Som da han for fem år siden kjørte en gammel Saab, 98-modell, tur-retur Roma. Han fikk flere advarsler før turen, men Kjetil hadde selvsagt en plan B.

“The crazy Norwegian”

Den gamle Saaben var godt forsikret, slik at forsikringen ville dekke eventuell transport hjem. Selv kunne han bare hoppe på et tog.

- Da jeg kjørte langs Comosjøen, på vei sørover, hørte jeg at det ble mye støy. Det viste seg at det var en sveis på eksosanlegget som hadde gått opp.

Kjetil og Saaben endte opp ved et lite lokalt verksted, en ren familiebedrift. Der ble de tatt godt hånd om, både bil og fører.

- Der sto far og sønn og mekket bil. Kona til sønnen ble sendt av gårde for å skaffe rør, mens den 80 år gamle mora serverte meg kaffe og croissanter. Etter to timer var eksosanlegget fikset. De ville ha hundre euro for jobben. Da jeg kjørte ut på veien, sto hele familien og vinket til “the crazy Norwegian”, forteller medlemmet i “Gammelsaabens venner”.

Han har ikke alltid vært like heldig med utenlandsturene sine. Da han var i begynnelsen av 20-årene, skulle han og kjæresten til Gran Canaria for å feire forlovelsen. De hadde bestemt dato og alt.

- Men så fant jeg et mye bedre tilbud til Tenerife, som var noen tusenlapper billigere. Vi var jo studenter den gangen og hadde ikke så god råd. Problemet var bare at avreisen til Tenerife viste seg å være på en annen dato, så vi kom til flyplassen et døgn for sent. Da følte jeg meg rimelig smart.

Finansbyråd med gåsehud

- Hva er det modigste du har gjort. 

- Det må være da jeg takket ja til å bli finansbyråd i juni 2024. Da hadde jeg vært politisk pensjonist i 12–13 år og hadde aldri hatt et folkevalgt verv i Trondheim før. Selv om det er barndomsbyen min, var det politiske miljøet ukjent for meg, og kommunens økonomi var i en veldig vanskelig situasjon. Jeg husker jeg hadde gåsehud da jeg ble introdusert, fordi oppgaven føltes så enormt stor. Å kaste seg ut i byrådslivet er nok det modigste jeg har gjort. Å kjøre en gammel Saab til Roma føltes mye tryggere.

Det var Kristian Dahlberg Hauge som ringte og spurte om han kunne tenke seg stillingen som finansbyråd. Da jobbet Kjetil i Fremm Rådgivning. Før det hadde han jobbet i blant annet Rørosbanken, Hegra Sparebank, Røros Bryggeri og Slettum Bil. I tre år var han også næringssjef i Røros kommune.

- Jeg bestemte meg raskt for å si ja til å bli byråd. Når man har et brennende samfunnsengasjement, skal det mye til for å takke nei til en jobb hvor du kan bruke all din tid på å utgjøre en forskjell. 

Fra Venstre til Høyre

Den politiske karrieren startet i Trondheim. Kjetil vokste opp i Fossegrenda og gikk på Nidarvoll og Sunnland skole. Allerede i tredje eller fjerde klasse ble han engasjert i miljøsaken, og han var veldig fascinert av Frederic Hauge i Bellona. Han meldte seg inn i Unge Venstre som 14-åring, og rett som det var signerte han leserinnlegg i Adresseavisen. I et av innleggene gikk han til angrep på Bengt Eidem. Det handlet om EU og frihandelsavtalen. To år senere var Kjetil og Eidem sammen på et informasjonsmøte i Selbu, begge som Høyre-folk.

- Ja, jeg meldte meg ut av Venstre dagen før jeg fylte 18. Jeg følte at partiet hadde en litt for stor trang til å detaljstyre hverdagen til folk. Dråpen ble en sak i Sør-Trøndelag Venstre om fritt skolevalg.

Kjetil og en partikollega ville ha fritt skolevalg, men resten av styret stemte det ned. Da fikk Kjetil nok.

- Innlegget mitt mot Bengt Eidem er vel ikke blant mine stolteste øyeblikk, men jeg var engasjert da. Det skal jeg ha. I dag er Bengt en av mine nærmeste samarbeidspartnere i politikken.

Idrett og frivillighet

Kjetil har ikke alltid like lett for å skjule engasjementet sitt. Det gjelder også på håndballbanen. Siden han var liten har han holdt på med håndball, og etter at han la opp som spiller som 17-åring, har han engasjert seg på trenersida.

- De fleste oppfatter meg nok som en veldig rolig og behersket person, men i en håndballhall kommer både engasjementet og temperamentet mitt tydelig frem. På godt og vondt, sikkert.

I dag er han som oftest å se i dress i rollen som byråd, men innerst inne går han helst i treningsklær.

- Eller i kjeledress under en bil, legger han til. 

Nå har han sluttet som håndballtrener og kommer helt sikkert til å savne det. Og han håper, med hånda på hjertet, at minstejenta tar opp håndballen igjen når hun er ferdig i militæret.

