- Mangler du evnen til å grue deg til ting?

- Ja, i hvert fall før jeg sier ja. De som er nærmest meg vil nok si at jeg burde ha gruet meg litt mer, eller i alle fall tenkt meg litt mer om. Jeg tenker ofte “Oi, dette ser spennende ut. Dette har jeg lyst til å prøve”.

Lofottorsken i akvarium

Kanskje var det derfor han debuterte på kirkeorgelet under en gudstjeneste i Selbu kirke, allerede som 12-åring. Kanskje var det derfor han noen år etter det spilte ‘Lofottorsken’ med trompeten nede i et akvarium. Merkelig nok takket han nei da han i 8. eller 9. klasse, fikk tilbud om å spille på orgelet i Nidarosdomen.

- Litt rart det, kanskje, ja. Jeg torde ikke. Det var litt lettere å gjøre det i Selbu.

Trompetisten, pianisten, organisten, sangeren og fiolinisten som fikk musikkstipend i Selbu i 2002, lever ut musikken gjennom ungene nå. Både han og kona gikk på musikklinja på videregående. Nå har han ikke så mye tid til å spille selv lenger. Kanskje tar han det igjen senere.

Den dagen vi treffer ham, har Hegge akkurat vært i Vår Frue kirke og markert 70-årsdagen til Dag Aakre, Trondheims første gateprest. En mann som gjennom flere tiår har arbeidet for mennesker i sårbare livssituasjoner. Som byråd for sosiale tjenester, kjenner Espen Agøy Hegge seg litt igjen i samfunnsoppdraget.

Menneskeverd og nestekjærlighet

- Byråd, du fikk lyst til å prøve det også?

- Ja, for en fantastisk mulighet til å være med å påvirke. Og det er ikke noe byrådsområde jeg heller ville ha hatt. Jeg har alltid vært spesielt opptatt av menneskeverd og nestekjærlighet. Det var det som brakte meg inn i politikken som 17-åring, og det er det som er drivkraften. Noen trenger hjelp og støtte for å leve likeverdige liv som alle andre. Gjennom politikken, og som byråd for sosiale tjenester, møter jeg ofte folk som trenger at andre stiller opp for dem. Enten det er hjelp til å finne seg bolig, eller til å komme seg over kneika fordi man har fått seg en knekk. Noen har også livslangt behov for hjelp og støtte.

Noen må ha et tydelig engasjement for at alle innbyggere skal kunne leve gode liv, tenker Espen. Han tror ikke det skjer av seg selv om ansvaret overlates til markedet eller til hver enkelt.

Å skaffe boliger til alle, tror han vil bli en av de store utfordringene i årene framover. Det å ha nok boliger, og riktige boliger til forskjellige grupper av innbyggere. Og når leieprisene går opp, fører det til at de som greide seg sånn akkurat, ikke greier seg lenger.

- Når det er dyrt med strøm, mat og det meste, så vil jo de som er utsatt på en eller annen måte, merke det enda mer.

Han er også opptatt av å finne gode løsninger innen psykisk helse. Stadig flere rapporterer at de ikke har god psykisk helse, og kanskje må man tenke nytt på hvordan folk skal behandles. Espen er ikke sikker på at alle må til Distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for å få behandling.

Litt bekymret

Byråden tror vi trenger mer universelle ordninger, mer lavterskeltilbud, sånn at folk kan komme og få pratet med noen.

- Det er ikke sikkert du trenger en psykolog i et halvår, men det å få komme og prate med noen som vet hva de snakker om, og som kan hjelpe deg – om det da er en time eller to eller tre – så kan jo det være nok til at folk får hodet over vannet, greier å stå i arbeid, og har litt mer overskudd.

Han ble en av tidenes yngste fylkesledere i Kristelig Folkeparti (KrF) i 2009, og to år tidligere leder av Trondheim KrF. I 2007 ble han også valgt inn i bystyret i Trondheim. Han var egentlig ikke så opptatt av å bli politiker, men var engasjert i hvordan kommunen, fylket og landet ble drevet. Nestekjærlighetstanken er sterk hos Espen. Alle mennesker er like mye verd. Derfor må vi gjøre noe for de vi har rundt oss. Akkurat nå er han litt bekymret for retningen samfunnet er på vei.

