jamfør plan- og bygningsloven §§ 12-9 og 4-1

Plankonsulent utarbeider forslag til planprogram i samsvar med krav i forskrift, og retningslinjer i tilbakemelding etter oppstartsmøte. Det bør avklares i oppstartsmøte hvordan høringen skal legges opp, og hvordan det skal samarbeides om planprogrammet.

Plankonsulent legger forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn og sender det på høring til berørte private organisasjoner og til relevante regionale og statlige myndigheter, eventuelt til kommunale enheter dersom dette er avtalt i oppstartsmøtet.

Høring og offentlig ettersyn av planprogrammet skal alltid gjøres samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet, det vil si kunngjøring i Adresseavisen og varsel med brev til berørte parter og myndigheter med henvisning til nettside.

I planprogrammet foreslås det hvilke alternativer som skal utredes, hvilke tema som skal utredes, hvilke formelle krav som skal stilles til konsekvensutredningene og hvordan medvirkningen skal skje.

Planprogram med høringsuttalelser sendes kommunen. Saken skal alltid inneholde et sammendrag av høringsuttalelser og forslagsstillers kommentarer til uttalelsene.

Kommunen fastsetter planprogrammet, enten i administrativ eller politisk behandling. Fastsettingen kan ikke påklages. Fastsetting av planprogram i saker med/uten konsekvensutredning er gebyrbelagt. Se Trondheim kommunes gebyrregulativ.

Mal for planprogram:

Mal for planprogram i odt

Mal for planprogram i pdf

Komplett planforslag

Kart- og bestemmelsesmøte (ansvar: privat forslagsstiller, kommune)

Før det sendes inn komplett planforslag skal det avholdes et kart- og bestemmelsesmøte der plankonsulenten og byplankontoret deltar. Målet med møtet er å luke ut tekniske og juridiske feil eller uklarheter i plankart og bestemmelser.

Kart- og bestemmelsesmøte bør avholdes ca. 2 uker før det sendes inn komplett planforslag. Videre må byplankontoret ha forslag til bestemmelser og plankartet minst 2 uker før kart- og bestemmelsesmøte for å kunne foreta en kvalitetssikring.

Plankartet skal teknisk godkjennes av kommunens geodataavdeling både på datateknisk struktur og utforming.

Det vises til kommunens veileder for framstilling og kontroll av digitalt plankart.

Adresse for innsending av digitalt plankart:  (skriv "plankartdata" i emneteksten):

Mal tegnforklaring:

Mal tegnforklaring i A1

Mal tegnforklaring i A3

Sende inn komplett planforslag (ansvar: Privat forslagsstiller)

Et planforslag skal tilfredsstille kravene til en reguleringsplan i plan- og bygningsloven § 12-1og bestemmelsene i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister(kart- og planforskriften) §§ 9 og 10.

Trondheim kommunes krav til framstilling og innhold av komplett planforslag følger under.

Komplett planforslag sendes til:

Maksimal mengde data pr. e-post er 25 Mb. Dokumenter skal ha pdf/a-format. Planbestemmelser og planbeskrivelse må også følge i Word-format.

Størrelsen på dokumenter må søkes redusert mest mulig.

Planforslag som ikke er komplett etter loven og til kravene under, kan ikke bli tatt opp til behandling før det er endret/supplert. Materialet skal være 100 % entydig og lett lesbart. Skrift må være minimum 10 pkt. Dokument merket med stjerne* er obligatoriske for alle saker, ellers etter avtale.

* Oversendelsesbrev

  • skal være tydelig merket med Komplett planforslag
  • skal være signert av plankonsulent
  • skal ha komplett liste over alle vedlegg

* Plankart

  • digital form i målestokk 1:1000
  • pdf-versjon i tråd med kart- og planforskriften, kapittel 3
  • skal være teknisk godkjent av Trondheim kommune og enhet for kart og arkitektur.

* Reguleringsbestemmelser

* Planbeskrivelse:

* Kopi av varslingsannonse og varslingsbrev

  • Annonse påført navn på avis og dato
  • Kopi av brev med adresseliste.

* Kopi av alle innkomne innspill etter varslings- og samrådsprosess, også møtereferat fra samrådsmøter

Bruk gjerne malen for merknadsbehandling for å registrere og samle alle innkomne innspill i saken.

* Oversiktskart

Med inntegnelse av plangrense, målestokk og tydelig påsatte navn.
Alle navn som benyttes i planbeskrivelsen skal være påført oversiktskartet.

* ROS-analyse

Krav i alle planer med utbygging. Klimatilpasning skal inngå i alle ROS-analyser, jf. Temaplan for klimatilpasning 2021-2025. 

* Illustrasjoner

Planforslaget skal illustreres i henhold til Trondheim kommunes illustrasjonsveileder for plansaker.

* Utredninger

Større utredningsrapporter som er en del av beslutningsgrunnlaget skal alltid ha et kort sammendrag med konklusjoner og beskrivelse av hva disse betyr for planen, og eventuelle forslag til avbøtende tiltak.