- Da skal jeg følge med fra tribunen, men etter livet i byrådet, kommer jeg nok til å engasjere meg i frivilligheten og i idretten igjen. Det er jeg helt sikker på.

Trives i lederroller

Til så lenge er han byrådsleder i Trondheim. Alt skjedde veldig fort da han ble det, og han innrømmer at han innimellom savner finansområdet og de flinke fagfolkene der. Likevel nølte han ikke veldig med å bli leder for byrådet.

- Det føltes helt naturlig å si ja. Jeg har aldri vært redd for å ta på meg ansvar. Det har jeg gjort helt siden jeg meldte meg til å arrangere klasseturer på ungdomsskolen. Og jeg har trivdes som byrådsleder fra dag én. Lederrollen tiltaler meg. Jeg fikk min første lederjobb som 22–23-åring da jeg ble avdelingsleder for et kundesenter i Lindorff Inkasso. Tror jeg motiveres av å få folk til å trekke i samme retning for å nå felles mål.

Han synes det er utrolig givende å få lede og utvikle barndomsbyen, og tror ikke han ville trivdes like godt som politiker på nasjonalt nivå. Det å kunne se at de politiske vedtakene og den daglige jobbingen faktisk flytter organisasjonen i en riktig retning, er hans største motivasjon.

Hvilke egenskaper hos deg er dine største styrker som politiker og leder?

- Jeg mener selv at jeg er god til å lytte, og dernest skille ut hva som er viktig for å bringe saker fremover. Og jeg opplever meg selv som handlekraftig og løsningsorientert. For meg handler det ikke om å markere egne standpunkt for så å bli nedstemt, men om å bygge flertall for å skape reell utvikling.

Sjonglerer to hatter

I byrådsmodellen må Kjetil balansere rollen som politisk leder og organisasjonsleder. Han håper å bli husket som en leder som så de ansatte og fikk organisasjonen til å fungere som et lag.

- Jeg ønsker at engasjementet skal flyte fritt, at de ansatte skal føle at de blir lyttet til og at de får brukt evnene sine. Vi må ha tydelige mål, kombinert med minimal detaljstyring. De ansatte må ha frihet til å løse oppgavene sine, sier den administrative delen av byrådslederen.

Han har et godt eksempel fra Ila skole. Skolen har gjennom mange år satset på bibliotek. Istedenfor å plassere urolige elever ved en pc, blir elevene sendt til biblioteket og en fantastisk bibliotekar. De har vært nødt til å satse på lesing og skriving, fordi det er en del av inkluderingen. Ila er mottaksskole og tar imot elever fra andre kulturer.

- Skolen har sett at et bibliotek var det rette for deres opplæring, og det er sånn vi må ha det. Bystyret kan ikke detaljstyre slike avgjørelser. De som eier utfordringene må bestemme sin vei. Da vi nylig delte ut skolemillionen, sendte vi ikke med en detaljert bruksanvisning, fordi skolene på Bratsberg, Singsaker eller Ila selv vet best hvor skoen trykker. Tillit og frihet må imidlertid gå hånd i hånd med ansvar. En leder i Trondheim kommune må levere på samfunnsoppdraget, men også holde budsjettene sine, ellers går det på bekostning av resten av fellesskapet.

Som politiker er Kjetils ambisjon å prioritere det viktigste først; at de svakeste brukerne og de som trenger kommunen mest – enten det er pleietrengende eldre eller barn i skoler og barnehager – får de tjenestene de har krav på.

- Og på sikt er det viktig at parlamentarismen fester seg ordentlig i kommunen. Der har vi et stykke å gå ennå.

En “ja, men…-by”

Kjetil er godt fornøyd med den jobben byrådet har gjort så langt, og han er ydmyk over å få lede byrådet i en så fantastisk by. Det er ikke mye han savner her, men han håper at Trondheim etterhvert vil bli en enda tydeligere ja-by.

- Vi er litt for mye “ja, men…-by” i dag. Byen har mye gründerskap, og vi har en svært spennende akse i NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital, men vi må sette teknologiutvikling og nyskaping enda mer på kartet. I stedet for å lokke folk hit, må vi gjøre Trondheim attraktiv på en sånn måte at folk kommer av seg selv.

Den dagen Kjetil er ferdig som byråd og eventuelt er ute etter en ny jobb, har vi et nytt forslag på B til ham: Byguide. Derfor spør vi ham hva han ville ha vist fram av Trondheim, hvis han fikk besøk av noen som aldri har vært her før.

- Da ville jeg holdt meg rundt Midtbyen. Jeg ville tatt med vedkommende opp til Kvilhaugen for å nyte utsikten over byen. Derfra ville vi gått ned Blussuvoldsbakken, tatt en tur bortom Kristiansten festning, gjennom skogen og parkområdet ved Pappenheim, ned til Bakklandet og så avsluttet på Torget. Det er dette som er det ekte Trondheim for meg…

- Er ikke dette arbeidsveien din?

- Jo, det stemmer. Jeg har en fantastisk arbeidsvei. Heldig som har den. Og jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag for å sette agendaen sammen med dyktige folk.