- Jeg tror mye handler om at vi som samfunn ikke greier å være der for hverandre. Før i tida så hadde man liksom litt oversikt over hvordan det gikk med naboene fordi vi pratet sammen. Vi kjente hverandre litt. Vi møttes på en gatefest eller dugnad. Nå er vi mye mer isolert, og det skaper mer ensomhet og mer psykisk uhelse. Vi er ikke like mye til stede i livene til hverandre lenger.

Til stede for folket

- Hvilke av dine egenskaper tenker du er din største styrke som politiker?

- Jeg skulle til å si kreativitet, men tør ikke. Da får jeg vel kritikk, ler han.

- Men jeg føler at jeg er ganske god på å stille spørsmål til hvordan ting alltid har vært gjort. Det å se litt nye løsninger og kanskje gå litt andre veier. Det trenger ikke være riktig bare fordi det alltid har vært sånn. Vi bør ikke akseptere vedtatte sannheter uten å forstå hva som ligger bak.

Espen tenker at det er en egenskap som tjener ham godt i rollen som byråd. Her skal han ikke være administrator eller bedriftsleder. Har skal han peke ut retning og være strategisk og overordnet.

- Da er jeg helt nødt til å forstå driverne og hva som ligger under, stille de riktige spørsmålene og følge opp det.

Hans store mål og ambisjon som trondheimspolitiker, er at Trondheim skal bli en enda bedre by å bo i for alle grupper av mennesker.

- Jeg håper at vi får ordnet tilrettelagte boliger for alle som trenger det, og at vi får til en god dialog og et godt samarbeid med innbyggerne våre. Når folk henvender seg til kommunen, må de få hjelp av kommunen, ikke bli satt på vent eller videresendt til et annet kontor. Kommunen skal være til stede for dem som trenger hjelp og støtte. Ikke minst må vi få bort ventelistene innen psykisk helse. Vi må gi folk mer hjelp på lavterskelnivå, slik at vi kan frigjøre ressurser i spesialisthelsetjenesten til de som trenger mer og langvarig hjelp.

- Heftig krysspress

Trondheim kommune er den største arbeidsgiveren nord for Dovre. Espen er opptatt av at de mange ansatte i kommunen skal lykkes i jobbene sine. Da trengs det gode og riktige prioriteringer.

- Veldig mange ansatte står jo i et heftig krysspress. Fra debattene i bystyret får de høre at kommunen skal levere de beste tjenestene og oppfylle alle behov. Og så står de i hverdagen og snakker med pårørende og innbyggere som ikke føler at de får den hjelpen de trenger. Da har jeg som byråd et ansvar for å si noe om hva som skal være standarden. Hva skal vi gjøre mer av, og hva skal plukkes vekk.

Han ønsker å bidra til å ta av noe av krysspresset. Kvalitetsheving må skje ut fra en tydelig prioritering av hva vi skal gjøre mer av og hva vi kan gjøre mindre av.

- Kommunens penger kommer i stor grad fra staten, og vi må finne ut hvordan vi løser oppgavene våre med den pengesekken vi har. Så må vi kommunisere målene våre til de ansatte, tjenestemottakere og pårørende, og tillate oss å være fornøyde når vi når de målene, samtidig som vi ser på hvordan vi kan gjøre ting bedre.

Trives godt i Trondheim

Også i privatlivet må Espen gjøre sterke prioriteringer. Jobben krever sitt, og Espen er opptatt av å prioritere familien. Han giftet seg da han var 19 år med Marit Oddrun. De hadde vært kjærester siden de var 15. Espen flyttet fra Selbu da han begynte på videregående skole. I dag føler han seg som trondhjemmer, men slekt og røtter har han rundt Neas dalføre.

- Jeg trives jo i rolige Selbu også, men setter veldig pris på bylivet med kort vei til butikker, kino, teater, kulturtilbud og mye annet. For ikke å snakke om jobbmulighetene som er langt større i en by som Trondheim.

Skulle han ha vært trondheimsguide for en time, ville han startet i Bymarka. Kanskje gått opp på Geitfjellet. Han liker godt å vandre i marka sammen med andre, og samtidig få andre omgivelser enn asfalt og høye hus. Oppe i høyden i Bymarka får han også et overblikk som han trives godt med.

- Det er alltid en fordel å få litt overblikk.

Kanskje er det nettopp der oppe, med utsikt over hele Trondheim, at samfunnsoppdraget blir aller tydeligst. Enten han navigerer på skogsstier eller i kommunale budsjetter, er målet det samme: Å se hele byen, og sørge for at veien videre blir litt tryggere for alle. At ingen faller utenfor.