Trond Åm er byråd for byutvikling etter å ha vært det samme for kultur, idrett og fritid helt siden byrådenes morgen i Trondheim. Selv om kulturen ligger hans hjerte veldig nært, er han svært komfortabel med den nye byrådsposten. Vissheten om at han er en av dem som kan være med å flytte brikker i puslespillet Trondheim, er behagelig og inspirerende. 

- Jeg har alltid vært opptatt av byutvikling, og det å få jobbe med det her i Trondheim, er fantastisk. Byen vår har et stort potensial.

Fra Bergen til Bakklandet

Han kunne skarret på r’ene, men foreldrene - studentene - flyttet fra Bergen til Trondheim da han var ett og et halvt år gammel. Dermed ble han trønder, god som noen, og han trives godt i byen. Nå ser han områder som blant andre Nyhavna, Sluppen og Sorgenfri utvikle seg, og har stor tro på hva dette vil gjøre med byen.

- Det bygges mye i Trondheim nå, som vil prege byen vår i mange år framover. Det som skjer i Nyhavna, for eksempel, er utrolig viktig. Hvis vi lykkes der, vil Nyhavna bli en ny, kjempeattraktiv bydel i Trondheim.

50-åringen fra Bakklandet har nylig vært i Aarhus i Danmark, en by han er glad i, og fikk et innblikk i hvordan byutvikling kan endre en by i løpet av relativt kort tid.

- Jeg studerte i Aarhus i seks år, men har ikke vært der på 17 år. Siden da har byen forandret seg veldig og fått nesten 100.000 nye innbyggere. De har blant annet bygget ut havna, slik vi nå gjør med Nyhavna.

Irriterte seg inn i politikken

Da han bodde i Danmark, leste han norske aviser og irriterte seg over forhold i Norge han ikke kunne gjøre noe med. Da han kom hjem til Trondheim ble han aktiv i Venstre. Litt frustrert over at han ikke kunne gripe inn i den nasjonale politikken, ble det byutvikling i hjembyen som ble hans store politiske sak.

- Vi blir aldri ferdige med å utvikle en by, og Trondheim kan bli det vi vil at det skal bli. Men vi må bygge med kvalitet. Det er da vi styrker Trondheim som destinasjon.

- Hva tror du utlendinger og besøkende tenker om byen vår?
- Jeg tror mange ser på Trondheim som en sjarmerende og vakker by. Noen ser nok på den som en liten provinsby. De fleste synes nok klimaet er forferdelig, kan ikke tenke meg noe annet. Bortsett fra været, synes jeg Trondheim er perfekt. Det er korte avstander til alt. Du er nær marka uansett hvor du er. Og sjøen. Dette er også store og viktige kvaliteter for en by.

Som byråd for kultur, idrett og friluftsliv ble det mye arbeid på kveldstid og i helgene. Det er da mye av kulturen og frivilligheten virkelig våkner. Å skifte bydelsområde ble litt som å “slutte og byne”, en låt av Valkyrien Allstars, et band Trond har stor respekt for. 

- Ja, det er litt mindre på kveldstid nå, men det å være byråd er ganske altoppslukende. Fritid er ikke hva det var, innrømmer byråden.

En samarbeidets mann

Han har jo ikke alltid jobbet med byutvikling. Trond ville ut å oppdage verden. Ofret det stabile og sosiale for å bli kjent med det ukjente. Som 19-åring “dro han passet” og reiste ut. I et halvt år høstet han poteter og kastanjer sammen med nonnene utenfor den franske byen Laval. Ja, det var ikke det eneste han gjorde. Som vaktmesterassistent var oppgavene mange og varierte, men halvåret ble likevel langt. Det ble litt ensomt etterhvert.

- Sett i ettertid var det jo et aldri så lite eventyr og en svært lærerik opplevelse. Det var Cistercienser-nonner av den strenge sorten, så ingen uvedkommende fikk adgang til klosteret. Bortsett fra nonnene var det bare meg, pateren, en snekker og en gartner. Det ble litt trangt over tid.

Kanskje var det i potetåkeren på vestsiden av elva Mayenne han ble en samarbeidets mann. Han liker ikke å angripe andre som mener noe annet, men tenker at det er mulig å få til samarbeid uavhengig av mening og ståsted.

- Det politiske spillet er vanskelig. Det er mange forskjellige mennesker med mange forskjellige agendaer. Jeg tror vi alle tjener på å finne gode måter å samarbeide på.