Det bør utarbeides en kort sammendragsrapport for større rapporter med konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser.

Planbeskrivelsen skal utarbeides med utgangspunkt i Reguleringsveileder fra Kommunal- og distriktsdepartementet (september 2022).

Aktuelle tema i en reguleringssak finnes i stikkordsoversikten i kommunens mal for planbeskrivelse (odt).

Reguleringsbestemmelsene skal utarbeides med utgangspunkt i kommunens mal, som er basert på nasjonal mal for reguleringsbestemmelser.(Regjeringen.no)

Supplering (ansvar: Privat forslagsstiller, kommune)

Når komplett planforslag er mottatt, vil byplankontoret sjekke om materialet er levert etter lovens krav, og i tråd med krav til komplett materiale avtalt i tilbakemeldingsbrevet.

Byplankontoret vil gi tilbakemelding på komplett planforslag. I tilbakemeldingen vil det fremgå om materiale er tilstrekkelig til å starte saksbehandlingen, eller om materiale må suppleres. Byplankontoret vil også vurdere om planforslaget holder nødvendig planfaglig kvalitet.

Tidsfrist for behandling stopper etter at dette brevet er sendt. Når planmaterialet vurderes som komplett i samsvar med loven, kan planforslaget tas opp til behandling.

Dersom planforslaget ikke kan anbefales godkjent lagt ut til offentlig ettersyn på grunn av for dårlig planfaglig kvalitet, kan det likevel behandles dersom planmaterialet er komplett.

Plankonsulent vil få beskjed om en eventuell anbefaling om avvisning før saken fremmes til behandling, og byplankontoret kan da tilby veiledning med sikte på å komme fram til en løsning som kan anbefales. Dersom saken skal drøftes videre, må det avtales ny behandlingsfrist. Plankonsulent må gi byplankontoret snarlig beskjed om det er ønskelig å drøfte planforslaget videre.

Forslagsstiller har likevel rett til å få lagt fram sitt komplette forslag for behandling dersom det ikke er vesentlig i strid med overordnet plan. Dersom byutviklingsutvalget avviser å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn kan planforslaget legges fram for bystyret som kan avgjøre om saken likevel skal legges ut til offentlig ettersyn.

Behandling

Vedtak om høring og utlegging til offentlig ettersyn (ansvar: Kommune)

Når innsendt planforslag er komplett og konklusjonen er avklart, skriver byplankontoret et fagnotat for behandling av saken fram til offentlig ettersyn. 

Dersom det foreslås endringer av det innsendte planforslaget, tas det kontakt med plankonsulent for å komme fram til enighet om forslaget. Dersom det ikke oppnås enighet vil byplankontoret anbefale å legge fram saken med negativ innstilling eller eventuelt fremme et alternativt planforslag. Det betyr at plankonsulentens plan avvises. Før byplankontoret fremmer et alternativt forslag, skal plankonsulent ha anledning til å uttale seg om dette. Uttalelsen vil bli referert i fagnotatet.

Ved politisk behandling gir byplankontoret en anbefaling til byrådet. Det er byrådet som legger saken fram med innstilling til politisk behandling i byutviklingsutvalget. Det vil som regel være en politisk behandling av planforslaget når:

  • planforslaget anbefales avvist
  • planforslaget har store samfunnsmessige konsekvenser
  • planforslaget er vesentlig i strid med overordnede planer og prinsipper
  • det er stor allmenn interesse for saken

For øvrig behandles saken administrativt av byplansjefen med delegert myndighet.

Høring (ansvar: kommune)

Byplankontoret legger saken ut til offentlig ettersyn og sender den på høring.

Lovpålagt frist for merknad er minimum 6 uker.

Statsforvalteren og fylkeskommunen skal alltid ha reguleringssaker til høring. Øvrige statlige og regionale myndigheter og interesseorganisasjoner får oversendt saken etter behov.

Innsigelse til planforslaget fra overordnet myndighet skal være sendt inn innen høringsfristen.

Kommunale enheter får vedtaket til orientering.

Øvrige berørte parter får også tilsendt høringsbrev.

Kommunens nettside for kunngjøring av arealplaner

Vurdering av merknader (ansvar: Privat forslagsstiller, kommune)

Etter at høringsfristen er utløpt, tar byplankontoret stilling til om innkomne merknader bør føre til endringer av planforslaget.

Plankonsulent gis normalt anledning til å kommentere merknadene og selv foreslå endringer av planen.

Dersom det foreligger innsigelse i samsvar med plan- og bygningslovens § 5-4, vil byplankontoret forsøke å finne løsning med innsigelsesmyndigheten. Plankonsulent og/eller forslagsstiller skal ikke delta på møte med innsigelsesmyndigheten, men kan bidra med å endre/supplere materialet slik at innsigelsen kan løses. 

Dersom kommunen fremmer et planforslag som plankonsulent/forslagsstiller er uenig i, gis det anledning til å komme med merknad til forslaget.