- Hvilken av dine egenskaper er din største styrke i politikken?
- Jeg er ganske strategisk, og jeg vet at ting tar tid. Jeg er mer opptatt av å holde i en sak hele veien, enn i kortsiktig politisk gevinst. Jeg har lyst til å utgjøre en forskjell og bidra til endring. Og, jo, for å få til det tror jeg det er lurt å være “en samarbeidets mann”.

Slektsforskeren

Jeg har akkurat spurt ham hva som er det mest overraskende folk ikke vet om ham. Det kunne jo vært vaktmesterjobben i nonneklosteret…

- Vel, de fleste vet ingenting om meg, og det ingen vet, er det kanskje like greit at de ikke vet.

Men det finnes noe som mange av de som kjenner ham, heller ikke vet. Han har stort sett tidd stille om at han var på kurs som 13-åring. Alle de andre deltakerne var mer enn voksne.

- Jeg begynte å interessere meg for slektsgranskning allerede som barn. Fikk ei bok fra min mormor, der jeg kunne skrive inn slektsinfo. Jeg intervjuet besteforeldre mine, og ble bitt av basillen. Kurset var på Statsarkivet, og jeg skilte meg veldig ut, ja. 

Kona Heidrun kommer fra Østerrike. Trond har hjulpet henne med slektsgranskning i hjemlandet og i Tsjekkia, men enkelt har det ikke vært. En kombinasjon av strenge personvernlover, historiske administrative systemer og et tradisjonelt lukket byråkrati, gjør slektsgranskernes oppgave krevende i Østerrike.

- I den nye sesongen av svenskenes «Arvinge okänd» er det en episode om slektsgranskning i Østerrike…

- Er det det? Da må kanskje jeg og kona se det i kveld.

Under pandemien hentet han også fram frimerkesamlingen. Den fikk fornyet tillit. I tillegg er han veldig opptatt av språk, og spesielt grammatisk hunnkjønn. Et språklig minefelt for mange, men Trond er fornøyd så lenge det er sola som skinner, og ikke solen.

Roser kommunens fagfolk

Trond forsøker å holde hobbyene, og ikke minst slektsgranskningen, i sjakk. Han vet det tar mye tid, og tenker å utsette det til han er like gammel som de han var på kurs sammen med for snart 40 år siden. Fremfor å lete i det gamle, velger han å bygge nytt, og han gjør det sammen med flinke fagfolk i kommunen, som han selv sier.

- Vi har kjempedyktige ansatte som bryr seg om kommunen og byen. Da jeg tok fatt på jobben som byråd, fikk jeg et viktig råd fra Venstres tidligere partileder, Trine Skei Grande. Hun sa at jeg ikke måtte bli en lyspærebyråd, som løper etter alle småsaker. Det er viktig å være en strategisk leder som ikke blander seg inn i stort og smått. Det er det jeg prøver å være.

Kommer han for tett på, tror han det kan bidra til å skape utrygghet og handlingslammelse. Trond tror det er fornuftig med en viss distanse, men han har besøkt alle enhetene på byutviklingsområdet, og er godt fornøyd med det han har sett.

Så du tror alt dette - politisk samarbeid, gode strategier og flinke fagfolk - kan gi oss en enda bedre by å bo i?

- Vi må ta utgangspunkt i de kvalitetene vi har og være konkrete med målene vi setter oss. Det er ingen grunn til å stå med lua i hånda. Trondheim er en flott by, og vi har mange gode kvaliteter vi kan bygge videre på.

Trondheimsguiden Trond

Hva i Trondheim liker du å vise fram for besøkende?

- Da har jeg turen klar, insisterer Trond, som alltid tar med gjester på en tur i byen.

Det siste året har han gjerne begynt ved domkirka, går via det nye museet PoMo og videre over Verftsbrua til Solsiden. Her forteller han litt om den spennende historien til Trondheim Mekaniske Verksted, skipsindustrien og utviklingen av området. Videre går turen til Gråmølna. Et lite foredrag om Håkon Bleken, Arne E. Holm og kunstnerfellesskapet Gruppe 5, må påregnes. Turen avsluttes på eksotiske Svartlamon.

- Jeg synes den runden viser fram Trondheim på en fin og spennende måte, sier byutviklingsbyråden.

Kanskje må han legge til Nyhavna på runden om noen år?