Dersom planen endres vesentlig som følge av merknader, må den legges ut til nytt offentlig ettersyn. Dersom endringene gjelder kun enkelte berørte parter, kan det være tilstrekkelig å gi disse partene anledning til å uttale seg om forslaget innen en frist (begrenset høring).

Endring av plankart før sluttbehandling (ansvar: Privat forslagsstiller, kommune)

Kommunen produserer plankartet for sluttbehandling. Plankonsulent må sende inn eventuelt endret plankart og endrede SOSI-filer før plankartet kan produseres.

Vedtak om godkjenning (ansvar: kommune)

Byplankontoret vurderer saken og gir en anbefaling til vedtak i et fagnotat som sendes over til byrådsavdeling for byutvikling. Fagnotatet er offentlig og kan ses på kommunens postlister når det er sendt. 

Byrådet behandler reguleringsforslaget på bakgrunn av byplankontorets fagnotat og legger saken fram med innstilling til byutviklingsutvalget.

Byutviklingsutvalget behandler saken og vedtar innstilling til bystyret. 

Bystyret vedtar planen.

Dersom det foreligger en uløst innsigelse, og bystyret likevel vedtar planforslaget, må planen gjennom formell mekling hos Statsforvalteren. Dersom man ikke kommer fram til en løsning hos Statsforvalteren, vil saken bli endelig avgjort i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Bystyret kan avvise saken. Bystyret kan også vedta endringer. Dersom endringene er omfattende, må saken legges ut på nytt offentlig ettersyn.

Kunngjøring og klage (ansvar: kommune)

Kommunen kunngjør reguleringsvedtaket, varsler berørte parter om vedtaket og opplyser om klageadgang og klagefrist. 

Alle reguleringsvedtak kan påklages. Klagefrist er 3 uker etter kunngjøring.

Eventuell klage på reguleringsvedtak behandles først administrativt i kommunen. Dersom klagen ikke tas til følge,  oversendes den Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Kommunens nettside for kunngjøring av arealplaner

Endring av reguleringsplan

Endring av reguleringsplan (ansvar: Privat forslagsstiller, kommune)

For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeidelse av ny plan, jf. PBL § 12-14.

Endringer som i liten grad påvirker gjennomføring av planen for øvrig, ikke går ut over hovedrammene i planen og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder, kan normalt vedtas på delegasjon.

Det er ikke krav om å avholde oppstartsmøte eller til å kunngjøre og varsle oppstart, men dette anbefales dersom det er tvil om endringen kan følge forenklet behandling. Det må fremgå av varslingen at kommunen vil vurdere forenklet behandling.

Planmaterialet som kreves sendt inn avhenger av de foreslåtte endringene og avtales i den enkelte sak. Minstekravet vil vanligvis være plankart og/eller reguleringsbestemmelser og en beskrivelse. Beskrivelsen skal inneholde en oversikt og redegjørelse av de ønskede endringene, en beskrivelse av behovet for endringene og konsekvensene av disse. Det skal også redegjøres for om endringene er innenfor rammene av PBL § 12-14

Endring av planer er omfattet av kravet om ROS-analyse dersom det legges til rette for utbygging. Det må derfor vurderes om det skal lages en ny eller en revidert ROS-analyse som en del av planmaterialet.

Før det treffes vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg.

Gebyr

Betale gebyr (ansvar: Privat forslagsstiller)

Dersom ikke annet er avtalt, skal forslagsstiller betale behandlingsgebyr for behandling av private planforslag etter Trondheim kommunes gebyrreglement for saksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Det er gebyr for avholdt oppstartsmøte og på behandling av alle planforslag, også forslag til reguleringsendringer. For behandling av planprogram og konsekvensutredninger er det et tilleggsgebyr. 

Se forøvrig gebyrforskriften

I oppstartsmøte kan det avtales om andre enn tiltakshaver skal betale gebyret, eller om gebyrreglene skal fravikes helt eller delvis.

Det kan også søkes om reduksjon.

Gebyrkrav blir sendt ut etter oppstartsmøte og etter første vedtak.

Veiledere

Trondheim kommunes veiledere for arealplanlegging
Barnetråkk i Trondheim kommune

Etablere grunnlagsdata for planlegging av barnetråkk

Regelverk

Lov og forskrift
Nasjonal produktspesifikasjon

Miljøverndepartementet har vedtatt et mer detaljert regelverk for hvordan planene skal utformes og presenteres i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister.

Departementets veiledere

Utfyllende informasjon om utforming av arealplaner finnes i Miljøverndepartementets veiledningsmateriell:

Trondheim kommune kommer inn under lovens krav om digitalt planregister. Kommunen krever at digital utgave av plankartet i private reguleringsforslag skal være teknisk godkjent av enhet for kart og arkitektur før planforslaget regnes som komplett innsendt.

Andre veiledere

Kontaktinformasjon

Kontakt for veilederen:

Sist oppdatert: 13.11.2024

Fant du det du lette etter?